BI-professor John H. Fiva bestemte seg for å lage dette diagrammet, da han forsto at ingen andre hadde gjort det. De runde svarte sirklene viser antallet døde i Norge, fordelt på alle uker i årene 2000–2019. De fylte røde prikkene viser dødeligheten de første ukene i år. Den røde linjen er gjennomsnittet i år. Tallene for de siste ukene er mest usikre.
BI-professor John H. Fiva bestemte seg for å lage dette diagrammet, da han forsto at ingen andre hadde gjort det. De runde svarte sirklene viser antallet døde i Norge, fordelt på alle uker i årene 2000–2019. De fylte røde prikkene viser dødeligheten de første ukene i år. Den røde linjen er gjennomsnittet i år. Tallene for de siste ukene er mest usikre.

Det dør trolig færre enn vanlig i Norge

Så langt i år – under pandemien – ligger antallet døde i Norge trolig under dødeligheten samme uker tidligere år.

Publisert

På en vanlig uke dør et sted mellom 700 og 1000 personer i Norge.

Men de siste ukene har dødeligheten i landet vårt trolig ligget under det vanlige for denne tiden av året, viser tall fra SSB.

SSB er ganske sikre på tallene

– Basert på erfaringene vi har med disse uketallene for dødelighet fra tidligere år, så føler vi oss ganske sikre på at dette stemmer, sier Magnus Haug hos SSB

Når SBB får inn rapporter om døde, så er det alltid en viss forsinkelse. En uke bakover har de erfaringsvis fått rapport om 65 prosent av dødsfallene og to uker bakover 85 prosent av dødsfallene.

Men går statistikerne 4-6 uker bakover i tid, så føler de seg ganske så sikre på tallene sine for antall døde i Norge.

BI-professor lagde diagram

John H. Fiva er professor i økonomi ved handelshøyskolen BI og det er han som med bakgrunn i SSB sine tall for dødelighet, har lagd diagrammet du ser øverst i artikkelen. I Fivas diagram er de to siste ukene markert som usikre.

Fiva er ikke noen spesialist på helse og dødelighet. Men da BI-professoren så at en grafikk som dette var blitt lagd for andre land, men manglet i Norge, ja så bestemte han seg for å lage den selv.

I tabellen under har SSB lagt inn tallene over antall døde de siste 20 årene i et diagram. Her er den røde linjen 2020 og du ser klart samme tendens som i Fivas diagram.

Slik har antall døde i Norge fordelt seg på ukene de siste 20 årene. Den røde linjen viser 2020.
Slik har antall døde i Norge fordelt seg på ukene de siste 20 årene. Den røde linjen viser 2020.

Og her ser du tallene for døde i uke 11 til 14 de fire siste årene.

Døde fra midten av mars til midten av april i årene 2017 til 2020. Det er heller færre enn flere døde i år.
Døde fra midten av mars til midten av april i årene 2017 til 2020. Det er heller færre enn flere døde i år.

Høy overdødelighet i andre land

Utviklingen vi ser i Norge er helt annerledes enn i mange andre land.

Tall som New York Times har samlet fra 12 land ulike steder i verden, viser en klar overdødelighet de siste ukene sammenlignet med tilsvarende uker tidligere år.

Ikke bare er det flere som dør av covid-19. Tallene avslører også at flere mennesker dør av andre lidelser, kanskje fordi de ikke kan bli behandlet på sykehus der kapasiteten er sprengt under pandemien.

Minst 40 000 flere mennesker er døde i disse 12 landene, enn det de offisielle covid-19-tallene kan fortelle oss, konkluder New York Times i sin oppsummering.

Grafikken er fra New York Times og viser den historisk gjennomsnittlige dødeligheten i seks land og to byer. Den røde linjen er dødeligheten i 2020.
Grafikken er fra New York Times og viser den historisk gjennomsnittlige dødeligheten i seks land og to byer. Den røde linjen er dødeligheten i 2020.

Størst overdødelighet i New York

Størst har overdødeligheten vært i byen New York med 309 prosent flere døde i dagene 11. mars til 25. april 2020, sammenlignet med det historiske gjennomsnittet.

I tillegg til 16.673 døde av covid-19, så er det 4.200 flere newyorkere enn vanlig for dette tidsrommet som har dødd av andre årsaker.

I Spania var overdødeligheten mellom 9. mars og 12. april i år på 67 prosent. I alt 17.192 personer er døde av covid-19 og 9100 flere enn vanlig døde av andre årsaker.

I Frankrike, England og Nederland er ikke dødstallene like høye som i Spania. Likevel ser man en overdødelighet av andre årsaker i tillegg til covid-19, omtrent tilsvarende det man ser i Spania.

I Sverige var overdødeligheten mellom 9. mars og 19. april på 18 prosent. I alt 1540 svensker er døde av covid-19 og 400 personer ekstra er døde av andre årsaker.

Merkelige tall fra Ecuador og Indonesia

Tallene fra det fattige landet Ecuador i Sør-Amerika er interessant nok helt omvendt av tallene for det rike og velorganiserte Sverige.

I Ecuador er overdødeligheten under covid-19 på hele 83 prosent. Det lille landet har en overdødelighet på 7.600 personer over en periode på seks uker.

Men ikke flere enn 503 personer er offisielt registrert som døde av koronaviruset disse ukene.

I Indonesia er også de offisielle tallene for koronadødsfall svært lave. Men når nyhetsbyrået Reuters og New York Times kikker nærmere på dødsfallene i storbyen Jakarta for de siste ukene, så ser de noe merkelig.

Mens det en vanlig måned blir begravd rundt 2500 personer på Jakartas gravplasser, så har Kontoret for parker og gravplasser i byen registrert 1600 ekstra begravelser i mars måned.

New York Times sin framstilling av gjennomsnittlig antall døde i byen Jakarta tidligere år og i 2020 (rød strek).
New York Times sin framstilling av gjennomsnittlig antall døde i byen Jakarta tidligere år og i 2020 (rød strek).

Kilder:

SBB sine dødelighetstabeller.

New York Times: «40,000 Missing Deaths:Tracking the True Toll of the Coronavirus Outbreak», 27. april. Artikkelen.