Pasienter blir engstelige når de får pustebesvær. Forskerne er ikke enige om når teknologi er en god løsning for å følge med på utviklingen.

Teknologi hjelper kols-pasienter å bo hjemme

Kols-pasientene kan måle sin egen sykdom hjemme og slippe blålys og akuttur til sykehuset. Men forskerne er uenige om teknologien er bra for eldre med kols.

De opereres og sendes hjem fra sykehuset. Med seg har de teknologi slik at de kan overvåke kols-sykdommen sin fra dag til dag.

– Blir det forverring, kan fastlegen følge opp tidlig nok til at de slipper å bli lagt inn akutt på sykehuset, forteller Sverre Bergh.

Lenger hjemme

Forskningslederen på Sykehuset Innlandet leder et europeisk e-helseprosjekt, Smile. Planen er å støtte eldre med forskjellige sykdommer slik at de kan bo lenger hjemme. Løsningene fra prosjektet skal også hjelpe flere før de må på sykehus.

Bergh og kollegene i Norge tar for seg kols. – Vi samarbeider med flere kommuner som has pasienter som bor hjemme og bruker teknologi for å overvåke kols-sykdommen sin hjemme. De kan måle lungefunksjon, oksygenmetning i blodet, vekt og blodtrykk enten daglig eller ukentlig, forteller han.

– Resultatene sendes til en sikker server der helsepersonell i kommunen kan lese det av.

Sverre Bergh mener at dette er en veldig riktig måte å tenke på akkurat nå: Færre skal måtte på sykehus, flere skal kunne behandles hjemme, og flere skal kunne bo hjemme så lenge som mulig.

Teknologi skal hjelpe kols-pasientene med å bo lenger hjemme og med å få behandling før de trenger blålys til sykehuset, ifølge Sverre Bergh.

Gripe inn tidlig

– Dette gjør at vi kan skrive ut pasientene raskt etter operasjonen. Men det gjør også at vi kan gripe inn tidligere hvis pasienten er på vei til å bli syk hjemme, sier han.

– Med kols kan du få forverring. Får du det hjemme, så kan du starte opp tidlig nok med behandlingen til at fastlegen kan hjelpe i stedet for at du må legges inn akutt på sykehuset, ifølge Bergh.

Teknologien kan kombineres med informasjon til pasienten: En app som gir informasjon om sykdommen, tips om sosiale aktiviteter og hjelp med søvn. Ved kols er angst og søvnproblemer vanlig, og det er lett å være redd for å sove.

Vil la pasienten bestemme

Kanadiske forskere i Smile-prosjektet prøver å følge med på puls og EKG hele døgnet. I Norge er løsningen som det forskes på, å blåse i et apparat på bestemte tidspunkter.

En del av teknologien i helsevesenet er at teknologifirmaene lager noe som de synes er kult, og så vet vi ikke om det er det pasienten trenger.

Sverre Bergh

– I Danmark har de jobbet med tilsvarende i ti–femten år. De har rapporter på hva du sparer av sykehusbehandling. Det er en del av prosjektet vårt, også, men hovedsakelig er det å la pasienten være med på å bestemme hva som er god teknologi, sier Bergh til forskning.no.

Teknologi fordi den er kul

– En del av teknologien i helsevesenet er at teknologifirmaene lager noe som de synes er kult, og så vet vi ikke om det er det pasienten trenger. «Vi har en hammer. Hva skal vi slå på?» beskriver han.

– Det er en reell fare for at vi tar teknologi i bruk som vi ikke vet hverken om er kostnadsbesparende eller ressursbesparende. Så er det en del sykepleiere i kommunene som bruker tid til å passe på at utstyret funker.

Horisont Europa og Horisont 2020

Horisont Europa er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram, med et budsjett på 95,5 milliarder euro.

Programmet er det niende i rekken av EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer.

Det følger etter Horisont 2020, som varte fra 2014 og til og med 2020.

Målet er noe helt annet, sier Sverre Bergh: Det er å skape gode tjenester som pasienten er fornøyd med.

Han regner med at slik teknologi er spesielt godt egnet i Innlandet. Avstandene er store, og det er enda viktigere å bo hjemme når sykehuset er mange timer unna.

– Vil møte mennesker

Fra OsloMet møter han motstand. Kols-pasientene sliter med teknologi og vil møte mennesker, mener førsteamanuensis Heidi Jerpseth.

– Mange av pasientene med alvorlig kols er gamle og skrøpelige og synes det er vanskelig å forholde seg til teknologi. Så er det også mange som blir veldig engstelige når de får pustebesvær. Da er det mennesker de helst vil treffe. Det er de to tingene som taler imot å bruke velferdsteknologi på alvorlig kols, sier Jerpseth til forskning.no.

Alvorlig kols fører til mange sykehusinnleggelser. – Ofte får pasientene en forverring og trenger antibiotika og forstøverapparater, sier hun.

Kols-pasienter vil møte mennesker, og mange er gamle og skrøpelige og sliter med å forholde seg til teknologi, ifølge Heidi Jerpseth.

Positiv til å prøve

Heidi Jerpseth er med på at noen vil ha nytte av velferdsteknologi. – Det er en gruppe pasienter som har veldig mange reinnleggelser, og der er det verdt å prøve. Jeg er positiv til å prøve, særlig fordi mange av dem har det veldig vanskelig, sier hun.

– Pusten er livsnødvendig, og det å ikke puste oppleves forferdelig, slår Heidi Jerpseth fast.

Referanser:

Michael H. McGillion m.fl.: Beyond Wellness Monitoring: Continuous Multiparameter Remote Automated Monitoring of Patients. Canadian Journal of Cardiology, februar 2022, doi: 10.1016/j.cjca.2021.10.011

Klaus Phanareth, Lars Kayser m.fl.: Revealing the Nature of Chronic Obstructive Pulmonary Disease Using Self-tracking and Analysis of Contact Patterns: Longitudinal Study. Journal of Medical Internet Research, oktober 2021, doi: 10.2196/22567

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.

Powered by Labrador CMS