Flere har vurdert å slutte så snart krisen er over, skriver NRK. Likevel er det rekordmange søkere til sykepleieyrket i år.

– I et samfunn som allerede er proppfullt av tillitt til det offentlige og til helsevesenet, er den ikke akkurat blitt svekket under pandemien, sier Geir Sverre Braut.

Han snakket nylig på seminaret Samtidsdagane 2021 ved Høgskolen på Vestlandet.

Her tilbyr de sykepleierstudier, og flere studenter deltok på seminaret. En av dem stilte dette spørsmålet til Braut: Har pandemien endret samfunnets syn på sykepleieyrket?

Samfunnsmedisineren svarer ved å vise til undersøkelser som ble gjort våren 2020.

– Det har knapt nok noen gang i Norgeshistorien vært så stor tillit til helsevesenet som i fjor vår, sier han til forskning.no.

Braut mener denne tilliten er et stort ansvar, en slags sosial kapital, som leger, sykepleiere og annet helsepersonell må forvalte med fornuft.

– Det er ikke bare lett å ha høy tillit hos folket. Fallet blir jo veldig dypt, hvis vi kan si det slik, sier han.

Varer tilliten evig?

Knut Anton Mork, professor ved NTNU, er enig i at fallhøyden er stor. Han er samfunnsøkonom og tidligere instituttleder på BI.

– Det blir spennendene å se hvor lenge tilliten til helsevesenet varer, akkurat som tilliten til politikerne, sier han til forskning.no.

– Alle slutter trofast opp om smitteverntiltakene med det samme, mens det blir en slitasje over tid. Det kan vel hende at det skjer med helsevesenet også. Særlig hvis vi nå begynner å oppleve at det går litt tregt med vaksinasjonen, for eksempel, sier Mork.

Han mener vaksinen - og hvem som skal få den først - kan by på problemer.

– Det er økende krav om at helsepersonell skal først ut i køen. Men det er ikke nødvendigvis alle enige om. Kanskje blir det misnøye blant folk på grunn av dette? spør Mork.

– Uansett, det vi har fått nå, er en demonstrasjon av hvor viktig det er å opprettholde god beredskap, sier Mork.

Sykepleiere ønsker høyere lønn

Under pandemien fikk sykepleierne applaus for innsatsen sin. Men flere av dem gikk ut og sa de ikke ønsket applausen, men høyere lønn. Det skrev blant andre NRK i mars.

En vanlig sykepleier tjener i snitt 465 051, ifølge tall fra Spekter, som er arbeidsgiverforeningen for sykehus og sykehjem.

– Hvorfor får ikke sykepleiere bedre betalt?

– Lønnskamper har sine egne rare logikker, sier Geir Sverre Braut.

– Det er ikke alltid det er samsvar mellom betydning i samfunnet og høy lønn.

– Verken i totalitære eller liberalistiske stater tror jeg det er noe nødvendig likhetsforhold eller proporsjonalt forhold mellom samfunnsnytten og lønn, sier han.

Eksperimenterer med høyere lønn

Knut Anton Mørk er usikker på om bedre lønn vil hindre at sykepleiere slutter, eller gi flere sykepleiere.

– For å finne ut av dette, kan vi ikke gjøre annet enn å gjøre eksperimenter, sier han.

– Det påstås jo så mange ganger at lønn ikke betyr alt. Likevel ser vi at når ulike kommuner tilbyr mer penger, ja så får de sykepleiere.

Han mener det er nettopp denne typen eksperimenter forskere må gjøre, og at de må gjøres kontrollert. Men det skjer sjelden, særlig innenfor samfunnsvitenskapene, ifølge han.

– Nå har vi på mange måter fått et naturlig eksperiment gjennom pandemien, sier Mork.

– Jeg er usikker på hvor mye det kan si oss om hvor viktig lønn er for sykepleiernes motivasjon. Men jeg ser uansett fram til alle forskningsprosjektene og resultatene som kommer ut av denne pandemien.

Høyre minstelønn - større rekruttering

Et annet eksperiment som Mork mener er relevant til sykepleieryrket, er en studie gjort av professorer ved Berkeley og Princeton i USA på midten av 90-tallet.

Den gangen var en vanlig teori blant økonomer at høyere minstelønn ville gå ut over mange arbeidsplasser fordi de ble for dyre.

Forskerne så på sysselsetting i fast-food-restauranter i New Jersey før og etter at minstelønnen ble satt opp. De sammenlignet deretter med nabostaten Pennsylvania, der minstelønnen forble den samme.

– Det oppsiktsvekkende resultatet var at høyere lønninger ga økt – ikke redusert – sysselsetting.

– Mange økonomier endret oppfatninger om viktige deler av arbeidsmarkedet etter denne studien, sier Mork.

Les også:

Hvem som fikk covid-19 og hvor syke de ble, forandret seg dramatisk etter at Norge stengte ned. Hva var det som egentlig skjedde?