Frykter metadon kan gi skoleproblemer

Barn av kvinner som brukte subutex eller metadon da de var gravide, har mer problemer knyttet til oppmerksomhet, finmotorikk, atferdskontroll og arbeidsminne.

 (Illustrasjonsfoto: Shutterstock)
(Illustrasjonsfoto: Shutterstock)

Rusmiddelforskning

Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL) overordnede mål er å bidra til utvikling av relevant kunnskap om rusmidler med sikte på å redusere rusmiddelproblemer i samfunnet.

Slike reguleringsvansker kan bli en spesielt stor utfordring når barna skal lære seg å lese og skrive.

– Ferdigheter som oppmerksomhet og atferdskontroll er avgjørende for å kunne planlegge, løse problemer og hemme impulser og har stor betydning for barns daglige fungering, sier Carolien Konijnenberg.

Hun har nettopp forsvart sin doktoravhandling om kognitive ferdigheter, det vil si hvordan man tenker og bearbeider informasjon, hos fire år gamle barn som ble eksponert for metadon eller subutex i fosterlivet.

Mødrene deres har fått behandling med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) på grunn av heroinavhengighet.

Må følges opp

Barna i studien er sammenlignet med en kontrollgruppe med barn som ikke har blitt utsatt for subutex, metadon eller rusmidler under svangerskapet.

– Det er viktig å påpeke at ikke alle barna av LAR-mødrene har mer problemer enn kontrollgruppen – mange går det veldig bra med.

– Men noen av dem har for eksempel oppmerksomhetsvansker, eller de sliter med blant annet å tegne figurer eller å følge et objekt som beveger seg raskt, forklarer Konijnenberg.

Hun frykter at disse utfordringene kan føre til at barna får problemer på skolen og ikke klarer å henge med. Dermed er det også en risiko for at de mister interessen for læring.

– Disse sårbare barna bør følges også etter at de har begynt på skolen. Barna har heldigvis like høy generell intelligens som andre barn, så det er mye å bygge på for å sikre en positiv utvikling.

Konijnenberg og kollegene planlegger også å følge barnas nevrokognitive utvikling, det vil si hvordan sentrale kognitive funksjoner henger sammen med utvikling av hjernen.

Flere årsaker til problemene

Carolien Konijnenberg har undersøkt kognitive ferdigheter hos fire år gamle barn som ble eksponert for metadon eller subutex i fosterlivet. (Foto: Tron Trondal)
Carolien Konijnenberg har undersøkt kognitive ferdigheter hos fire år gamle barn som ble eksponert for metadon eller subutex i fosterlivet. (Foto: Tron Trondal)

De fleste mødrene i studien gikk på metadon eller subutex allerede før de ble gravide, og mange hadde gjort det i flere år. De fleste er fortsatt rusfrie, ifølge Konijnenberg.

Forskerne har ikke sammenlignet LAR-barna med barn av heroinbrukere. Men det finnes mange andre studier om mødre som fortsetter å ruse seg i svangerskapet, og deres barn.

– Når vi sammenligner med resultater i disse studiene, ser vi at det går mye bedre med LAR-barna. Til tross for reguleringsvanskene noen av LAR-barna opplever, går det generelt sett bra med dem, og de har ingen tydelige store skader, understreker Konijnenberg.

Hun tror forklaringen på barnas problemer er en kombinasjon av ulike faktorer. En av dem kan være at metadon og subutex påvirker ulike signalstoffer i barnas hjerne og dermed gir mindre effektiv signaloverføring av impulser mellom nervecellene.

En annen forklaring kan være at mange av barna fødes med neonatalt abstinenssyndrom. De har altså abstinenser på grunn av at de er vant til å få metadon og subutex i fosterlivet.

Dette kan være en svært stressende opplevelse og føre til at barns stressrespons blir aktivert. Høyt, kronisk stress over lengre tid kan føre til en økning i stresshormonet kortisol, som kan føre til hukommelsesproblemer.

– Miljøet barna vokser opp i, kan også påvirke de kognitive evnene. De fleste bor hos sine biologiske mødre, og mange av dem er enslige mødre som har slitt eller sliter med psykiske problemer. Det kan igjen påvirke barna, sier Konijnenberg.

Bakgrunn:

Konijnenbergs doktorgrad er gjennomført ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) og Enhet for kognitiv utviklingspsykologi ved Universitetet i Oslo finansiert av Forskningsrådets rusmiddelprogram. Studien er en del av et større prosjekt som følger opp en nasjonal gruppe med barn født i 2005 og 2006 fra fødsel og fram til skolealder.

Powered by Labrador CMS