Under koronakrisen søker mange seg til sykepleierutdanningene og andre helseyrker. Her klargjør sykepleier Sina Kvidal koronaprøver inne i et telt ved legevakten i Bergen.
Under koronakrisen søker mange seg til sykepleierutdanningene og andre helseyrker. Her klargjør sykepleier Sina Kvidal koronaprøver inne i et telt ved legevakten i Bergen.

Rekordmange vil bli sykepleiere og leger under koronapandemien

Hele 8,7 prosent flere har søkt høyere utdanning i år. Nå under pandemien vil nesten hver tiende søker bli sykepleier. Og mange flere vil bli leger.

Publisert

– Dette gleder meg, sier leder i Norsk Sykepleierforbund Lill Sverresdatter Larsen til forskning.no.

– Sykepleierne trengs mer enn noen gang og det er mangel på sykepleiere både nasjonalt og internasjonalt. Sykepleierne har vist seg beintøffe nå når yrket har blitt enda tøffere de siste ukene.

Over 150 000 har søkt høyere utdanning

Aldri før har så mange søkt seg til universiteter og høgskoler i Norge.

I år har over 150 000 personer søkt studieplass via Samordna opptak. Det er rundt 12 000 flere enn i 2019.

Lill Sverresdatter Larsen er leder i Sykepleierforbundet.
Lill Sverresdatter Larsen er leder i Sykepleierforbundet.

– Erfaringer fra tidligere kriser viser at flere ønske å utdanne seg når tidene er dårlige, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

Han legger til at dette er gode nyheter, fordi Norge trenger godt utdannede folk i alle sektorer i årene som kommer.

– Koronakrisen viser fram helseyrkene

Pia Cecilie Bing-Jonsson er visedekan for utdanning ved Fakultet for helse- og sosialvitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge.

– Det er kjempegledelig at så mange vil studere sykepleie og andre helsefag, sier hun til forskning.no.

– Vi blir veldig glade for alle søkere vi får til utdanningene våre. Nå under koronakrisen har vi fått alle mulige bevis for hvor viktige samfunnsfunksjoner ansatte i helseyrkene fyller.

Bing-Jonsson tror som Larsen og Asheim at de høye søkertallene til helseyrkene kan være et resultat av koronapandemien.

– Sykepleiere og andre helsearbeidere har stått i fokus under krisen og det ser vi kan føre til at flere ønsker å ta slike utdanninger. Samtidig er det nå mange som mangler arbeid og flere ser at sykepleier og andre helseyrker kan tilby ganske sikre arbeidsplasser i framtiden.

– Koronakrisen har gitt oss alle mulige bevis for hvor viktig yrker som sykepleier er for samfunnet, sier Pia Cecilie Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge.
– Koronakrisen har gitt oss alle mulige bevis for hvor viktig yrker som sykepleier er for samfunnet, sier Pia Cecilie Bing-Jonsson ved Universitetet i Sørøst-Norge.

I koronarammede Sverige vil hele 34 prosent flere bli sykepleiere

I Sverige ser man akkurat det samme som i Norge, bare enda sterkere.

Der er det i år en økning på hele 34 prosent i antallet som ønsker å utdanne seg til sykepleier.

I Sverige er det i år også hele 26 prosent flere som ønsker å bli leger.

Det svenske Universitets- och högskolerådet (UHR) mener bestemt at det er koronasituasjonen som har ført til økningen i antallet søkere til helseyrkene.

— Det er gledelig at flere velger disse samfunnsviktige utdanningene og yrkene, der det er stor etterspørsel etter kvalifisert personale, sier Karin Röding i en pressemelding. Hun leder UHR.

Også Röding legger til at de som søker seg til helseyrkene har gode utsikter på arbeidsmarkedet.

Hele 16,7 prosent flere vil bli leger

Økningen i antallet søkere til medisinstudiet i Norge er på hele 16,7 prosent i år.

I alt 4 107 søkere har legeyrket som sitt førstevalg. De konkurrerer om 636 studieplasser.

Det er altså 6,5 førstevalgssøkere til medisinstudiene per studieplass.

Strengere krav til sykepleiere

Økningen i antallet søkere til sykepleierutdanningen i Norge kommer etter at det i 2019 ble innført strengere kvalifiseringskrav for sykepleiestudiene. Det ble da stilt krav om minimum karakteren 3 i norsk og matematikk.

Disse strengere kravene førte til et fall på nesten 19 prosent i søkningen fra 2018 til 2019.

Kunnskapsminister Henrik Asheim mener at økningen i år, etter den sterke nedgang i fjor, også viser at søkerne har tilpasset seg de nye og høyere karakterkravene.

­– Faglig sterke kandidater til sykepleierutdanningen vil bidra til å styrke kvaliteten på både utdanningen og tjenestene, sier Asheim.

Langt flere vil bli samfunnsvitere

Også til historie, økonomisk-administrative fag og mediefag er det en sterk økning i antallet søkere i år. Alle fagene opplever en oppgang på over 20 prosent sammenlignet med 2019.

Økningen er også markant for landbruksstudier, realfag og IKT.

Veldig mange flere enn i fjor vil også studere et samfunnsfag som psykologi, kriminologi, sosiologi, statsvitenskap, krisehåndtering eller internasjonale studier.

Økningen til disse studiene er i år på hele 21,5 prosent blant førstvalgsøkerne, sammenlignet med i fjor.

I alt 19 434 førstevalgsøkere konkurrerer om 6 229 studieplasser innenfor samfunnsfagene.

Til økonomisk-administrative studier er det hele 24,8 prosent flere førstgangssøkere i år sammenlignet med i fjor.

Kriminologi i Oslo har aller flest søkere per plass

Årsstudium i kriminologi ved Universitetet i Oslo (UiO) er i år studiet med aller flest søkere per studieplass.

Hele 1120 førstevalgsøkere konkurrerer om bare 24 studieplasser.

Faget filosofi, politikk og økonomi ved UiO er det 563 personer som har som førstevalg. Her er det bare 15 studieplasser.

Det er også kjempehard konkurranse om å komme inn på alle psykologistudier og på studiet i økonomi og ledelse ved OsloMet.

Det samme gjelder studiene i paramedisin ved Høgskolen i Østfold og ved universitetene i Stavanger og Tromsø.

Også det nye årsstudiet i medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo er svært populært. Her er det 15 førstegangssøkere til hver studieplass.

Andre veldig populære studier er kunst og design, biblioteksutdanningen, trafikklærerutdanningen og fotojournalistikk ved OsloMet.

Flykrisen til tross, er det også mange som vil studere luftfartsfag i Tromsø.

Færre vil bli politi

Politihøgskolen opplever i år en nedgang i antall førstevalgssøkere på hele 18,3 prosent. Det skjer etter en nedgangen i antall førstevalgssøkere på 18,4 prosent året før.

Det er også litt færre enn i fjor som ønsker å studere juss.

Også antallet søkere som har skole og barnehage-utdannelser som førestevalg faller sammenlignet med 2019. Her hører det med at det var historisk høye søkertall til grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og barnehagelærerutdanning både i 2018 og 2019.

Nesten 60 prosent av søkerne er kvinner

Nesten 60 prosent av søkerne til høyere utdanning i Norge er kvinner. Så vidt over 40 prosent er menn. Fordelingen er den samme som i 2019.

Til sykepleierstudiet er kvinneandelen blant søkerne som har dette som sitt førstevalg, på 84 prosent.

Veterinær, ernæringsfag og sosionom er de andre utdanningsvalgene med høyest kvinneandel.

Bare til teknologiske yrker er det flere mannlige enn kvinnelige søkere.

Fortsatt følger utdanningsvalgene i Norge veldig klart tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Fordelingen mellom kvinner og menn ved årets søkning til høyere utdanning.
Fordelingen mellom kvinner og menn ved årets søkning til høyere utdanning.

Mange kommer rett fra videregående

I år er det en økning på over 10 prosent i søkere til høyere utdanning som kommer rett fra videregående skole.

Over halvparten av alle søkerne til universiteter og høyskoler er 22 år eller yngre.

Dette kan også ha sammenheng med koronakrisen, som har gjort det vanskeligere for unge å få jobb.

Mange har søkt i siste liten

Noe spesielt med opptaket i år er at hele 24 702 søkere sendte inn søknaden sin i siste liten, det vil si på den aller siste fristdagen. Det var 10 000 flere enn i fjor.

Hos Samordna opptak tolker man dette som at langt flere enn tidligere ønsker å ha en plan B ved å søke høyere utdanning i Norge.

Søkere kunne i år velge mellom hele 1303 ulike studier ved 27 universiteter og høyskoler.

Kilde:

Faktanotat fra Samordna opptak, april 2020. Notatet.