Øvyind Anti Nilsen har sammen med UiB-forskerne Jan Erik Askildsen og Espen Bratberg sett på statistikk og økonomisk teori for å finne mulige forklaringer på sammenhengen mellom sykefravær og arbeidsledighet.

Flere forklaringer

De trekker frem to forklaringer på at sykefraværet følger konjunkturutviklingen.

For det første øker produksjonstempoet under høykonjunkturer, det fører til økt stress og mer sykdom blant arbeidstakerne.

For det andre kan arbeidstakere i gode tider være mindre bekymret for fravær enn i dårligere tider. Når arbeidsledigheten er lav vil arbeidstakernes risiko ved urettmessig fravær være lav, fordi det er lett å skaffe seg alternativ jobb ved en eventuell oppsigelse på grunn av fraværet. Når arbeidsledigheten er høy vil konsekvensene av å miste jobben være større fordi det er vanskeligere å få jobb.

- Frykten for oppsigelse og faren for redusert lønnsomhet hos arbeidsgiver - noe som gjør fremtiden usikker - får arbeidstakerne til å begrense fraværet, sier Øyvind Anti Nilsen.

Han ser også et lignende mønster i langtidsfraværet.

Frykt for å miste jobben

Fravær ut over tre dager krever en legeerklæring, og fravær utover åtte uker en ny vurdering. I slike situasjoner kan det ifølge forskerne oppstå informasjonsproblemer mellom lege og pasient, fordi pasientens virkelige medisinske tilstand ofte ikke kan observeres av legen selv.

Empiriske studier viser at sykemeldinger da skrives ut etter etterspørsel, uten at det strengt tatt er nødvendig av medisinske grunner.

Forskerne hevder at en slik etterspørsel etter sykemeldinger kan følge konjunkturforløpet, fordi det er mindre risiko for at folk forlenger sykefraværet i gode tider enn i dårlige tider.

- En egenandel for bedriftene ved langtidssykefravær utover dagens arbeidsgiverperiode er veien å gå for å redusere sykdomsfraværet på arbeidsplassen, sier Nilsen.

Skyhøyt sykefravær

Det er lite som tyder på at sammensetningen av arbeidsstyrken, eller det at individer med høyere tilbøyelighet for sykefravær kommer inn i arbeidslivet i gode tider, betyr noe for svingningene vi opplever i sykefraværet.

Det er altså sykefraværet til «hvermannsen» som er avgjørende. Videre viser forskernes resultater at økonomiske virkemidler rettet mot både arbeidstakerne og arbeidsgiverne har betydning.

Det norske sykefraværet er høyt i europeisk sammenheng, og i 2002 var utbetalinger fra Rikstrygdeverket 23 milliarder kroner. I tillegg regner man med at bedriftene betaler et tilsvarende beløp. I dette året var sykefraværet åtte prosent av totalt antall arbeidsdager, det tilsvarer et gjennomsnitt på 13,9 dager per arbeidstaker.

Norge er også blant de europeiske land der sykefraværet koster mest i form av tapte produksjonsinntekter.

Sjenerøst system

I tillegg har Norge sammen med Luxembourg det mest sjenerøse sykelønnssystemet: vi har 100 prosent kompensasjon fra første dag.

I tillegg slipper bedriftene å betale for langtidsfraværet. Forskerne ved NHH og UIB mener dette er en del av forklaringen på det høye sykefraværet i Norge. Et forsikringssystem med god dekning kan gi den uheldige konsekvensen at forbruket blir for stort.

Fraværet av egenandeler for lønnsmottakerne i det norske systemet medfører, ifølge forskerne, et høyere sykefravær i Norge enn i land som har slike egenandeler og viser til land som Sverige, Tyskland og Nederland.

(Kilde: Svingninger i sykefraværet: Er arbeidsledigheten avgjørende? Av Askildsen, Bratberg og Anti Nilsen. Publisert i Søkelys på arbeidsmarkedet 1/2004 og skriftserien Samfunnsøkonomisk debatt ved NHH)