1 av 5 nordmenn vegrer seg til å gå til tannlegen. Gjennom prosjektet «Tenner, skam og angst» vil Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt) og Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) lage filmer om hvordan håndtere tannbehandlingsangst.

– Målet med filmene er å gjøre det enklere for pasienter med ulik grad av tannbehandlingsangst til å oppsøke tannlege eller tannpleier. Prosjektet skal også lage instruksjonsvideoer for tannhelsepersonell. Dette for at tannleger, tannpleiere og tannhelsesekretærer skal bli enda tryggere i å gi traumesensitiv tannbehandling og ivareta god kommunikasjon med pasienten, sier psykologspesialist og prosjektleder Lena Myran ved TkMidt.

Sammen med TkØ ved Vibeke Almaas leder hun utviklingsprosjektet, som er finansiert av Stiftelsen Dam gjennom Rådet for psykisk helse. I prosjektet deltar også Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Norsk forening for odontofobi (NOFOBI) og faggruppen i TOO-prosjektet. TOO-prosjektet Nasjonalt tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi).

Smerter, skam og tap av sosialt liv

I den voksne delen av befolkningen har cirka fem prosent odontofobi, altså ekstrem frykt for tannbehandling.

En person med odontofobi unngår ofte tannbehandling og kan derfor i perioder leve med sterke tannsmerter. På sikt kan det gi alvorlige konsekvenser for munnhelsen og påvirke blant annet inntak av mat.

For å slippe tannlegebesøk er smertestillende medikamenter løsningen for mange.

– Hvis smerten blir uutholdelig har vi sett at pasienten kan ty til eget grep for å slippe å gå til tannlege, for eksempel ved å selv fjerne rester av tannrot med en spiker, sier Myran.

Svekket oral helse kan også påvirke dagliglivet og det sosiale livet.

– Tannbehandlingsangst er ofte knyttet til skam. Mange er redd for å bli fordømt og møtt med utsagn som «Hvorfor har du ikke kommet før?», hvis de endelig oppsøker tannlege.

– Å unngå og smile fordi han eller hun skammer seg over tennene sine, kan gjøre det vanskelig å møte andre mennesker. Det kan redusere livskvaliteten. Frykt for at det skal lukte vondt av munnen eller at andre kan legge merke til tennene, kan hindre nærhet og føre til isolasjon, sier Myran.

Grader av tannbehandlingsangst

Det er ulike årsaker til tannbehandlingsangst. Mange har vonde opplevelser hos tannlegen fra barndommen. En annen grunn kan være overgrep eller vold.

Mellom 5-10 prosent av befolkningen har vært utsatt for seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner. Å være utsatt for orale overgrep gir 85 prosent høyere forekomst av tannbehandlingsangst enn hos gjennomsnittsbefolkningen. En pasient som har vært utsatt for orale overgrep kan for eksempel ha problemer med å legge seg ned i tannlegestolen.

Mange overgrepsutsatte har ofte lite eller ingen erfaring med ordinær tannbehandling og er derfor ikke klar over hvilke tilrettelegging tannlegen faktisk kan tilby.

Den største pasientgruppen er imidlertid de som har mild eller moderat tannbehandlingsangst, og utgjør cirka 15prosent i den voksne delen av befolkningen.

– Pasientene frykter ulike aspekter ved tannbehandling. Én informasjonsvideo vil derfor ikke være tilstrekkelig for å dekke behovet til pasientgruppen. Aldersspennet er også stort; en 20-åring trenger en annen tilnærming enn en 60-åring. I tillegg vil tannbehandlingsbehovet variere, sier Myran.

Filmene vil derfor være rettet både mot de som har mild, moderat eller sterk tannbehandlingsangst.

Eksempler på filmer kan være hvordan tannlegestolen fungerer, hva som skjer under narkosebehandling, hvordan pasienten kan takle skremmende tanker under tannbehandling eller hvordan be tannlegen om pause.

– Overraskende mange er ikke klar over at de kan bruke stoppesignal hos tannlegen. Å kjenne til dette er god folkeopplysning og kan senke terskelen til å oppsøke tannbehandling, sier Myran.

Instruksjonsvideoer for tannhelsepersonell

Under et tannlegebesøk kan det oppstå situasjoner som kan overraske eller gjøre tannlegen utrygg. Tannhelsepersonell kan bli usikre på hvordan de skal håndtere redde pasienter og etablere gjensidig tillit.

– På kurs har vi registrert at tannhelsepersonell etterspør mer opplæring om hvordan de kan gi tilrettelagt og traumesensitiv tannbehandling, sier Myran.

Prosjektet vil derfor utvikle instruksjonsvideoer med temaer som eksempelvis injeksjonsfobi, traumeforståelse og hvordan tilrettelegge for pasienter med ulik grad av tannbehandlingsangst.

Instruksjonsfilmene vil være et tillegg til andre læremidler, som for eksempel kursing og rollespill i traumesensitiv tannbehandling.

Filmmanuskriptene utformes av tannhelsepersonell og psykologer. Til sammen vil prosjektet produsere 45 filmsnutter, som varer mellom 1-4 minutter. Disse vil bli gjort tilgjengelig på www.tooinfo.no, hvor de kan disponeres fritt.

Utviklingsprosjektet vil gjennomføre fokusgrupper med pasienter og tannhelsepersonell for å få pekepinn om effekten av filmene. Pilotstudien kan gi grunnlag for ytterligere studier senere.

Les mer om prosjektet på hjemmesidene til tkost.no

Referanser:

Helsedirektoratet: Tilrettelagt tannhelsetilbud for mennesker som er blitt utsatt for tortur, overgrep eller har odontofobi. Vurdering av omfang og behov samt forslag til tannhelsetiltak. Rapport, 2010

Jorun Torper, Vibeke Ansteinsson og Tonje Lundeby: Konsultasjonsmodellen «Fire Gode Vaner» tilpasses odontologien. Trenger tannlegene en ekstra vane? Nor Tannlegeforen Tid, 2020.

Tiril Willumsen, Lena Myran og Jostein Lein, Jostein (red): Odontologisk psykologi. Gyldendal Akademisk, 2018. Sammendrag

Tiril Willumsen: Dental fear in sexualy abused women. European Journal of Oral Science, 2001. Sammendrag

Prosjektbeskrivelse på nettsidene til Stiftelsen Dam Tenner, skam og angst. Fra munnhulens mørke til folkeopplysning.

En notis fra Tannhelsetjenestens kompetansesentre

Tannhelsetjenestens kompetansesentre er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Tannhelsetjenestens kompetansesentre?

God kommunikasjon er viktig hos tannlegen