– Ved å måle dyras stresshormoner kan vi oppdage ting vi ikke ville oppdaget ellers, skriver forskerne. (Foto: Anita Land / NORSØK)
– Ved å måle dyras stresshormoner kan vi oppdage ting vi ikke ville oppdaget ellers, skriver forskerne. (Foto: Anita Land / NORSØK)

Slik kan vi finne ut om høner og sau er stresset

FORSKEREN FORTELLER: Ved å bruke dyras ull og fjær kan vi se hvordan dyra har det. Det kan gi oss en trygg måte måle hvordan driftsopplegg og systemer i landbruket påvirker dyrevelferden.

Published

Gode metoder for å måle stress kan brukes til å vurdere hvordan forskjellige miljøer for husdyr påvirker dyras velferd. Sauer kan for eksempel oppleve stress på grunn av sykdom eller rovdyr når de er ute på beite, og dette kan ha betydning for hvordan de har det og hvor godt de vokser.

Fjørfe som lever i hus hvor mange tusen går sammen vil kanskje oppleve mer stress enn fjørfe som lever i mindre grupper. Kronisk stress er skadelig både for mennesker og for dyr. For sau har det vist seg at kronisk stress kan gi dårligere reproduksjon, lavere tilvekst, mindre vekst av ull og nedsatt kjøttkvalitet. I tillegg kan kronisk stress svekke sauens immunforsvar og gi høyere belastning av parasitter og økt risiko for sykdom.

Vanskelig å se om et dyr er stresset

Siden dyra ikke kan snakke, og det samtidig kan være vanskelig å se når dyra ikke har det bra, er det nyttig med mer objektive metoder som måler fysiologiske endringer som respons på stress, slik som måling av ulike stresshormoner.

Dette gjelder kanskje spesielt for byttedyr som prøver å skjule om noe er galt, for å unngå å bli spist av rovdyr, og de fleste husdyra våre er byttedyr. Det kan være nyttig når dyra for eksempel har ulike sykdommer, der det ikke alltid er like lett å oppdage og tolke symptomene.

Ved å måle dyras stresshormoner kan vi oppdage ting vi ikke ville oppdaget ellers. Vi trenger mer kunnskap om hvordan vi kan måle stress hos husdyr på en enkel og sikker måte, slik at dette kan bidra til å utvikle husdyrmiljø som gir dyra lavere stressnivå og økt trivsel.

Mulig å måle stresshormoner i ull og fjær

Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) har i samarbeid med Veterinærinstituttet, Nibio og Ytterøykylling gjennomført et lite pilotprosjekt hvor hovedmålet var å undersøke om måling av stresshormoner i ull fra sau og fjær fra fjørfe kan være en egnet indikator for å måle kronisk stress hos disse dyreartene.

Måling av stresshormoner i ull og fjær er en skånsom metode for dyra. Dette er også en metode hvor vi har mulighet til å måle stress som påføres og opprettholdes over uker eller måneder sammenlignet med om vi måler stresshormoner i spytt, blod eller urin, som måler mer kortvarig stress.

Forskere har tidligere gjort studier med måling av stresshormoner i hår fra blant annet storfe, hund og fra ville dyr som ekorn og bjørn, samt noen studier med måling av stresshormoner i fjær fra ville fugler og fra eggproduserende høner. Nivået av stresshormoner i hår fra pattedyr og fjær fra ville fugler, ligner på det vi kan finne i avføringen, og et høyt nivå av stresshormoner i hår og fjær ser ut til å ha sammenheng med sykdom og andre påkjenninger i dyras miljø.

Slik gikk det når vi målte

I vårt prosjekt ble det samlet inn ullprøver fra lam i ulike miljø og fjærprøver fra slaktekylling og noen eggproduserende høner. Vi fant forskjeller i kortisonnivå hos lam som hadde vært syke med infeksjonssykdommen sjodogg (en flåttbåren sykdom) sammenlignet med lam som ikke hadde vært syke.

De syke lamma hadde også lavere tilvekst enn de friske. Dette tyder på at kortison i ull kan benyttes og videreutvikles som en biomarkør for kronisk stress hos sau.

I fjær fra fjørfe målte vi stresshormonet kortikosteron, som er fuglers dominerende stresshormon. Vi fant forskjeller i nivå av kortikosteron i fjær fra slaktekyllinger fra to ulike gårder og høner fra en liten gård.

De to gårdene med slaktekylling virket tilsynelatende å være veldig like, og i dette forprosjektet kunne vi ikke finne noen forklaring på forskjellen i nivå av kronisk stress hos kyllingene.

Det kan være interessant å måle stress hos kylling fra de to gårdene med slaktekylling igjen, og undersøke nærmere hva som eventuelt kan være årsak til at kyllingene i den ene besetningen opplever mer stress enn kyllingene i den andre besetningen.

Les mer om forskningen:

NORSØK deltar nå i et EU-prosjekt, GrazyDaisy, som handler om å utvikle nyskapende og bærekraftig grasbasert melkeproduksjon hvor ku og kalv skal få være sammen på beite. Det skal være fokus på å fremme helse for å redusere bruk av parasittmidler og antibiotika.

I dette prosjektet vil vi blant annet jobbe med måling av kortison i hårprøver fra kyr og kalver som beiter sammen men som skilles fra hverandre etter ulik tid og metode.

For de som er interessert i å lese mer om målingene av stresshormoner i fjær fra fjørfe og ull fra sau som vi har gjort, ligger det to rapporter og en artikkel tilgjengelige på nett:

NORSØK – Rapport 4, 2018: Kortikosteron i fjær – En mulig velferdsindikator?

NORSØK- Rapport 5, 2018: Kortisonmåling i ull – En mulig indikator på kronisk stress?

Solveig Marie Stubsjøen, Kristin Sørheim, Matteo Chincarini, Jon Bohlin, Emma Brunberg, Boris Fuchs, Rupert Palme og Lise Grøva: «Exploring hair cortisone concentration as a novel tool to assess chronic stress in sheep with tick-borne fever» Small Ruminant Research, juli 2018. doi: 10.1016/j.smallrumres.2018.05.009