Den amerikanske midtvesten om natten, sett fra den internasjonale romstasjonen. (Bilde: NASA)
Den amerikanske midtvesten om natten, sett fra den internasjonale romstasjonen. (Bilde: NASA)

Advarer mot konsekvenser av lysforurensning

Forskeren Kevin J. Gaston mener det må bli mer bevissthet rundt det kunstige lyset som omgir oss på natten.

Published

Kunstig lys er noe av det som gjør det moderne samfunnet mulig. Vi trenger ikke forholde oss til natten, og kan fortsette med både jobb og andre aktiviteter lenge etter at solen har gått ned.

Men er det for mye av det, og hva er egentlig konsekvensene, spør forskeren Kevin Gaston i en ny kommentar i tidsskriftet Science. Han er professor i biodiversitet og konservering ved Universitetet i Exeter.

Det er ingen tvil om at det er mye kunstig lys i verden. Blant annet kom det en studie i 2016 som kom fram til at en tredjedel av menneskeheten ikke lenger kan se Melkeveien på himmelen. Gaston påpeker at rundt 83 prosent av alle mennesker lever under det som kalles en «lysforurenset» himmel.

Flere typer foruresning

Gaston mener det er snakk om to forskjellige typer forurensninger. Den ene kommer fra gatelys, bygninger, billys og så videre. Denne typen varier ekstremt mye i intensitet, og kommer an på retning og skjerming for folk som blir utsatt for forurensningen.

Den andre typen er den jevne gløden på himmelen som kommer av reflektert lys fra for eksempel alt lyset i en by. Gaston påpeker at dette kan påvirke organismer som bruker månelys som en markør for biologisk aktivitet.

Han viser også til laboratorie-studier som viser at kunstig lys forstyrrer rytmen til søvnhormonoet melatonin, og at selv lave nivåer av kunstig lys om natten kan ha store konsekvenser for for eksempel visse typer insekter, ifølge denne studien i Current Biology.

Melkeveien sett fra ESO-observatoriet i Chile. Her er det så lite lysforurensning at Melkeveien kan sees tydelig på himmelen. (Bilde: ESO7Y.Beletsky/CC BY 4.0)
Melkeveien sett fra ESO-observatoriet i Chile. Her er det så lite lysforurensning at Melkeveien kan sees tydelig på himmelen. (Bilde: ESO7Y.Beletsky/CC BY 4.0)

Han advarer også mot å installere LED-lys med blå bølgelengde som for eksempel gatelys eller steder der mennesker blir utsatt for dette lyset om natten. Blått lys har lenge blitt pekt på som noe som kan ha spesielt stor effekt på melatonin og søvnrytmen, og har blitt koblet til lite og dårlig søvn.

Vil ha tiltak

Gaston argumenterer for mer bevissthet rundt kunstig lys, og foreslår forskjellige tiltak for å minimere påvirkning fra kunstig lys på både dyr og mennesker.

Han mener at kunstig lys burde begrenses til der det trengs om natten, og at det ikke bør ukritisk introduseres på steder hvor det ikke er kunstig lys i dag.

Det er også viktig å skjerme lyset riktig, slik at det ikke lekker ut til steder hvor det ikke skal lyse opp, mener forskeren. Han trekker fram bensinstasjoner, parkeringsplasser og reklameplakater som eksempler på kilder til lysforurensning.

Lys bør også bli styrt av smarte systemer, som sørger for at det bare er på når det trengs. Han nevner også mer bevissthet rundt hva slags fargetemperatur og intensitet som brukes i gatelys og offentlig belysning.

Han mener modernisering av belysning rundt omkring i verden i årene framover er en god mulighet til å

Referanse:

Gaston: Lighting up the nighttime. Science, 2018. DOI: 10.1126/science.aau8226. Sammendrag