Du husker kanskje hvordan det var. Da koronaviruset kom til Norge, var det et flertall menn som fikk sykdommen.
Mange av dem hadde den med seg fra skiferie i Italia eller Østerrike.
Men etter 12. mars forandret dette bildet seg drastisk. De tre neste ukene var det et flertall kvinner som utgjorde koronapasientene. De fleste hadde blitt smittet i Norge. Og en større andel av de som fikk påvist viruset ble alvorlig syke eller døde.
Det viser forskere fra Folkehelseinstituttet i en ny studie av nordmenn som fikk påvist covid-19 de seks første ukene av pandemien.
Så hva var det egentlig som skjedde? Kan selve viruset har forandret seg?
Ny fase
− Det er ingenting som tyder på at endringer i viruset mellom de to periodene er årsak til denne forskjellen, svarer en av forskerne bak den nye studien, Elina Marjuuka Seppälä, i en e-post til forskning.no.
FHI-forskerne har gått gjennom alle covid-19-tilfeller rapportert til tre forskjellige overvåkingssystemer ved Folkehelseinstituttet.
De store endringene som skjedde etter 12. mars, handler til en viss grad om hvordan viruset spredde seg, ifølge forskeren.
− Pandemien gikk over fra en fase med hovedsakelig utenlandssmittede tilfeller til en ny fase med lokal spredning, forklarer Seppälä.
Endret testkriterier for å oppdage alvorlig syke
Men det skjedde også en annen viktig endring som kan forklare hvorfor tallene er så forskjellig: Nemlig at kriteriene for hvem som ble testet for korona endret seg 12. mars.
− I de første ukene, når viruset ikke ennå spredte seg i Norge, var testingen dreid mot å finne personer smittet i utlandet, og nærkontakter av disse, skriver Seppälä i en e-post til forskning.no.
Og hvem var det som reiste mest til land med mye smitte? Jo, det var voksne − spesielt menn − med lav risiko for å bli alvorlig syke av covid-19. Altså var det disse som ble fanget opp av testene.
Etter 12. mars ble derimot testkriteriene endret for å fange opp de som kunne bli alvorlig syke av koronaviruset.
Sluttet å teste de som ble syke etter utenlandsreise
Det var ikke kapasitet lenger til å teste folk med milde symptomer. Og de som hadde blitt syke etter utenlandsreise ble heller ikke prioritert for testing etter nedstengingen.
− Dette betydde at de som ble testet og rapportert, først og fremst var eldre og andre med økt risiko for alvorlig sykdom, som var innlagt på sykehus eller annen institusjon, forklarer Seppälä.
Grunnen til at en større andel av de smittede ble alvorlig syke er altså sammensatt.
Det var flere eldre og folk med økt risiko for alvorlig koronasykdom som ble smittet etter hvert som viruset nådde disse gruppene.
Når samtidig færre av de yngre med milde symptomer ble testet, virker tallene mer dramatiske enn de egentlig var.
Flertall kvinner blant eldre og helsepersonell
Noe av den samme forklaringen gjelder for hvorfor det var et flertall kvinner som fikk en covid-19-diagnose etter 12. mars.
Da smitten begynte å spre seg lokalt i Norge, ble både damer og menn smittet, og forskjellene mellom kjønnene jevnet seg ut.
Men at det ble flere kvinner enn menn i statistikken kan kanskje forklares med hvem som ble testet da kriteriene ble endret.
− Det at andelen kvinner blant tilfellene var høyere enn andelen menn etter 12. mars kan skyldes økt testing blant helsepersonell og eldre, grupper med en relativt større andel kvinner, skriver Seppälä.
Alvorlig sykdom kan bestemmes av genene
Å forstå hvordan sykdommen utvikler seg i befolkningen generelt, er viktig.
Men resultater fra andre studier viser at det er store forskjeller på hvordan folk reagerer på koronaviruset, som ikke bare handler om høy alder eller om du har andre sykdommer fra før av.
Blant annet har norske, sammen med kolleger fra flere andre land, studert genene til nesten 2000 koronapasienter, som du kan lese mer om i denne saken på forskning.no.
De har funnet flere gener som kan forklare hvorfor noen blir alvorlig lungesyke av koronaviruset.
En av forskerne bak dette prosjektet, Tom Hemming Karlsen, ble overrasket da resultatene fra de genetiske analysene kom tilbake.
– Denne sykdommen så biologisk sett virkelig helt annerledes ut enn noe annet vi har sett tidligere, sa professoren ved Universitetet til forskning.no.
17 dager på intensivavdelingen
En oversikt over de som har blitt lagt inn på sykehus i Norge på grunn av alvorlig covid-19, viser også at covid-19 skiller seg fra mange andre sykdommer.
Pasientene som havnet på intensivavdelingen, ble nemlig liggende der i hele 17 døgn i gjennomsnitt, ifølge tall fra det norske pandemiregisteret.
− Vi ble overrasket over liggetiden. En lungebetennelse av virus er ofte seig, men dette var veldig seigt, sa Eirik Alnes Buanes, daglig leder for Norsk intensiv- og pandemiregister på et seminar i oktober 2020.
Du kan lese mer om disse tallene i denne saken på forsknig.no.
Referanse:
Elina Seppälä med flere: Covid-19 rapportert til Folkehelseinstituttet de første seks ukene av epidemien, Tidsskrift for den norske legeforening desember 2020, https://doi.org/10.4045/tidsskr.20.0525
