Kristian Ruge Bjærke og Ida Kyvik kombinerer jobb og studietilværelse, og mener de har stort utbytte av at oppgavene de får i studiet kan tas med direkte på jobb.   (Foto: Jan-Henrik Kulberg)
Kristian Ruge Bjærke og Ida Kyvik kombinerer jobb og studietilværelse, og mener de har stort utbytte av at oppgavene de får i studiet kan tas med direkte på jobb. (Foto: Jan-Henrik Kulberg)

Studenter lærer mer når oppgavene er praktiske

Studenter som tar etter- og videreutdanning gjør det for å bli bedre i jobben sin. - Studentenes egen arbeidsplass er undervurdert som undervisningsarena, mener forsker.  

 

Publisert

De jobber til vanlig i ulike deler av helsevesentet. Nå tar sykepleierne Kristian Ruge Bjærke og Ida Kyvik videreutdanning innen sårbehandling ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. 

En videreutdanning som er lagt opp til at studentene skal ta med seg det de lærer på skolebenken direkte ut i arbeidshverdagen. Det eksisterer nærmest ikke noe skille mellom teori og praksis. 

Edda Johansen, som er ansvarlig for videreutdanningen, har nylig tatt doktorgraden på denne formen for utdanning, såkalt fleksibel læring, og har funnet ut at studentenes erfaringer på jobb er gull verdt for læringsutbyttet.

Johansens studie viser at det å ha erfaring fra verden rundt studiene er avgjørende for å bygge kunnskap, og at studentenes læringsutbytte ble påvirket av forhold både på skolen, på jobben og på det personlige plan.

Dermed utfordrer hun den tradisjonelle oppfatningen av fleksibel læring, som ofte fokuserer på kombinasjonen av internettundervisning og skoleundervisning.

- Det viser seg å være for snevert. Studentenes egen arbeidsplass er undervurdert i tidligere forskning. Det bør vi ta inn over oss når vi tilbyr etter- og videreutdanninger, sier Johansen. 

Løser oppgave på jobben

Læring på arbeidsplassen er undervurdert i forskningen på fleksibel læring, mener Edda Johansen. Her sammen med studentene på samling ved Campus Drammen.  (Foto: Jan-Henrik Kulberg)
Læring på arbeidsplassen er undervurdert i forskningen på fleksibel læring, mener Edda Johansen. Her sammen med studentene på samling ved Campus Drammen. (Foto: Jan-Henrik Kulberg)

Når studentene reiser hjem fra samling i Drammen, har de med seg en oppgave de må løse på arbeidsplassen. De blir bedt om å lese hverandres besvarelser, og diskutere dem på skolens læringsplattform Fronter. I år har Johansen også endret på selve eksamen.  

Mens hun tidligere ba studentene vurdere en problemstiilling basert på noe fra jobben, ber hun dem nå vurdere en konkret praksis på jobben. Noe de gjør i det daglige.

- Alle er kanskje ikke enige i at det er så stor forskjell på dette, men det mener jeg. Jeg tror det kan oppleves meningsfylt å få påvirke arbeidsplassen i en positiv retning, sier Johansen.

Har lagt om egen undervisning

Funnene i studien har gjort at Johansen har lagt om sin egen undervisning. Hun har gått fra å holde primært tradisjonelle forelesninger til mer interaktiv læring på skolen. 

- Jeg har lagt ut noen enklere video-forelesninger i forkant, fordi det frigjør tid på skolen. Når vi møtes på samling, bruker vi heller tid på de komplekse temaene, spesielt utover i studiet. Dette stiller helt andre krav både til meg, og til samarbeidet med de innleide foreleserne. Tidligere kom de og foreleste.  Nå må de i større grad  sette seg ned med studentene og diskutere pasienthistorier, situasjoner og problemstillinger, forteller hun.

For akademisk

Bak Johansens funn er data fra tre fokusgrupper og sju individuelle intervjuer, og studien tar for seg studentenes egne erfaringer med å integrere utdanning og arbeidsliv. 

Det viser seg også at det å kombinere jobb og studier også byr på utfordringer. For hvor viktig er det at studenter som tar videreutdanning for å bli bedre i profesjonsutøvere, også skal kunne skrive og uttrykke seg akademisk? De fleste har ingen ambisjoner om å starte en akademisk karriere. 

En av studentene kommenterte dette, etter å ha fått tilbake en besvarelse fra faglærer: 

“Så jeg glemte  bruke 1,5 linjeavstand. Det gjør meg ikke til en dårligere sykepleier.”

Johansen mener det er et tankekors at studenter som tar utdanning for å bruke det i jobben, og ikke sikter mot en akademisk karriere har slike opplevelser. Samtidig understreker hun hvor viktig det er at studentene har et teoretisk og analytisk nivå som er høyt nok. 

- Jeg har ikke helt klart å lande en egen mening rundt dette, sier hun.

Brukes i andre studier

Erfaringene fra videreutdanningen i sårbehandling brukes nå i videreutdanning i intervensjonsradiografi.

Johansen tenker også å ta noe av dette inn i en ny master i klinisk sykepleie, der hun foreslår å knytte arbeid og skole nærmere sammen og bruke nettbaserte løsninger blant annet for å ønske velkommen og sikre at studentene er forberedt til samlinger.  

- Når jeg møter studentene for første gang, møter de meg med et hei, kanskje fordi de synes de allerede kjenner meg gjennom videoene, sier Johansen.  

Hun mener cluet er å finne en modell som er best mulig tilpasset studentene.

- Det betyr at jeg må ta hensyn til at dette er voksne mennesker, som er i en jobbsituasjon og en familiesituasjon, sier Johansen. 

Ble tryggere i jobben

Og hva syns så studentene selv?

Ifølge Kristian Ruge Bjærke og Ida Kyvik, så er dette midt i blinken. 

Begge to har jobber hvor de må vurdere pasienters sår. De lærer mye ved at oppgavene på studiet knyttes direkte til arbeidshverdagen deres. 

- Jeg kunne nesten ikke fått en bedre oppgave, enn den vi skal løse nå. Den handler om å undersøke trykksår på arbeidsplassen. En dag skal jeg inn på avdelingen og screene pasientene, se hvor mange som har trykksår, finne hvilke forebyggende tiltak vi kan sette i verk og finne forskning som underbygger dette, forteller Kyvik.  

Bjærke forteller at han fikk en egen trygghet i oppgaveskrivingen ved at den kunne utøves i praksis. 

- En av oppgavene handlet om å vurdere sår og forslag om behandling. Den gav meg mange knagger å henge det jeg opplever i praksis på. Vi er jo med mange rusmisbrukere på sykehus, og den tryggheten jeg fikk gjennom å skrive oppgave, og ikke minst å kunne lese de andres besvarelser, kunne jeg ta rett ut i hverdagen på jobben min. Rusmisbrukerne er ikke de mest populære pasientene du kan dra med deg rundt. Vi må ofte være både pårørene og advokat, og jeg er ofte med inn i undersøkelsesrommet og treffer leger og sykepleiere. Allerede etter første samling på studiet var jeg i bedre stand til å stille de rette spørsmålene, og ha trygghet til å diskutere det, sier han.