Britisk forsker mener det kan være bra for helsen å la sola styre leggetiden.

Sene kvelder kan gjøre deg syk

Hvis vi lar sola styre når vi legger oss og står opp, blir vi friskere, mener en britisk forsker. Han møter norsk motbør.

4.4 2015 05:00

Forfedrene våre sto opp og la seg mye tidligere enn det vi gjør nå. Forsker Malcolm von Schantz ved universitetet i Surrey mener at den naturlige søvnsyklusen har blitt endret. Blant annet fordi vi har fått unaturlig lys i form av lamper, og fordi vi bruker mobiler og nettbrett om kvelden.

Von Schantz og kollegaene har studert søvnmønsteret til folk i den lille byen Baependi på landsbygda i Brasil og sammenlignet med folk i storbyer.

Innbyggerne i Baependi sover mer som vi gjorde før i tiden.

Sover med sola

– De følger sola i mye større grad enn oss, fordi mange av dem jobber utendørs, sier von Schantz i en pressemelding.

– Midnatt representerer midten av den mørke fasen, men allikevel er det mange av oss i den industrialiserte verden som ikke har lagt seg ennå da, legger han til.

I en studie som pågår ennå, ser forskerkollegaene hans på helsen til folket i Baependi. Von Schantz mener de kan finne ut at det er helsefordeler ved å følge det gamle søvnmønsteret.

Uenige om helseproblemer

Han håper prosjektet kan vise i hvilken grad flere av de helseproblemene vi har i dag, henger sammen med det at vi har sluttet å følge sola i søvnrytmen vår.

Forskeren trekker frem hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme, og foreslår også at mental helse kan påvirkes av den moderne søvnrytmen.

Søvnforsker og professor Ståle Pallesen har ikke noe tro på dette.

– Helgen er synderen


Ståle Pallesen vil heller skylde på helgene enn på sen sengetid.

– Jeg er skeptisk til den antakelsen, sier Pallesen.

Så lenge døgnrytmen er stabil og fast, og du får nok timer med søvn, mener han at det ikke bør påvirke helsen.

Han tror det er et større problem at vi legger oss senere i helgene enn i ukedagene.

– Det er større forskjell på hvordan folk sover i helger og ukedager nå enn før, sier forskeren.

Står opp i tide

Noen studier har vist at A-mennesker klarer seg bedre på skolen og har en del helsefordeler, men Pallesen tror ikke det kommer av at de følger sola i større grad:

– Det er studier som viser at grunnen til at A-mennesker har bedre karakterer, er at de kommer seg opp i tide. Skifter man tiden ting starter, til et tidspunkt som passer B-menneskene, gjør de det også bedre.

Pallesen har tidligere sagt til forskning.no at nettbrett og mobil kan gi dårligere søvn.

Du kan lese mer om forskjellen på A- og B-mennesker her.

Referanse:

Malcolm von Schantz m.fl: Distribution and heritability of diurnal preference (chronotype) in a rural Brazilian family-based cohort, the Baependi study. Scientific Reports, 18. mars 2015. doi:10.1038/srep09214

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.

Folkehelseinstituttet slår fast at det var økt risiko for å få narkolepsi blant barn og unge som tok vaksinen mot svineinfluensa for syv år siden. Men noen av dem som ikke tok vaksinen, fikk også sovesyken.