Bakterier fra hud- og øreinfeksjoner hos hund er i overraskende stor grad motstandsdyktige mot antibiotika. I verste fall kan disse smitte over på mennesker.
Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) overvåker forekomsten av antibiotikaresistens blant sykdomsfremkallende bakterier hos mennesker. Programmet koordineres av Mikrobiologisk Avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge. NORM-VET, som ble etablert i 2000, har tilsvarende oppgaver innen veterinærmedisin og matproduksjon og koordineres av Norsk zoonosesenter, ved Verterinærinstituttet.
NORM og NORM-VET samarbeider nært og utgir blant annet en felles årsrapport. Rapportene gir i tillegg til resistensdata en oversikt over forbruket av antibiotika til mennesker og dyr. Rapportene brukes også til å formidle data fra relevante prosjekter.
Bakteriene det er snakk om, Staphylococcus intermedius (S. intermedius), utgjør i dag riktig nok ingen sykdomstrussel mot mennesker.
- Men slike bakterier representerer et uheldig reservoar av resistens som eventuelt kan sprees til bakterier som gir infeksjon hos menneske, og nærkontakten mellom hund og menneske øker jo muligheten for slik resistensspredning, sier avdelingsdirektør for helseovervåking for Veterinærinstituttet, Hilde Kruse.
Overraskende funn
- Vi har analysert prøver fra førstegangs hud- og øreinfeksjoner hos hund, som skyldes S. intermedius. Et overraskende funn var at disse bakteriene i høy grad er resistente mot de mest vanlige antibiotika. Bare 18,3 prosent av bakteriene vi undersøkte, var følsomme for alle de typene antibiotika som inngikk i undersøkelsen, og nesten 30 prosent var multiresistente, det vil si resistente mot minst tre typer antibiotika.
- Vi vet ikke i dag sikkert om disse bakteriene kan smitte over på mennesker. Men det er noe vi vil holde et skarpt fokus på i fremtiden.
Vet fortsatt lite
Dette er noe av det som går frem av en rapport for overvåkning av antibiotikabruk og - resistens (se faktaboks), som i disse dager blir offentliggjort av Veterinærinstituttet og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Den er den femte i rekken og gjør opp status for Norge når det gjelder antibiotikabruk og -resistens hos både mennesker og dyr.
- Vi vet for lite om hvordan bakterier og antibiotikaresistens smitter fra dyr til mennesker, men vi vet at mennesker som lever tett sammen med dyr, for eksempel bønder, kan være bærere av samme resistente bakterier som dyrene, selv om man ikke i en normal livssituasjon blir syk av det, sier Kruse.
Utenlandske undersøkelser tyder dessuten på at resistente bakterier har smittet mellom hund og menneske, selv om det ikke har vært knyttet sykdom til dette.
God diagnose for Norge
Antibiotikaresistens er fortsatt et begrenset problem i Norge, og forbruket av antibiotika i norsk husdyrproduksjon og akvakultur er lavt, fremgår det av rapporten. Innenfor oppdrett av fisk har man god kontroll, takket være utstrakt forskning og overvåkning over mange år. I dag er forbruket av antibiotika i denne næringen 98 prosent lavere enn for 18 år siden.
For å få et generelt bilde av antibiotikaresistens hos dyr, har man undersøkt det man kaller indikatorbakterier som hører til den normale tarmfloraen. Her er tilstanden god og stabil og viser ingen betydelig økning av resistensen de siste fem årene.
Heller ikke for tradisjonelle zoonosebakterier, det vil si sykdomsfremkallende bakterier som kan smitte fra dyr til mennesker, som Salmonella og Campylobacter, er det grunn til bekymring når det gjelder resistens. Salmonella, for eksempel, påvises svært sjelden hos matproduserende dyr i Norge.
- De aller fleste tilfeller av salmonellainfeksjoner hos mennesker, skyldes smitte i utlandet. Det er en viss forekomst av Campylobacter hos norsk fjærfe, men disse viser svært lav forekomst av antibiotikaresistens. Også Campylobacter fra mennesker smittet i Norge, er i mye mindre grad resistente sammenlignet med Campylobacter hos mennesker som er blitt smittet utenlands, sier Kruse.
Myndighetene må ta ansvar
Grunnen til at det er viktig å overvåke antibiotikaresistens hos dyr er at stadig flere undersøkelser tyder på at både bakterier og resistens kan overføres fra dyr til mennesker.
- Men for å få et bedre bilde av antibiotikabruken i veterinærsammenheng og bedre forstå sammenhengen mellom bruk av antibiotika og forekomsten av resistens, trenger vi et eget legemiddelregister for veterinærbruk, på samme måte som vi har i humanmedisinen. Det er påbegynt, men arbeidet er forsinket på grunn av knapphet på ressurser.
Annonse
- Et slikt register ville gitt oss en langt mer presis kunnskap om hvilke medisiner dyr får, og hvilken virkning det gir på kort og lang sikt i forhold til resistensproblematikken, sier Kruse.
Skarpt på fokus på MRSA
Avdelingsleder Gunnar Skov Simonsen ved Mikrobiologisk avdeling, Universitetssykehuset i Nord-Norge, mener også at det står forholdsvis bra til i Norge når det gjelder antibiotikaresistens hos mennesker. Han er prosjektleder for NORM, altså den delen av programmet som overvåker utviklingen av forekomsten av antibiotikaresistens blant sykdomsfremkallende bakterier hos mennesker.
Overvåkningen er viktig av flere grunner, mener han. Blant annet er det viktig å følge utviklingen av antibiotikaresistens hos bakterier som kan gi alvorlig sykdom. Et godt overvåkningsapparat er nødvendig dersom man skal kunne slå alarm hvis utviklingen tilsier det. Det er også viktig for å kunne veilede alle de legene som bruker antibiotika i sin behandling, slik at man lettest kan finne fram til en velegnet behandlingsform.
Selv om antibiotikaresistens fortsatt er et begrenset problem i Norge, er det grunn til å være på vakt, mener Simonsen.
Dødsmikroben
- Den viktigste bakterien i dag er den såkalte MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus, hvor Meticillin er et antibiotikum), som iblant går under navnet dødsmikroben. Den er en typisk “sykehusbakterie” og er en gul stafylokokk som er blitt motstandsdyktig mot behandling med noen vanlige antibiotika.
- MRSA er svært utbredt i Europa, hvor den utgjør 40 - 50 prosent av de gule stafylokokkene, mens den i Norge bare utgjør 0,6 prosent. Dette kan ses i sammenheng med det lave antibiotikaforbruket i Norge og at vi har en veldig god sykehushygiene, sier Simonsen.
En annen type sykehusbakterier det er grunn til å være på vakt mot, er enterokokker. Et problem med disse er at de i utgangspunktet er resistente mot store deler av antibiotikaspekteret.
- Her må vi ofte ty til kombinasjonsbehandling ved hjelp av flere antibiotiske stoffer, noe som igjen vil kunne stimulere til økt resistens.
Spar på kanonene
Utenfor sykehusveggene er pneumokokker et eksempel på en bakteriegruppe som forskerne overvåker nøye. Pneumokokker er bakterier som ofte finnes i nese og svelg hos barn. De kan forårsake bihule- og mellomørebetennelse og kan i verste fall føre til hjernehinnebetennelse, lungebetennelse og blodforgiftning.
Annonse
- Omkring 60 prosent av den antibiotikaen som forskrives i allmennpraksis, brukes mot luftveisinfeksjoner (øre-, bihule- eller lungebetennelse). Pneumokokker er den viktigste sykdomsfremkallende organismen ved denne typen infeksjoner. Her ser vi også en økning av resistensen blant pneumokokkene fra seks til 9,7 prosent det siste året. Noe som er bekymringsfullt.
En sjelden gang får man inn prøver av bakterier som er resistente mot det meste. Disse er som oftest knyttet til smittekilder i utlandet.
- Legene har alltid noen kanoner igjen som tar knekken på det meste. Men disse venter man i det lengste med å bruke. De er ofte så kraftige at pasienten ikke tåler dem. Det er viktig å holde antibiotikaforbruket og -resistensen på et så lavt nivå at vi kan bruke minst mulig av den sterkeste medisinen, mener Simonsen.
