En tidligere WHO-rapport har anslått at det kan bli hele 10 millioner dødsfall i året på grunn av resistens i 2050 hvis vi ikke tar grep. Den nye studien understreker at vi allerede nå er mye nærmere det tallet enn vi så langt har trodd, mener forskerne.(Foto: Babul Hosen / Shutterstock / NTB)
Minst 1,2 millioner mennesker døde av antibiotikaresistens i 2019
Tallet kan være så høyt som 4,9 millioner, viser en stor studie. Det bør få helseministre til å sperre opp øynene, mener forskere.
Niklas AspNielsenJOURNALIST, VIDENSKAB.DK
Publisert
Antibiotikaresistens er en av en vår tids store trusler mot folkehelsen.
Nå viser en fersk studie i tidsskriftet The Lancet hvor ille det egentlig står til.
En gruppe forskere har regnet seg fram til at over 1,2 millioner mennesker døde som direkte følge av antibiotikaresistente infeksjoner i 2019. Tallet kan faktisk være så høyt som 4,9 millioner, mener forskerne.
– De nye dataene avslører omfanget av resistens og er et klart signal om at vi må handle nå for å bekjempe trusselen, advarer forsker og professor Chris Murray fra Institute for Health Metrics and Evaluation ved University of Washington.
Antibiotika er et av våre mest verdifulle legemidler. Før antibiotika var halsbetennelse og lungebetennelse livsfarlige sykdommer.
Men vi har i dag et stort overforbruk av antibiotika, og derfor har flere og flere bakterier blitt motstandsdyktige overfor en eller flere typer.
Ifølge professor Niels Frimodt-Møller sender den nye studien en klar melding:
– Dette er en ledende oppsummering av dødeligheten forbundet med antibiotikaresistens. Det er i hvert fall noe av det beste jeg har sett, og disse tallene kan forhåpentligvis være en øyeåpner for myndighetene i ulike land, sier professor Niels Frimodt-Møller ved Avdeling for Klinisk Mikrobiologi ved Rigshospitalet i København.
Hans Jørn Kolmos er enig:
– Det er den best dokumenterte studien av problemet så langt, og det bekrefter de dystre spådommene som har kommet tidligere. Det er et veldig alvorlig problem, sier Kolmos, som er professor i klinisk mikrobiologi ved Syddansk Universitet.
Tallet kan være høyere
Et helt nettverk av forskere og institusjoner har bidratt til studien. Bare listen av involverte som har samlet inn data, er to sider lang.
Resultatene dekker 204 land fra Europa til Afrika.
Forskerne har gjennomført en statistisk modellering av antibiotikaresistens i de 204 landene – også land uten data – ved hjelp av 471 millioner individuelle journaler.
De dataene har forskerne blant annet hentet fra systematisk litteraturgjennomgang, sykehussystemer, overvåkingssystemer og en rekke andre datakilder.
Det har gjort det mulig for forskerne å beregne antallet dødsfall på to måter:
Dødsfall forårsaket direkte av antibiotikaresistens – de som ikke ville ha funnet sted hvis man kunne ha behandlet infeksjonene med antibiotika.
Om antibiotikaresistens var forbundet til dødsfallet. Her er det imidlertid vanskeligere å fastslå direkte årsak.
– Det er veldig vanskelig å finne ut om man dør av infeksjonen eller noe annet. Folk som blir lagt inn med blodforgiftning, har som regel andre helseproblemer. Da er spørsmålet om man dør av den underliggende lidelsen eller blodforgiftningen, forklarer Niels Frimodt-Møller.
Annonse
– Men det er klart at infeksjonen bidrar, og derfor kan man ta med de tallene, fortsetter han.
Hvis man tar med indirekte dødsfall, kommer forskerne fram til at hele 4,9 millioner mennesker døde i 2019.
Luftveisinfeksjoner veier tungt
Luftveisinfeksjoner – som for eksempel lungebetennelse – er den største dødsårsaken knyttet til antibiotikaresistens.
Forskerne mener at luftveisinfeksjoner førte til mer enn 400.000 dødsfall i 2019 – og er forbundet med mer enn 1,5 millioner dødsfall.
Antibiotikaresistens
Genene til bakterier kan mutere slik at de tåler antibiotika
Resistente bakterier kan spre seg fra dyr til mennesker og fra menneske til menneske.
Forekomsten av multiresistente bakterier øker. Multiresistente bakterier er resistente overfor flere typer antibiotika.
Ser man på infeksjoner i blodet – som kan føre til den livstruende tilstanden sepsis – var antibiotikaresistens skyld i omkring 370.000 dødsfall og var forbundet med nesten 1,5 millioner dødsfall.
– Det er de mest sentrale infeksjonene i denne forbindelse, påpeker Kolmos.
Professoren merker seg at antibiotikaresistens også utgjør en trussel for små barn. Faktisk viser studien at omtrent hvert femte dødsfall relatert til antibiotikaresistens rammer barn under fem år.
– Barn bærer en del av den sykdomsbyrden, og det jo skremmende. Det er blant annet luftveisinfeksjoner de dør av, utdyper Kolmos.
Står dårlig til i Afrika
Problemet varierer mye fra region til region.
Annonse
I Nord-Europa har vi mer kontroll på bruken av antibiotika. Blant annet er behandlingen av infeksjoner mer målrettet.
I Afrika sør for Sahara fant forskerne hele 24 dødsfall per 100.000 innbyggere på grunn av antibiotikaresistens.
– Det kom som en overraskelse, og det er ganske tankevekkende. Dårlig økonomi og svake institusjoner gjør det vanskelig å ha en rasjonell antibiotikapolitikk og sørge for god nok hygiene, fortsetter Kolmos.
En av forutsetningene for å føre en fornuftig antibiotikapolitikk er adgang til mikrobiologisk diagnostikk, slik at man lynraskt kan fastslå hvordan sykdommen skal behandles, utdyper Kolmos.
– Uten slik diagnostikk må man behandle bredt, og da blir bakterier resistente. Dermed kommer man inn i en ond sirkel, for det som skaper resistensen, er jo overforbruket av antibiotika til både mennesker og dyr, legger han til.
Den store forskjellen på hvor resistente bakteriene er ulike steder i verden, skyldes en rekke ulike faktorer, blant annet sanitære forhold.
I mange land har adgangen til antibiotika blitt bedre med årene, også for den fattige delen av befolkningen. Men flere steder, blant annet i India, har man ikke noen streng reseptpolitikk, og det medfører et veldig stort forbruk av antibiotika.
Kvaliteten på legemidler kan også variere i fattigere land, og det er derfor vanskelig for helsepersonell å dosere medisinen riktig. Det kan føre til feildoseringer og gjentatte behandlinger, noe som kan gjøre bakteriene mer motstandsdyktige.
Søylediagrammet viser dødstall per 100.000 innbyggere i ulike regioner. Den mørke søylen viser dødsfall som er direkte relatert til antibiotikaresistens. I Sør-Asia estimerer forskerne at det var 22 dødsfall per 100.000 innbyggere. Også Øst-Europa ligger relativt høyt (den lysegrønne søylen).(Figur: Naghavi et al.)
Bruk for bedre data
Til tross for det omfattende datagrunnlaget påpeker flere forskere at det fortsatt mangler bedre data for flere land.
Og derfor bygger studien på en rekke antakelser; det kan du lese mer om helt nederst i artikkelen.
Forskerne som står bak studien, anerkjenner at det i en rekke fattige land har vært vanskelig å få utfyllende tall:
Annonse
– Vi fant alvorlige datahull i mange lavinntektsland noe som understreket et spesielt behov for å øke laboratoriekapasiteten og datainnsamlingen i de områdene, sier professor Christiane Dolecek fra Oxford University's Center for Tropical Medicine and Global Health.
– Med resistens som varierer så vesentlig fra land til land og region, er det avgjørende å forbedre innsamlingen av data for å spore resistensnivåer og utstyre klinikere og politikere med den informasjonen de trenger til å løse dette problemet.
Ifølge professor Frank Møller Aarestrup understreker den nye studien at antibiotikaresistens er et stort og voksende problem; en slags langsom tsunami som kryper inn over oss.
Han peker imidlertid på at det fortsatt mangler solide data før vi kan komme med helt presise estimater, og derfor har forskerne gjort en rekke antakelser.
– Så vidt jeg kan se, antar de blant annet at dødeligheten for lungebetennelse er lik over hele verden – for eksempel på landsbygda i Mali og på et sykehus i Danmark – og mellom ulike infeksjonstyper og aldersgrupper, skriver Frank Møller Aarestrup, som er forskningsleder ved Matvareinstituttet ved DTU.
– Det er stor forenkling. Men alle epidemiologiske studier må bruke antakelser hvis man mangler data. Og et gjennomsnitt av det man har, er vel det beste, fortsetter han.
Til tross for usikkerhetene mener Aarestrup at det er viktig at vi nå har fått bedre tall på området:
– Det er det beste og mest systematiske arbeidet så langt, og selv om man kan kritisere de enkelte valgene, har forskerne beskrevet det inngående, og da kan andre forsøke å gjøre det bedre. Det er det beste jeg har sett så langt, skriver han.
