Selv om mange ikke er troende, ber de en bønn sånn «for sikkerhets skyld» om de er syke. De har et håp om at det er noen der som hørte dem, viser en ny studie.
Selv om mange ikke er troende, ber de en bønn sånn «for sikkerhets skyld» om de er syke. De har et håp om at det er noen der som hørte dem, viser en ny studie.

Hva er det som gir syke mennesker håp?

Da pasienter ble spurt om hvor de finner håp og styrke, ble forskerne overrasket over noen av svarene.

Hvor finner du håp og styrke? Hvor henvender du deg når du trenger hjelp?

Dette var spørsmål som ble stilt til nærmere 400 pasienter i alderen 18 til 90 år.

De hadde mange forskjellige lidelser, alt fra beinbrudd til kreft.

Noen var fortsatt under behandling. Andre hadde blitt friske etter sykdommen.

Det var sykepleierstudenter som stilte disse spørsmålene. Etterpå skulle de skrive en logg der de reflekterte rundt samtalen.

Vanskelig å stille spørsmålene

Disse loggene har forskerne Britt Moene Kuven og Tove Giske analysert.

De jobber begge ved VID vitenskapelige høyskole. Dette er en høyskole med verdibasert og kirkelig forankring. Kuven arbeidet ved Høgskolen på Vestlandet da studien ble utført.

Studentene syntes det var vanskelig å stille disse spørsmålene, forteller Kuven.

– De opplevde spørsmålene som private. De gikk utenfor sin egen komfortsone i en slik personlig samtale. Samtidig opplevde studentene at det var en befrielse for den syke å få sette ord på dette.

Noen å dele tanker med

Håp er viktig for å tåle lidelse og kan være avgjørende for hvordan vi takler sykdom, mener forskerne.

De viser til internasjonale studier som har sett på pasienter fra ulike land og med et mangfold av medisinske diagnoser.

De aller fleste av de nær 400 pasientene i denne studien sa at de fant håp i familie og venner.

De trengte ikke så mange, en eller to var nok. Men det var viktig å dele tankene sine med noen de stolte på – og som kunne lytte.

– Dette er ikke så overraskende. Men det er det er en viktig påminnelse til helsevesenet, mener Kuven.

– Vi har kanskje ikke innsett hvor viktig familie og venner er for å bevare håp hos enkelte pasienter. Sykehusene våre har en veldig begrenset visitt-tid, for eksempel.

Tove Giske og Britt Moene Kuven, her hos P1 for å snakke om sin forskning på pasienter og håp.
Tove Giske og Britt Moene Kuven, her hos P1 for å snakke om sin forskning på pasienter og håp.

Fant håp i noe «der oppe»

Det som overrasket forskerne mer, var at veldig mange av de som sa at de fant håp hos sine nærmeste også sa at de fant håp i noe åndelig. Noe uhåndgripelig utenfor seg selv.

Mange beskrev dette som et håp om at det var noe mer, noe utenfor oss, som kunne komme oss til unnsetning når vi hadde det vanskelig.

– Selv om mange ikke var troende, ba de en bønn sånn «for sikkerhets skyld». De hadde et håp om at det var noen der som hørte dem. En kraft i universet som kunne hjelpe dem.

Dette synes forskerne er interessant.

– Spørreundersøkelser i Norge viser at det ikke er så mange som er opptatt av religion i det daglige. Færre går i kirken. Men når vi blir syke, er det likevel et håp om at det er noe der ute som kan hjelpe deg.

I våre teknologiske og travle sykehus kan det være lett å glemme den lindrende funksjonen det kan være i det å ha håp om og tro på noe utenfor seg selv, mener Kuven.

– Vi som sykepleiere her i Norden er nok ikke så vant med å snakke med pasienter om slike temaer. Det oppleves som veldig privat.

Mange fant håp i naturen

Veldig mange pasienter fant håp naturen.

Der glemte de sine egne problemer. Ord som ro, fred og trøst beskrev hvordan de fant håpet utendørs.

For noen var det vanskelig å komme ut i naturen på grunn av helseproblemer. De brukte derfor naturfilmer for å finne hvile og styrke til å komme videre og glemme smerten.

«Jeg drømmer at jeg er tilbake i naturen. Dette gir meg håp for fremtiden» sa en pasient.

– Vi sykepleiere har kanskje vært for lite bevisst på naturens lindrende kraft i det daglige arbeidet hos pasientene. Jeg har undervist sykepleiere i 25 år uten at vi har hatt særlig fokus på dette i pensum.

Allerede på slutten av 1800 tallet var Florence Nightingale bevisst på naturens legende funksjon, kanskje er det på tide å revitalisere noen av hennes tanker om naturen? spør Kuven.

– Jeg tror det kommer. Mye forskning tyder etter hvert på at natur er viktig for helse, blant annet den psykiske helsen. Dette bør vi ta mer inn over oss, mener Kuven.

forskning.no har skrevet flere artikler om helseeffekten av natur. En av dem kan du lese her.

Noen fant bare håpet hos seg selv

De som fant håp hos venner og familie, naturen eller universet fant ofte håp i flere av disse kildene på samme tid. De hadde en tillit til at det var noe eller noen som kunne hjelpe dem.

Håpet hadde gitt dem styrke og hjalp dem å holde ut den lidelsen sykdommen eller sviktende helse hadde påført dem.

Men en liten gruppe hadde mistet tilliten til et håp utenfor seg selv. De fant ikke håp noe sted, bortsett fra i seg selv.

– Det handlet i stor grad om at de hadde blitt sviktet av andre mennesker. Derfor stolte de bare på seg selv, sier Kuven.

Intervjuet de med psykisk helse- og rusproblemer

Knut Tore Sælør har forsket personer som har psykiske helse- og rusproblemer. Han jobber som førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

I doktorgraden hans intervjuet han ni personer som hadde opplevd samtidige psykisk helse- og rusproblemer og åtte kommunalt ansatte som jobbet med dem.

Han ville studere håp hos denne gruppa fordi han selv har erfart at hjelpeapparatet kan bidra til håpløshet, både for brukere og ansatte.

Men det er naturlig nok håp i og for denne gruppa også, forteller han.

– For dem handlet håp om å tørre å tro at noe bedre var mulig.

– Det handlet ofte om de små og hverdagslige tingene, som for eksempel å ha nok mat i kjøleskapet eller få hjelp til å vaske og rydde. Det kunne også handle om å ha et egnet sted å bo, jobb eller noe annet meningsfullt å fylle hverdagen med.

Håp oppstår oftest sammen med andre

Mange personer med disse problemene har opplevd å skuffe både seg selv og andre. Mange ganger.

– Men det ha noen rundt seg, som hadde tro på dem og som de kunne stole på, var svært viktig for dem.

Håp er oftest noe som oppstår i relasjoner med andre, mener han.

– Det handler i stor grad om at det skapes gode levekår og omgivelser. For eksempel ha rause og inkluderende lokalsamfunn, mener Sælør.

Selv om det er viktig å ha noen rundt seg som tror på deg, er det også noe mer som skal til for å tenne et håp i deg, forteller Sælør.

– For de som deltok i studien handlet det også om å bestemme seg.

De som han intervjuet var opptatt av hvor viktig egen innsats var for å oppnå endring. De måtte bestemme seg selv for å gjøre noe med situasjonen sin.

Det betyr ikke at Sælør mener folk er sin egen lykkes smed.

– Vi er veldig avhengig av andre mennesker. Men det er jo også noe vi er helt alene om.

Håp handler ofte om de små og hverdagslige tingene for de med psykisk helse- og rusproblemer, sier Knut Tore Sælør.
Håp handler ofte om de små og hverdagslige tingene for de med psykisk helse- og rusproblemer, sier Knut Tore Sælør.

Håp der du minst venter det

Håp dukker opp der du minst venter det, mener han.

– Derfor er det vanskelig å gi folk en oppskrift på hvordan man kan gi folk håp. Det er mye lettere å ta det fra dem.

Han tror folk som har strevd med disse problemene ofte har møtt på dette. De får opplevelsen av at ting ikke kan ordne seg. At alt bare er håpløst.

– Men noen ganger kan ting løse seg. Det tror jeg vi lett kan glemme.

Referanse:

Hope that provides strength in illness– patients’ perspectives: Nursing students’ narratives after conversation with patients, Scandinavian Journal of Caring Sciences, 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS