Hjertelidelser, covid-19 og malaria. Hvor mange dør av hva?
Hjertelidelser, covid-19 og malaria. Hvor mange dør av hva?

Dette dør folk av i verden

Det er kanskje ikke helt som du tror.

Publisert

Hver dag dør om lag 150 000 mennesker i verden.

Nesten 50 000 av dem dør av hjerte og karsykdommer. Litt over 25 000 dør av kreft.

Men hva dør de 75 000 andre av – bortsett fra de rundt 4000 som nå dør av covid-19?

Tuberkulose er farligere enn krig

Først noe du hører mye om i media: krig og konflikter, terrorisme og naturkatastrofer.

Få mennesker i verden går bort på grunn av dette.

Kun 25 mennesker dør daglig i en naturkatastrofe. Terrorisme koster rundt 70 mennesker livet daglig. Krig/konflikter koster i gjennomsnitt 350 menneskeliv hver dag.

Dette er dødsårsaker vi kan gjøre mye for å stanse. Store ressurser blir derfor brukt på å hindre krig, stoppe terrorister og forberede samfunnet på naturkatastrofer.

Fire andre dødsårsaker vi også kan gjøre mye for å hindre – og kanskje enklere og mye billigere – er tuberkulose (over 3000 døde hver dag), hiv/aids (cirka 2600 døde), selvmord (cirka 2200 døde) og malaria (cirka 1700 døde).

Av ulike årsaker har disse fire alvorlige dødsårsakene vanskeligere for å nå opp i nyhetsbildet, selv om veldig mange flere dør av dem enn av krig, terror og naturkatastrofer. Det påvirker igjen politikeres og andre beslutningstageres prioriteringer.

Tuberkulose-bakterien tar livet av ti ganger så mange mennesker i verden som krig og konflikter. Rundt to millioner dør hvert år av denne bakteriesykdommen.
Tuberkulose-bakterien tar livet av ti ganger så mange mennesker i verden som krig og konflikter. Rundt to millioner dør hvert år av denne bakteriesykdommen.

Hva med korona?

Koronavirus-pandemien har stengt ned store deler av verden.

Det er for å hindre smittespredning og flere dødsfall. Både i Norge og resten av verden er det veldig mye fokus på hvor mange som dør.

VG og mange andre medier presenterer daglig oppdaterte tall på hvor mange som er døde av covid-19 i Norge og verden. Her fra 19. mai. Setter du tallet på døde i verden i perspektiv, så oppdager du at det hittil er drøyt dobbelt så mange døde av covid-19 som det dør i verden i løpet av en vanlig dag (150 000 personer). Mange som dør av covid-19 og andre sykdommer er eldre.
VG og mange andre medier presenterer daglig oppdaterte tall på hvor mange som er døde av covid-19 i Norge og verden. Her fra 19. mai. Setter du tallet på døde i verden i perspektiv, så oppdager du at det hittil er drøyt dobbelt så mange døde av covid-19 som det dør i verden i løpet av en vanlig dag (150 000 personer). Mange som dør av covid-19 og andre sykdommer er eldre.

I mai måned har sykdommen covid-19 krevd mellom 3500 og 6500 menneskeliv daglig, ifølge Worldometer.

Samtidig registrerer både Norge og flere andre land noe merkelig: At det totale antallet døde i samfunnet har gått ned under koronapandemien.

Like mange eldre dør av demens som av korona

Antallet daglige koronadøde globalt er nå trolig under antallet mennesker som dør av andre sykdommer som også angriper de nedre luftveiene, inkludert lungebetennelse, bronkitt og vanlig sesonginfluensa.

Antagelig dør det minst like mange eldre mennesker i verden av demens hver dag, som det dør av covid-19.

I Norge dør langt flere nå av demens enn av koronaviruset.

Dødsfall i perspektiv

Skal du forstå omfanget av det som er blitt erklært en global krisesituasjon, kan det altså være lurt å se den litt i perspektiv.

Det er Our World in Data, en institusjon ved Universitetet i Oxford (Storbritannia), som presenterer disse tallene med dødsfall i verden. De bygger igjen tallene sine på det store internasjonale helseprosjektet Global Burden of Disease (GBD). Bortsett fra koronadødstallene, er GBD-tallene du ser oppgitt her fra 2017.

Grafikken under viser antallet mennesker i verden som daglig dør av ulike årsaker.

Covid-19 er nå i nyhetene hver eneste dag. Men hva dør egentlig innpå 150 000 mennesker av daglig? Størrelsen på kulene står i forhold til antallet døde. Blå kuler er ikke-smittsomme sykdommer. Røde kuler er smittsomme sykdommer og barnedødelighet. Svarte kuler er skader av alle slag. Alle tallene er basert på data fra 2017, bortsett fra covid-19-dødstallene.
Covid-19 er nå i nyhetene hver eneste dag. Men hva dør egentlig innpå 150 000 mennesker av daglig? Størrelsen på kulene står i forhold til antallet døde. Blå kuler er ikke-smittsomme sykdommer. Røde kuler er smittsomme sykdommer og barnedødelighet. Svarte kuler er skader av alle slag. Alle tallene er basert på data fra 2017, bortsett fra covid-19-dødstallene.

Noen dør for tidlig

Dødsårsaker varierer mye fra land til land.

I Sør-Afrika og Botswana er for eksempel hiv/aidsnå den aller viktigste dødsårsaken, mens få mennesker dør av hiv/aids i et land som Norge.

Alle skal vi dø av en eller annen årsak.

Derfor kan det være mer interessant å se på hva som gjør at noen mennesker får en for tidlig død, enn hva flest dør av. Den store interessen for terrorisme, krig og naturkatastrofer er nok delvis knyttet til at de relativt få menneskene som dør av dette, lider en for tidlig død.

Men det samme gjelder veldig mange flere som dør av tuberkulose, hiv/aids, selvmord og malaria.

I verden dør ti ganger så mange mennesker daglig i trafikkulykker som det dør i krig og konflikter. Trafikkulykker koster rundt 3500 menneskeliv hver dag. I Norge er tallet på døde i trafikken gått kraftig ned.
I verden dør ti ganger så mange mennesker daglig i trafikkulykker som det dør i krig og konflikter. Trafikkulykker koster rundt 3500 menneskeliv hver dag. I Norge er tallet på døde i trafikken gått kraftig ned.

Stadig færre dør av smittsomme sykdommer

Går vi 30 år tilbake i tid så skyldtes om lag hvert tredje dødsfall i verden smittsomme sykdommer som tuberkulose, hiv/aids og malaria, i tillegg til kvinner som døde i forbindelse med fødselen, barnedødelighet og død på grunn av feilernæring.

I dag er antallet mennesker i verden som dør på grunn av dette, nesten halvert sammenlignet med i 1990. Likevel dør fortsatt mange mennesker en for tidlig død av årsaker som disse.

Nå skyldes nesten tre av fire dødsfall i verden ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, kroniske lungesykdommer og diabetes.

I Norge dør hele 88 prosent av slike ikke-smittsomme sykdommer.

Midt under koronakrisen dør det hver dag trolig tre ganger så mange barn under fem år i verden, som det dør mennesker av covid-19. Akkurat som koronadødsfallene, kunne også disse dødsfallene ha vært forhindret.
Midt under koronakrisen dør det hver dag trolig tre ganger så mange barn under fem år i verden, som det dør mennesker av covid-19. Akkurat som koronadødsfallene, kunne også disse dødsfallene ha vært forhindret.

Fortsatt dør mange barn

I 2017 var nesten halvparten av alle mennesker som døde i verden 70 år eller eldre. Stadig flere verdensborgere får et langt liv.

Barnedødeligheten i verden er mer enn halvert bare siden 1990. Da var om lag hvert fjerde menneske som døde i verden, et barn.

Fortsatt dør likevel veldig mange før de har fylt fem år. I 2017 var nesten 10 prosent av alle døde i verden, et barn under fem år.

Bare 0,37 prosent av dem som døde i Norge i 2017, var barn.

Kilder:

Hannah Ritchie og Max Roser: «Causes of Death», Our World in Data

Global Burden of Disease. Nettsiden.

Wikipedia: «Child mortality»