De fleste av oss har fått med oss at risikoen for hjerteinfarkt og hjerneslag synker hvis vi slutter å røyke eller senker blodtrykket.

Men kanskje har vi oversett en viktig forebyggende faktor.

Sollys.

En nylig publisert studie på mus viser at UVB-stråling på huden regulerer aktiviteten til immunceller i kroppen, og dermed demper den karakteristiske betennelsen som gir farlige avleiringer i blodårene.

• Les også: Hvor mye sol er sunt?

Mus som ble behandlet med UV-stråling, fikk mindre åreforkalkning og færre hjerteproblemer enn normalt, skrev forsker Naoto Sasaki og kollegaene nylig i forskningstidsskriftet Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology.

Nå spekulerer de på om lysterapi kan bli en ny metode for behandling og forebygging av hjertesykdom.

Mest hjertesykdom i nord

– Dette er ikke overraskende, kommenterer forsker Asta Juzeniene ved Oslo Universitetssykehus, som selv jobber med helseeffektene av sollys.

Hun understreker at resultatene er interessante. Men oppdagelsen har kanskje ligget i kortene en stund.

Tidligere forskning har for eksempel vist at risikoen for hjertesykdom er høyere i land langt nord i Europa enn i landene i sør. Den samme tendensen er også funnet innenfor samme land.

Selv om dette trolig skyldes flere ulike faktorer, har mange mistenkt at sola spiller en rolle. 

• Les også: Sol mot astma

­– Mange tenkte i utgangspunktet at det skyldes D-vitamin, sier Juzeniene.

Dette vitaminet dannes i huden når den utsettes for UV-stråling. Derfor er det gjort flere studier hvor forskere prøvde å gi D-vitamintilskudd for å se om dette reduserer risikoen for hjertesykdom.

– Men resultatene har ikke vært positive. Det må være noe mer enn D-vitamin, sier Juzeniene.

Og denne studien tilbyr nettopp en annen forklaring som likevel er knyttet til ulik soleksponering i sør og nord, nemlig at UVB-lys direkte påvirker immunsystemet.

Behandling er langt fram i tid

Sasaki og co antyder at det kanskje kan bli mulig å behandle og forebygge hjertesykdom ved å påvirke hudens immunforsvar med UV-lys.

­Men det ligger i så fall langt fram i tid. Kanskje flere tiår, sier Juzeniene ved OUS.

For foreløpig er det veldig mye vi ikke vet.

Studien er for det første gjort på mus. Selv om det er mange likheter mellom mus og mennesker, kan vi ikke vite om lys har den samme virkning på oss.

– Dette er først og fremst grunnforskning på de biologiske mekanismene, sier Juzeniene.

• Les også: Sene kvelder kan gjøre deg syk

Studien viser at lyset har en effekt og forteller noe om hvilke celler i huden som ser ut til å påvirkes av UV-strålene. Men den sier mindre om hvor stor effekten er og hva som er optimale doser.

For UV-lys kan også være farlig. Norge ligger i verdenstoppen for antall tilfeller av hudkreft, og forekomsten har økt betydelig i de senere åra. Soleksponering er en av faktorene som øker risikoen for kreft i huden.

Foreløpig kan vi si lite om hvor mye sol hver enkelt av oss tåler og trenger, sier Juzeniene. Men hun kan likevel gi følgende råd:

– Om sommeren har alle godt av femten minutter med sol på hele kroppen hver dag. Det er bare sunt.

Referanse:

Naoto Sasaki m. fl., UVB Exposure Prevents Atherosclerosis by Regulating Immunoinflammatory Responses, Arteriosclerosis, Thrombosis, and Vascular Biology, oktober 2016. Sammendrag.