Svangerskapsforgiftning (preeklampsi) er en av de viktigste årsakene til sykdom og død hos gravide kvinner i Vesten.

Tilstanden tar årlig livet av 63 000 kvinner på verdensbasis. I Norge rammes tre prosent av alle gravide. 

Det finnes ingen kur mot svangerskapsforgiftning. Og årsakene til at noen kvinner får det, og andre ikke, ligger fortsatt i mørke.

Nå har forskere ved NTNU påvist genetiske forskjeller mellom kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning og kvinner som ikke har vært rammet. De har funnet fire gener som høyst trolig er medansvarlige for at tilstanden oppstår.

Testet 25 gener

Det er helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) som har levert datamaterialet: DNA fra 1139 kvinner som har vært rammet av svangerskapsforgiftning, og fra 2 269 kvinner som ikke har vært rammet.

Tilsammen ble 186 genvarianter på 25 ulike gener testet av stipendiat Linda Tømmerdal Roten og kollegene hennes.

Hos de rammede kvinnene fant forskerne fire gener der enkelte genvariasjoner var mer eller mindre utbredt enn hos de andre kvinnene. 

Av disse genene er det tre som ingen hittil har knyttet til tilstanden: et gen på kromosom 5 (ERAP2), et gen på kromosom 13, og genet SEPS1.

Det siste har nylig blitt knyttet til diabetes, hjerte/karsykdom og kreft. Både hjerte/karsykdom og diabetes kobles til risiko for preeklampsi.

Bekreftet risikogen

I tillegg fant forskerne et gen på kromosom 2, som tidligere har vært kjent som risikogen og som nå er bekreftet.

Tilsvarende studier er gjennomført av familier i Australia. Her er det også funnet feil på enkelte kromosomer hos kvinner med svangerskapsforgiftning. 

- Alle forskningsresultatene våre testes på andre lands populasjoner, og særlig har vi et tett samarbeid med det australske forskerteamet, sier Tømmerdal Roten.

Kur i sikte?

Basert på kunnskap om forskjellen i genene hos syke og friske, håper Tømmerdal Roten at man på lang sikt skal kunne påvirke proteinenes prosesser i kroppen ved hjelp av medikamenter.

Med tid og stunder er det derfor ikke umulig at det kan komme en kur mot svangerskapsforgiftning. 

Men når det eventuelt kan bli, vil ikke forskeren spå om.

- Preeklampsi kan i liten grad forebygges dersom årsaken ligger i genene. Men en kartlegging av risikogrupper vil kunne bidra til at kvinnene får ekstra tett oppfølging under graviditeten, sier hun.

Sjekker familien – og far

Denne gangen har Tømmerdal Roten og hennes kolleger bare sett på mors rolle. Nå planlegger de en ny studie som skal omfatte en større del av familien og som kan bli verdens største i sitt slag.

Her blir 426 kvinner som alle har hatt svangerskapsforgiftning, invitert tilbake til sin fødeavdeling for et intervju og en blodprøve.

De oppfordres til å ta med seg alle slags blodsslektninger: barn, foreldre, søsken, onkler, tanter, søskenbarn og tantebarn. Hensikten er å studere de samme genene hos personer med og uten svangerskapsforgiftning i samme familie.

Kvinnene oppfordres dessuten til å ta med barnefaren. For kanskje spiller fars genetiske bidrag en rolle også? Ikke mange har sett på dette, og i hvert fall ikke i en slik skala familiestudien gjør mulig.

Fullstendig kartlegging

Forskeren ønsker seg dessuten en kartlegging av hele genmaterialet til kvinnene fra HUNT-studien og fra Den norske mor og barn-undersøkelsen. Det vil gi et fullstendig bilde av hvilke av mors gener som kan spille en rolle i utviklingen av denne alvorlige tilstanden.

- Deretter vil vi kartlegge funksjonene til genene, hvilke prosesser de er involvert i og hvilken kobling de har til andre sykdommer, sier Linda Tømmerdal Roten. 

- Nå ser det også ut til at vi skal kartlegge hele genmaterialet til barnefaren samt barnet. Dette vil gi et mye mer fullstendig bilde av hvilke gener som er involvert. Sannsynligvis er det slik at det er forskjellige gener hos mor og far som bidrar til preeklampsi. Og ved å se på barnets gener i tillegg, kan vi se på samvirket mellom mors og barnets gener.