– 15 prosent av alle sykemeldinger skyldes psykiske lidelser, og vi vet at unge i dag sliter mer med depresjon nå enn tidligere. Hvis de føler at de ikke klarer å prestere på jobb, kan det gjøre noe med sykefraværet, sier forsker Line Krane. (Foto: Hartmut Schwarzbach, Argus, Samfoto)
– 15 prosent av alle sykemeldinger skyldes psykiske lidelser, og vi vet at unge i dag sliter mer med depresjon nå enn tidligere. Hvis de føler at de ikke klarer å prestere på jobb, kan det gjøre noe med sykefraværet, sier forsker Line Krane. (Foto: Hartmut Schwarzbach, Argus, Samfoto)

- Latskap ikke årsaken til økt sykefravær blant unge

Det er arbeidstakere mellom 20 og 29 år som har den største økning i sykefraværet. – Det har lite med arbeidsmoral å gjøre, mener forsker. 

Publisert

Tallene er klare, økningen av sykefravær på jobb er stadig stigende for den yngre aldersgruppen, altså dem mellom 20 og 29 år. Dette er en synlig trend i Norge, men også i resten av Europa.

– Det er i helse- og omsorgssektoren vi finner det største sykefraværet, sier Line Krane, doktorgradsstipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet på UiT.

Hun har sett nærmere på sykefraværet i denne sektoren, og forskningen hennes viser at sykefraværet blant 20–29-åringene økte fra 10,6 prosent i 2004 til 14,7 prosent i 2008.

– Dette er en stor økning, konstaterer hun.

Krane så også på sykefraværet i Danmark, som i samme periode økte fra 6,7 prosent til 10,3 prosent for den samme aldersgruppen.

– Unge er ikke late

– Vi vet at unge i dag sliter mer med depresjon enn tidligere. Hvis de føler at de ikke klarer å prestere på jobb, kan det gjøre noe med sykefraværet, sier Line Krane. (Foto: Elisabeth Øvreberg, UiT)
– Vi vet at unge i dag sliter mer med depresjon enn tidligere. Hvis de føler at de ikke klarer å prestere på jobb, kan det gjøre noe med sykefraværet, sier Line Krane. (Foto: Elisabeth Øvreberg, UiT)

Men hvorfor er det slik at det er den yngre garde som har den største økningen i fravær? De har nemlig ikke mest fravær, det har den eldste delen av arbeidsstokken. Men det er altså sykefraværet til de unge som øker mest.

– Jeg synes det er veldig moralistisk å si at de yngre har blitt latere for jeg tror de yngre i dag har mer press på seg. Jeg synes vi i stedet for å være moralister, bør se på strukturelle endringer. For sykefravær blant unge er et fenomen som ikke bare gjelder Norge og Danmark, men også flere andre europeiske land, sier Krane. 

– I studien min har jeg ikke hatt tilgang på diagnoser, kun tall på sykefravær. Men vi vet at hovedårsaken til sykemeldinger er muskel- og skjelettlidelser. De står for 35 prosent av alle sykemeldinger, sier hun.

Hun vil også dra inn psykiske lidelser.

Studien viser også at 15 prosent av alle sykemeldinger skyldes psykiske lidelser. 

– Vi vet at unge i dag sliter mer med depresjon enn tidligere. Hvis de føler at de ikke klarer å prestere på jobb, kan det gjøre noe med sykefraværet, sier Krane.

I studien har hun også intervjuet hjelpepleiere på sykehjem. Hun snakket med både norske og danske arbeidstakere, og hun mener de ikke viste dårlig arbeidsmoral.

Som en av deltakerne i studien sier: 

«Er du på jobb, så må du kunne jobbe, ellers er det ingen vits å komme».

Vedkommende poengterte at det ikke nytter å gå på jobb hvis du ikke kan ta de tunge løftene.

Mye skyldfølelse

– Å jobbe på sykehjem er ikke som å jobbe på et kontor. Arbeidsoppgavene er tunge og er du halvsyk, så kan du ikke bremse ned for å hente deg inn.

Krane forteller at tilbakemeldingene hun fikk som handlet om sykefravær, var at hjelpepleierne ønsket å yte, men at de ofte følte at de ble løpende mellom arbeidsoppgaver.

– Det var mye skyldfølelse for at de ikke hadde tid til å ta ordentlig vare på den enkelte pasient. De ønsket at de kunne ha tid til å stelle håret til de eldre, lakke neglene deres eller trille tur med dem.

Korttidsfravær for å hindre langtidsfravær

En studie ved UiT gjort av Berit Mosseng Sjølie i 2008 viste også årsaker til høyt fravær hos yngre arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren. Utbrenthet er nøkkelordet.

Sjølie fant forskjeller i utbrenthetskår i forhold til erfaring med pleiearbeidet, der de med kort ansiennitet (mindre enn to år) hadde høyest skår.

– For dem som de siste fire ukene hadde hatt fravær, framkom en tendens til at de hadde brukt fravær for å unngå langtidsfravær, forklarer Sjølie og konkluderer med at belastninger i arbeidssituasjonen i form av manglende egenkontroll og medbestemmelse, samt høye krav, gjør så arbeidstakeren opplever stress og føler at de står i fare for å bli utbrent.

– Resultatene kan indikere at korttidsfraværet tas ut for å minke belastningene i arbeidssituasjonen, sier hun.

Stor forskjell mellom kvinner og menn

Ifølge Statistisk sentralbyrå er det stor variasjon i sykefraværet i de enkelte næringer. Det er også store kjønnsforskjeller. I næringer som sysselsetter en stor andel kvinner, som omsorgstjenesten, er det et klart høyere sykefravær.

Krane tror ikke at kvinner er latere enn menn.

– Her må vi se på hva slags jobb folk er i. Omsorgsyrket, som er et tungt yrke med belastninger både fysisk og psykisk, har mest kvinner. Jeg prøvde å sammenligne menn mot kvinner i studien min, men det var rett og slett for få menn, og ofte har menn i omsorgsyrket mer administrative stillinger.

Referanse: 

Line Krane. Comparisons of sickness absence patterns, trends and attitudes in the health and care sectors in two municipalities in Norway and Denmark, doktorgradsavhandling, UiT Norges arktiske universitet, februar 2016. Sammendrag.

Line Krane. Attitudes towards sickness absence and sickness presenteeism in health and care sectors in Norway and Denmark: A qualitative study. BMC Public Health, 2014. Sammendrag