Selv om det å få et barn er en stor glede, er det ikke uvanlig at kvinner opplever sorg, angst og depresjon i forbindelse med barnefødsler.

Nasjonalt og internasjonalt er forekomsten av depressive lidelser cirka 13–16 prosent for førstegangsfødende. Ved andre gangs fødsel rammes hele 30–40 prosent.

Førsteamanuensis Kristin Akerjordet ved Universitetet i Stavanger har i sin doktorgrad samlet inn spørreskjema fra 250 kvinner som nylig har født. Hun intervjuet 30 av kvinnene, hvorav 15 hadde depressive følelser tilknyttet graviditet og barnefødsler.

Overser kvinnene

– Helsetjenesten overser ofte kvinner som lider på grunn av depressive følelser eller angst i forbindelse med barnefødsler. Flere av kvinnene i min studie opplevde manglende forståelse og avvisning fra helsepersonell, forteller Akerjordet.

Hun er en av forskerne ved Institutt for helsefag ved Universitetet i Stavanger som siden 2006 har forsket på hvordan helsetjenesten kan bli bedre til å ivareta kvinners mentale helse.

Doktorgradsarbeidet hennes peker mot et viktig svar på spørsmålet: Opplæring og kurs i emosjonell intelligens for helsepersonell vil gjøre dem bedre rustet til å hjelpe kvinner med å forebygge utviklingen av depressive lidelser.

– Ta i bruk emosjonell intelligens

– Emosjonell intelligens (EI) er det som gjør at vi kan skape gode relasjoner til andre mennesker og dermed styrke kvaliteten på det arbeidet vi gjør som sykepleier, jordmor og lege. EI er evnen til selvinnsikt og mestring av egne følelser samt forståelse og mestring av andres følelser på en konstruktiv måte.

– Økt fokus på EI kan bidra til en ny måte å tenke sykehusledelse på som en viktig bidragsyter for å fremme god omsorg og effektiv ledelse i helsevesenet, sier forskeren.

Akerjordet ser for seg at man i helsesektoren kan jobbe med en gruppe deprimerte
personer, for eksempel gravide, og så veilede og samtale om det å ta i bruk kvinnens EI for å mestre egne følelser i hverdagen.

– Helsearbeidere kan gi veileding og undervisning i denne kompetansen for å bevisstgjøre pasienter om deres eget atferdsmønster knyttet til de smertefulle følelsene.

– En veiledningsgruppe kan være med på å styrke kvinnens egne mestringsressurser slik at hun kan lære seg en strategi for å forebygge en eventuell kommende depresjon, forklarer Akerjordet.

– Er ikke dette en jobb for psykologer?

– Nei, jeg tror det handler vel så mye om å oppøve medmenneskelighet og evne til å møte folk med respekt, forståelse og tilstedeværelse, slik at man bedre kan styrke aktuelle mestringsressurser. Vi snakker ikke her om dypt deprimerte mennesker, vi snakker om mennesker som sliter med depressive følelser.

– Det er klart at har man en alvorlig depresjon, skal man henvises til ekspert. Men nå snakker jeg om å ta tak i depressive følelser og forebygge en mer kritisk og langvarig depresjon på et tidligere tidspunkt.

Kritisk til eget forskningsområde

Det er ingen enighet, verken blant forskere eller andre, om hva EI egentlig er. Det er også ulike måter å måle EI på, og skalaene som brukes, er svært omdiskuterte.

– Om man er seg bevisst hvilke typer kunnskap man utvikler ved å anvende de ulike måleinstrumentene, og samtidig er kritisk til bruken av denne kunnskapen, er jeg ikke i tvil om at EI er et godt verktøy for dialog og oppfølging, sier Akerjordet.

Det er også en annen side ved EI som Akerjordet nå behandler.

– Mennesker med høy EI kan være selvsentrerte og manipulerende. Så skal man bruke denne kompetansen, er det viktig at man også har en moralsk forståelse av fenomenet, sier Akerjordet.