Studien ble gjort av University of Melbourne og Austin Health og ble publisert i aprilnummeret av den internasjonale journalen Psychological Medicine.

31 mannlige krigsveteraner med postraumatiske stresslidelser (PTSD) ble testet.

Veteranene ble sammenliknet med 31 menn uten PTSD-diagnoser gjennom en rekke ulike tester for å kartlegge sammenhengen mellom identifisering av lukter og følelseskontroll.

Forskerne fant ut at krigsveteranene fant det svært vanskelig å beskrive hva de luktet. Veteranene hadde fortsatt, over 25 år etter at de var i en krigssituasjon, store sosiale og følelsesmessige problemer.

- Senteret for evnen til å identifiserer ulike lukter, og også til å sette ord på andre følelser og sanseinntrykk, sitter i den fremre hjernelappen, sier professor Warrick Brewer ved Melbourne Universitys psykiatridepartement, som kontrollerte studien.

- Dette området i hjernen kan bli kraftig overbelastet ved en traumatisk opplevelse som for eksempel krig.

Sårbare unge

- En manglende evne til å identifisere ulike lukter har tidligere blitt funnet i andre grupper med vanskeligheter med følelser, atferd og konsentrasjon, som for eksempel hos pasienter med schizofreni, ADHD og autisme, sier professor Brewer.

Han sier at overbelasting av fremre hjernelapp kan være spesielt skadelig hos unge mennesker, da denne delen av hjernen fortsatt er i utvikling til i midten av tjueårene.

De aller fleste soldater som sendes ut i en krigssituasjon er rundt tjue år gamle og derfor spesielt sårbare, sier Brewer.

Dårlig luktesans forutsier aggresjon

I tillegg til en luktetest ble deltakerne testet for aggresjon og impulsivitet gjennom et selvrapporteringsskjema. Studien konkluderer at de som har vanskelig for å sette ord på lukter også sliter med å kontrollere følelsene sine.

- Dette er den første studien som konkluderer med at vansker med identifisering av lukt kan brukes til å forutse aggresjon og impulsivitet hos veteraner som lider av PTSD, sier Brewer.

Et av særtrekkene ved PTSD er at lidelsen kommer etter en hendelse, sier John Dileo ved Melbournes skole for atferdsstudier. Dileo ledet forsøket hvor krigsveteranene måtte identifisere førti skrap-og-sniff-lukter.

- Vi vet ikke om soldatene hadde en manglende evne til å identifisere lukter før de gikk ut i krig.

- Hvis vi kan studere dette før og etter soldater sendes ut i kamp, vil det gi oss en enda bedre forståelse av sammenhengen mellom luktesans og PTSD.

- Hvis vi finner ut om vanskeligheter med luktidentifisering indikerer en høyere sjanse for utvikling av PTSD så kan luktetester brukes av forsvaret til å kartlegge sårbarhet, fortsetter Dileo.

Håp for bedre diagnoser

Posttraumatisk stresslidelse gjør ofte at tragiske hendelser gjenoppleves gjennom påtrengende minner og tilbakevendende mareritt.

Lidelsen kan føre med seg sterk angst, store søvnproblemer og andre kroppslige plager som anspenthet, økt blodtrykk og kvalme.

Professor Brewer sier at pasienter med PTSD ofte også lider av alkoholisme, humørsvingninger og andre lidelser, og at det derfor er svært vanskelig å diagnostisere og behandle pasienter.

- Vi håper derfor at forsøkene våre vil hjelpe oss med å forstå litt bedre hvordan hjernen reagerer hos pasienter med PTSD, og dermed gjøre behandlingen av lidelsen bedre, avslutter Brewer.
 

Referanse:

Dileo J. F., Brewer W. J., Hopwood M., Anderson V. & Creamer M., Olfactory identification dysfunction, aggression and impulsivity in war veterans with post-traumatic stress disorder, Psychological Medicine, Volume 38, Issue 04, april 2008, s. 523-531.