Bakgrunn: Syk plante lider for Parkinsons-pasienter

Forsøksplanten vårskrinneblom med det latinske navnet Arabidopsis thaliana er for tiden pasient på et laboratorium i Stavanger. Forskerne håper den kan gi svar på hvordan Parkinsons-rammede kan få bedre livskvalitet.

Vårskrinneblom er en av de viktigste modellplantene for plantegenomforskere verden over. Nå har den fått Parkinsons sykdom. (Foto: Elisabeth Tønnessen)
Vårskrinneblom er en av de viktigste modellplantene for plantegenomforskere verden over. Nå har den fått Parkinsons sykdom. (Foto: Elisabeth Tønnessen)

Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom rammer cirka én prosent av befolkningen over 50 år og kjennetegnes av skjelving og bevegelsesproblemer.

Gjennomsnittlig debutalder er 60 år, men det finnes også eksempler på tilfeller med pasienter under 30 år.

Parkinsons sykdom er en nevro-degenerativ lidelse, det vil si en sykdom som forårsakes av gradvis tap av nerveceller.

Sykdommen ble første gang oppdaget og symptomene dokumentert i 1817 av den britiske legen James Parkinson.

De biokjemiske forandringene i hjernen hos pasienter som ble rammet, ble identifisert på 1960-tallet.

Om prosjektet

Det molekylærbiologiske miljøet ved Universitetet i Stavanger (UiS) samarbeider med det kliniske fagmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) om bruk av planter til å forstå Parkinsons sykdom.

Dette er et samarbeid mellom Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved SUS, som ble opprettet i 2003 av Sosial- og helsedepartementet og som har ansvar for sykdomsgruppene Parkinsons sykdom, dystoni og tremor, og CORE (Centre for Organelle Research) ved UiS, som har som mål å forstå de molekylære og cellulære funksjonene til organeller i forskjellige organismer.
 

For første gang brukes planter for å finne årsaken til at Parkinsons-pasienter opplever gradvis tap av nerveceller.

Det skjer i et unikt samarbeid mellom det kliniske fagmiljøet ved Stavanger Universitetssjukehus (SUS) og det molekylærbiologiske miljøet ved Universitetet i Stavanger (UiS).

– Samarbeidet mellom SUS og UiS representerer en unik måte å analysere og forstå mekanismene bak nevrodegenerative sykdommer som Parkinsons.

– Vi kan i dette tilfellet overføre funn fra planter til mennesker fordi planter har mange av de proteiner som menneskene har

Det sier professor Simon G. Møller, leder av Centre for Organelle Research (CORE) ved UiS, og professor Jan Petter Larsen som leder Nasjonalt kompetansesenter for bevegelsesforstyrrelser (NKB) ved SUS.

Genmodifiserer plante

Nå skulle man i utgangspunktet forsverge at det er mulig å koble planteforskning med klinisk forskning. Men for vel et år siden kom folk fra det kliniske og det biomolekylære forskningsområdet i dialog, og et frø ble sådd, så å si.

Derfor har det i et laboratorium på UiS blitt dyrket frem genmodifiserte planter som har Parkinsons sykdom på det molekylære nivå. Forsøksplanten er vårskrinneblom, Arabidopsis thaliana, som er en av de viktigste modellplantene for plantegenomforskere.

Parkinsons sykdom rammer cirka 1 av 1000 og er en av de hyppigst forekommende nevrodegenerative sykdommene. Per i dag forstår man ikke fullt ut årsakene til at en viss type celler i hjernen degenererer.

Forskerne ved UiS og SUS håper at planteprosjektet skal gi innsikt i de mekanismene som forårsaker sykdommen. Et hovedmål er å identifisere biologiske faktorer som kan si noe om sykdomsutviklingen.

Nøkkelen ligger i å få kunnskap om hva som fører til at nerveceller dør. Det er i denne sammenheng at forskningsmiljøet i molekylær biologi ved UiS kan bidra.

Sammensatt

Professor Jan Petter Larsen, Stavanger Universitetssjukehus (t.v.), seniorforsker Xiang Ming Xu, Core ved Universitetet i Stavanger, og professor Simon G. Møller, Core ved Universitetet i Stavanger, er sentrale i forskerprosjektet som tar i bruk planter for å finne mer ut om Parkinsons sykdom. (Elisabeth Tønnessen)
Professor Jan Petter Larsen, Stavanger Universitetssjukehus (t.v.), seniorforsker Xiang Ming Xu, Core ved Universitetet i Stavanger, og professor Simon G. Møller, Core ved Universitetet i Stavanger, er sentrale i forskerprosjektet som tar i bruk planter for å finne mer ut om Parkinsons sykdom. (Elisabeth Tønnessen)

Parkinsons sykdom er meget sammensatt, og mange proteiner er involvert. Forskerne konsentrerer seg om ett av dem, DJ-1-proteinet, som er sentralt når det gjelder å forstå sykdommen.

Forskerne har sett en klar tendens til at defekt DJ-1 fører til økt celledød, og at dette proteinet sammen med andre proteiner fører til bedre håndtering av stress i cellene.

– Celledød er selve kjernepunktet i Parkinsons sykdom. Vi vet at det er noe galt med mitokondrie-organellen, som produserer energi, i denne pasientgruppen. Proteinene klumper seg sammen og avleires i nervecellene, som dermed dør ut, sier Jan Petter Larsen.

– Hvis DJ-1 ikke fungerer, oppstår det celledød i nervecellene, og det er viktig å finne mekanismen bak dette slik at det blir mulig med intervensjon, forklarer Simon G. Møller.

– Det er ikke bare et defekt DJ-1-protein som kan forårsake celledød. Det er nærmere ti proteiner eller gener som vi vet gir Parkinsons sykdom, men det er udiskutabelt at DJ-1 er ett av dem, sier Larsen.

– Det viktige er at når vi vet mer om de molekylære mekanismene, blir det lettere å finne en behandling. Men det må skje i kombinasjon med kliniske data, understreker Møller.

Vil øke pasientenes livskvalitet

– Det vi kan oppnå med ny kunnskap om hva som gjør at nervecellene dør, er å komme frem til medisinering og manipulering av cellene som kan gi pasientene bedre livskvalitet, og som kan endre sykdomsbildet og forlenge livet til dem som blir rammet. 

I fortsettelsen vil forskningen også utvides til å omfatte sebrafisker, som har mange av de samme genene som finnes hos mennesker.

Men dette er forskning som koster mye penger, og forskerne må legge ned mye arbeid for å få midler til arbeidet.

Powered by Labrador CMS