Vellykket eksembehandling via internett

Eksembehandling av barn via internett gir like gode resultater som ordinære kontroller hos lege.

Foreldrene tok bilde av barnas eksem. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Foreldrene tok bilde av barnas eksem. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Atopisk eksem

Atopisk eksem kalles også barneeksem og er en kronisk og kløende hudsykdom som er knyttet til de andre atopiske sykdommene astma og allergisk snue.

Det starter ofte med intens kløe. Grunnen til at huden klør er et komplisert samspill mellom immunsystemet og ytre faktorer.

De fleste vokser sykdommen av seg, men to prosent av befolkningen beholder sykdommen i voksen alder.

Forekomsten av atopisk eksem har økt kraftig de siste 30 årene.

I sitt doktorgradsarbeid behandlet hudlege Thomas G. Schopf 19 barn med atopisk eksem via nettet.

Sammenlignet med en gruppe pasienter som ikke fikk nettbasert veiledning, var det ingen forskjell i hvordan eksemet hadde utviklet seg ett år senere. Eksemets omfang var altså lavere i begge gruppene.

– I forkant hadde alle vært hos meg på sykehuset og fått stilt diagnosen atopisk eksem. Så ble oppfølgingen gjort over nettet. Foreldrene tok bilder av eksemet med et digitalt kamera, og gav opplysninger på et systematisk skjema om tilstanden på utslettet, forteller Schopf.

– Dermed fikk jeg et godt inntrykk av hvordan eksemet var. Samtidig kunne de spørre om alt som har med atopisk eksem å gjøre, forteller Schopf.

Lik eksemutvikling

– Har man gode bilder så kan man lett se på hvilket stadium utslettet er på, og hvor hissig det er. Når man da får skriftlig informasjon i tillegg, så er det nesten tilsvarende kvalitet som å møte opp på sykehuset. Dermed kunne vi gi videre veiledning til hvilken behandling som måtte settes i gang, sier Schopf.

Mellom 20 og 25 prosent av barnebefolkningen har atopisk eksem, og er blant de hyppigst forekommende hudsykdommene.

– Tanken er at de skal spare noen turer til sykehuset. Det er jo en kronisk sykdom som trenger oppfølging, og alle pasientene kan ikke komme til hud eller barnelege, sier han.

Reservasjoner blant leger

Forsøket ble gjort mellom 2005 og 2007.

– Noen synes nok det var tungvint å ta bilder og laste ned, så det ble noe frafall. Hadde det vært i dag, så hadde det vært enklere med smarttelefon, sier Schopf.

Forskeren påpeker at mange leger har reservasjoner mot å ta slike løsninger i bruk. Både på grunn av at det ikke finnes noen takstsystemer og fordi de er redde for at arbeidsmengden skal øke.

– Det tok meg cirka fem minutter å svare på hver enkelt henvendelse. Det tar altså ikke lang tid og det er effektivt. Foreldrene hadde da fått retningslinjer på at det kun var lov å bruke dette tilbudet for å spørre om eksemet og ikke andre ting.

– Dette holdt de seg til. Når det gjelder takstene, så er dette et problem som bør løses. I dag finnes det ingen systemer for å ta betalt for slike tjenester, sier han.

Schopf håper at samhandlingsreformen kan bidra til at systemet blir tatt i bruk.

Hjelp, det klør!”

Schopf har også forsket på nettbasert undervisning for leger og sykepleiere. Leger som tok kurset hans “Hjelp, det klør!” henviste signifikant færre pasienter til spesialist.

Kurset var basert på korte videosnutter og skriftlig undervisningsmateriale på nettet. Det ble holdt tre ganger i løpet av prosjektperioden. Hvert kurs gikk over åtte uker. I løpet av et halvt år måtte legene som hadde deltatt melde tilbake hvor mange pasienter de hadde henvist videre.

– Det er gledelig at færre pasienter ble henvist videre. Mange pasienter har inntrykk av at de ikke får noe hjelp hos allmennlegene. Skal man få pasientene til å bruke de ulike legemidlene så må legene selv være gode på dette, og bli mer overbevisende overfor pasientene, sier Schopf.  

Har legen for eksempel ikke sett et kalibad, et desinfiserende bad for personer med eksem, så er det vanskelig å svare pasientene.

Schopf forteller at det er forsket på barn med atopisk eksem og livskvalitet.

– Det viser seg at livskvaliteten er like dårlig som hos mange med alvorligere sykdommer som for eksempel diabetes. Dette er noe man ikke har tenkt på før, for eksemet er jo ikke farlig.

- Men det er synlig, og det er med på å forringe livskvaliteten. Og selv et svakt eksem kan være plagsomt og gi mye kløe, sier Schopf, som avlegger doktorgraden ved Universitetet i Tromsø.

Powered by Labrador CMS