Sammenheng mellom amming og hjertehelse

Mødre som ammer står langt sterkere rustet mot dødelige hjerte- og karsykdommer, enn de som ikke ammer, ifølge forsker.

Publisert
 (Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

– Det er bra for mors hjerte å amme, sier Tone Natland Fagerhaug som nylig satte siste punktum i sin doktorgradsavhandling ved NTNU.

Her så hun på sammenhengen mellom amming og mors hjertehelse. Konklusjonen var tydelig, ifølge Fagerhaug.

Studien tyder på at mødre som ikke ammer barna sine, har tre ganger så høy risiko for å dø av hjerte- og karsykdom. Dette er sammenlignet med mødre som har ammet i to år eller mer til sammen i løpet av livet.

Vedvarte til 65 år

Forskningen viser at sammenhengen vedvarte til kvinnene var 65 år. Dette er den første studien som har sett på amming og dødelighet av hjerte- og karsykdommer i industrielle land.

Fagerhaug innvender at funnene må tolkes med forsiktighet.

Studien ikke har undersøkt hvor mye kvinnene veide før de ble gravide eller om kvinnene hadde sykdommer som påvirket om de ammet eller hvor lenge.

Datagrunnlaget er hentet fra den andre Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT2), og det er 20 000 kvinner som er med i studien.

Amming og mors helse lite studert

– Det er forsket mye på amming med tanke på barnets utvikling og helse, men mindre på hvordan amming er for mors helse.

– At amming reduserer risikoen for brystkreft, er det gode holdepunkter for, men det har frem til nå vært lite kunnskap om hvordan amming kan påvirke resten av mors helse, sier Fagerhaug.

Hun omtaler svangerskap som en stresstest for mors kropp.

Amming vrir om nøkler i kroppen

I alle svangerskap skjer det en voldsom endring i mors kropp, og disse forandringene er normale og nødvendige for å ta vare på to individer: kvinnen og fosteret. Det blir en kraftig stigning av fettstoffer i blodet, og mor går opp i vekt.

En del av denne vektøkningen er magefett.

– Fett som lagres på magen anses som en helserisiko. I tillegg skjer det store forandringer i både blodtrykket og sukkeromsetningen i kroppen, sier Fagerhaug og forteller at forskere tror at alle disse endringene er forbigående.

Tone Natland Fagerhaug. (Foto: NTNU)
Tone Natland Fagerhaug. (Foto: NTNU)

– Men det viser seg at mødre som ammer kommer fortere tilbake til energiomsetningen de hadde før de ble gravide, sier Fagerhaug. Dette tror man kan virke gunstig på mors hjertehelse på lang sikt.

Lavere blodtrykk og mindre fedme

Norske mødre er på verdenstoppen i amming. HUNT2-undersøkelsen viser at hele 99 prosent av barna får morsmelk etter fødselen, og 46 prosent av barna blir ammet ved ett års alder.

– Vi vet ikke helt hva det er som skjer i mors kropp under amming som virker inn på mors hjertehelse på lang sikt, men bare det å lage melken krever mange kalorier per dag. Morsmelken er også fettrik og kolesterolrik, og alt dette kan bidra, sier Fagerhaug.

I tillegg er det kjent at ammingen innebærer et samspill mellom flere hormoner. Det er grunn til å tro at ammingen starter opp en hormonell kjedereaksjon i mors kropp som varer i flere år etter fødselen.

Forskning viser at kvinner som har ammet, har lavere blodtrykk, kroppsmasseindeks (BMI), midjemål og fettstoffinnhold i blodet i mange år etter fødselen.

– Det viste seg at jo lengre mødrene hadde ammet, jo lavere var nivåene av risikofaktorene, sier Fagerhaug.

Betyr mye å amme bare litt

Her i Norge er det en stor forventning om at kvinner skal amme barna sine og at de skal amme lenge. Men funnene til forskerne viste at også kvinner som hadde ammet relativt kort tid, hadde mindre risiko for hjerte- og karsykdom enn kvinner som ikke hadde ammet.

- Dette kan vi tolke som at det å bare amme litt betyr mye for mors hjertehelse, sier Fagerhaug.