Det ubehagelige stresset kommer når ambisjonene våre er mye større enn det vi greier å få til. Det kan du høre mer om i den nye episoden av vår Spør en forsker-podcast.

Spør en forsker: Hva er stress og hvorfor blir vi syke av det?

Podcast:

Vi stresser over mye rart og vi bruker ordet stress om alt fra eksamen og julestria til alvorlige ting som sorg. Men hva er egentlig stress? Og hva skal til for å bli syk av det?

24.11 2017 05:00

Du har sikker lest at stress er usunt – at det kan forårsake alt fra høyt blodtrykk til infeksjoner og depresjon. Men hva betyr egentlig det? 

Først og fremst må vi forstå hva stress er for noe, og hva som gjør at vi blir stresset.

– Det er når vi er i situasjoner som overskrider vår mestringsevne. At vi står på, prøver å få noe til, og så opplever vi å ikke ha ressursene til å få det til.

Det sier Per Einar Binder, professor i klinisk psykologi ved Universitetet i Bergen til forskning.no.

Hør den nye episoden av vår Spør en forsker-podcast her: 

Bruker du en iPhone, kan du abonnere i Apple Podcasts ved å trykke på denne lenken.

Med en Android-telefon kan du søke etter «Spør en forsker» i den podcast-appen du liker best.

Klar for innsats!

Binder forteller at det som skjer når vi blir stresset er at kroppen energimobiliserer, altså at den gjør seg klar for innsats. Det skjer blant annet ved at kroppen skiller ut stresshormonet kortisol.

– Da mobiliserer kroppen ved at du får frigjort blodsukker i blodet, musklene gjør seg klar for innsats, blod pumpes ut til musklene. Og dette er kjempebra når du skal komme deg vekk fra en løve, men når du sitter og har eksamen så er det ikke den responsen du trenger.

Men ikke all stress er farlig. Binder sier til og med at noe stress er bra for oss.

– Det å oppleve kortvarig stress er ikke farlig. Det er veldig naturlig og faktisk, det å ha noe kortvarig stress betyr at vi har utfordringer, og det lærer vi av.

– Vi er avhengig av stress, det er en del av det å leve. 

Det er først når man ikke klarer å stresse ned igjen at det blir farlig.

Kronisk stress

Stresshormonet kortisol hjelper oss blant annet med å stå opp om morgenen, og til å forberede oss på mulige farer. Og så går nivåene av hormonet ned igjen. Men ikke allltid. Noen ganger kan nivåene forbli høye i flere år.

– Stress virker mobiliserende, og mobilisert er det du ikke ønsker å bli når du skal legge deg. Legger du deg med et høyrt kortisolnivå og masse energimobilisering, så blir du sannsynligvis liggende der og tenke.

– Da får vi ofte en  god del negative følelser vekket og depresjon kan dukke opp, særlig hvis du får negative følelser iblandet mye selvkritikk, sier Binder.

Åsa Hammar er professor i klinisk nevropsykologi ved Universitetet i Bergen. Hun har forsket på hvordan høye nivåer av stresshormonet kortisol påvirker hukommelsen vår.

Hun sier at kortisol kan hindre utviklingen av nye hjerneceller i et område i hjernen som er viktig for hukommelsen.

– Det er viktig at folk kommer tidlig til behandling når de er deprimert. Enten medikamentelt eller til psykologisk behandling, for det er ikke bra å gå deprimert over tid, sier Hammar til forskning.no.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.