Spedalskhet er en av menneskehetens eldste og mest fryktede sykdommer. Spedalskhet fører blant annet til at nerver i huden dør, noe som gjør at du ikke lengre merker små kutt og sår.
Disse kan bli betente, og etter hvert føre til deformerte fingre, tær og ansikt. Sykdommen er eldgammel, og den har vært kjent og fryktet i mange tusen år. Nå kan spedalskhet behandles med medisiner, selv om mange fortsatt lider av sykdommen.
Spedalskhet var tidligere utbredt i Europa, noe som henger sammen med dårlige hygieniske forhold og fattigdom. Men etter 1500-tallet begynte sykdommen å forsvinne mer og mer, og nå er det nesten ingen tilfeller i Europa lengre.
Norge var et av de landene som lenge slet med mange spedalske. De to siste pasientene på Leprasykehuset i Bergen døde i 1946. Du kan lese mer om lepra i Norge her.
Føtter som er angrepet av spedalskhet. Disse er blant levningene som ble brukt i forskningsprosjektet. (Foto: sctjorgen)
Dette betyr ikke at sykdommen er utryddet – det rapporteres fortsatt om over 200 000 nye tilfeller hvert år, ifølge WHO. Spesielt India, Indonesia og Brasil får mange nye tilfeller.
Men nesten alle variantene av spedalskhet som finnes i resten av verden er etterkommere av sykdommen som herjet i Europa i middelalderen, viser en nye studie i tidsskriftet PLOS One.
Forskerne har undersøkt levningene etter europeere som døde av spedalskhet og trukket ut DNA fra lepra-bakterien som sannsynligvis tok livet av dem for mange hundre år siden. De har sammenlignet DNA-resultatet med DNA fra moderne lepra-bakterier.
I dag finnes det flere forskjellige slekter med bakterien som forårsaker spedalskhet rundt i verden. Forskerne fant igjen nesten alle disse slektene blant de lepra-døde europeerne.
Hovedsakelig finnes disse bakterieslektene i forskjellige deler av verden, for eksempel en slekt i Øst-Asia og en annen slekt i Latin-Amerika.
Det var levningene fra totalt 90 forskjellige mennesker som døde mellom år 400 og 1600 som var med i studien. De kom fra blant annet Danmark, England, Tsjekkia og Italia.
Bilde fra 1300-tallet som viser to spedalske som ikke får slippe inn i en by. (Bilde: Miniatyr)
Forskerne går ut fra at disse menneskene var syke, siden skjelettene hadde deformasjoner som tyder på spedalskhet.
Totalt klarte forskerne å trekke ut ti hele genomer fra lepra-bakterier som disse menneskene levde med. Og de fant representanter fra alle lepra-slektene som er utbredt i Afrika, Asia og Sør-Amerika i dag.
Dette betyr at mange av de bakterieslektene som fortsatt finnes i dag var aktive på samme sted for lang tid siden. På en eneste kirkegård utenfor Odense i Danmark ble tre av disse slektene funnet.
Dette betyr også at Europa kan ha vært et viktig senter for spredning av spedalskhet til mange steder i verden, mener forskerne. Selve sykdommen er eldgammel, og det har blant annet blitt funnet et 4000 år gammelt skjelett i India av en mann som led av spedalskhet.
Sykdommen kan være flere millioner år gammel, og kan ha infisert tidlige menneskearter, noe som gjør den til en av de eldste menneskelige sykdommene som vi vet om, ifølge en studie fra 2014 publisert i PLOS Neglected Tropical Diseases.
Referanse:
Schuenemann mfl: Ancient genomes reveal a high diversity of Mycobacterium leprae in medieval Europe. PLOS Pathogens, 2018. DOI: 10.1371/journal.ppat.1006997. Sammendrag
