– I et tannlegebesøk brukes mesteparten av tiden på behandling i pasientens munn. Det gjør at det ofte er begrenset med tid og mulighet til god kommunikasjon. Det kan by på utfordringer, sier tannlege Jorun Torper ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ).

Å kommunisere godt er viktig for at tannlegen kan stille riktig diagnose og få gode resultater. Og kommunikasjon er viktig for hvordan pasienten opplever besøket, mener Torper.

Den tidligere universitetslektoren har undervist tannlegestudenter i pasientkommunikasjon ved Det odontologiske fakultet på Universitetet i Oslo.

Hun har også utviklet et modell for hvordan tannlegene kan gjennomføre en konsultasjon: «Fire + en gode vaner for tannlegebesøk».

Etter lang fartstid som allmentannlege gir hun nå veiledning til kolleger for hvordan de skal kommunisere med pasienter som har vært utsatt for tortur, overgrep og/eller har tannbehandlingsangst.

Utviklet for leger

Torpers modell er videreutviklet fra et opplegg som brukes av leger på norske sykehus. Det har vært brukt i Norge siden 2006.

Selv om det er forskjell mellom et legebesøk og et tannlegebesøk, så Torper at modellens prinsipper også kunne egne seg for tannleger.

Kommunikasjonsferdigheter blir kalt vaner.

– Det er fordi de skal være enkle å huske, trene på og praktisere i en klinisk hverdag, sier Torper.

Flere studier har vist at pasientens opplevelse av kontroll er avgjørende for å forebygge angst for tannbehandling. Torper la derfor til en ekstra vane da hun videreutviklet modellen.

Hun har testet modellen systematisk gjennom ti år i sin egen praksis og i undervisning.

Et tannlegebesøk kan deles opp i flere faser. I alle disse bør tannlegen praktisere kommunikasjonsvanene.

På den måten kan tannlegen sikre at nødvendig kommunikasjon ivaretas mens pasienten fortsatt har mulighet til å delta. Målet er at pasienten skal kjenne seg trygg når hun ligger i tannlegestolen.

Den femte vanen; gi pasienten opplevelse av kontroll

Det er spesielt viktig at pasienten opplever kontroll over situasjonen hvis behandlingen innebærer ubehag eller smerter, mener Torper. Da er forutsigbarhet viktig, og pasienten må ha mulighet til å avbryte.

Forutsigbarhet må tilpasses, ifølge Torper. Noen pasienter ønsker kun å vite hovedtrekkene i prosedyren de skal gjennom, mens andre vil ha fortløpende og detaljert informasjon om hva som skjer.

Pasienten må også kunne avbryte eller ta pause ved behov. Men ofte er ikke pasienten klar over dette eller kvier seg for å være til bry. Torper anbefaler derfor at tannlegen stadig minner pasienten på denne muligheten. En måte kan være å avtale et tydelig stoppsignal. For eksempel kan pasienten løfte en hånd som signal.

– Å gi pasienten en opplevelse av kontroll gjelder ikke bare i selve behandlingen, men også under samtalene. Pasienten skal ikke føle seg overkjørt, sier Torper.

Redde pasienter

Mellom 20 til 30 prosent av voksne pasienter opplever grader av frykt ved tannlegebesøk. 4–5 prosent lider av tannlegeskrekk, på fagspråket kalt odontofobi.

Studier viser at det å kartlegge uro og fobi hos nye pasienter har en positiv innvirkning.

– Dette er viktig og kan gjøres med enkle grep, og det vil lette behandlingssituasjonen for begge parter, sier Torper. Tannlegens samtale med pasienten bør derfor ikke bare handle om årsaken til tannlegebesøket, for eksempel å få reparert en tann, men også om pasientens opplevelse og behov.

Øv på å kommunisere

I løpet av en travel arbeidsdag kan tannlegen glemme eller overse viktige ting i samtalen med pasienten.

– Det er forståelig, men nettopp derfor er det viktig at vanene er godt innarbeidet. God pasientkommunikasjon handler om at tannlege og pasient får utvekslet nødvendig informasjon, sier Torper.

Den nye modellen kan brukes på alle typer tannlegebesøk. Men den krever trening. Tannlegene bør øve seg på kollegene eller få veiledning, mener Torper.

– En stor del av det vi formidler skjer gjennom kroppsspråket, derfor kan for eksempel trening med videoopptak og veiledning være et godt hjelpemiddel, sier Torper. Nå håper hun at noen vil forske på effekten av modellen.

Referanser:

Jorun Torper, Vibeke Ansteinsson og Tonje Lundeby: Konsultasjonsmodellen «Fire Gode Vaner» tilpasses odontologien. Trenger tannlegene en ekstra vane? Nor Tannlegeforen Tid, 2020.

Jorun Torper, Vibeke Ansteinsson og Tonje Lundeby: Moving the four habits model into dentistry. Development of a dental consultation model: Do dentists need an additional habit?European Journal of Dental Education, 2019. Sammendrag. Doi:10.111/eje.12 421

Artikkelen er produsert og finansiert av Tannhelsetjenestens kompetansesentre

Tannhelsetjenestens kompetansesentre er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg denne artikkelen fra Tannehelsetjenestens kompetansesentre?

Tannregulering er verre for jentene