Den aller første bofaste innvandreren fra det store dypet utenfor vårt solsystem er oppdaget. Den har fått det søvndyssende navnet 2015 BZ509.

Den er ikke en stor klode, bare et himmelberg av fremmed fjell – en asteroide. Den dormer ute i kulda ved kjempeplaneten Jupiter.

Himmelnålen på gjennomreise

Men vent – sånne besøk har vi da hørt om tidligere? Asteroiden ‘Oumuamua ble oppdaget høsten 2017, og skapte oppstandelse rundt juletider.

• Les også: Objekt fra fremmed stjerne besøker oss

Den rare nålformen til inntrengeren fikk spekulasjonene i gang. Var dette et romskip fra nabostjernen Vega?

Nei, ‘Oumuamua er verken veganer eller romskip – og bare på gjennomreise mot fjerne mål videre ut gjennom Melkeveien.

Tre år gammelt mysterium

2015 BZ509 – derimot – har slått seg til for godt og har vært her lenge. Den innvandret i solsystemets barndom, har astronomer nylig funnet ut. Hvordan fant de ut det?

Det hele startet med et mysterium da 2015 BZ509 ble oppdaget høsten 2014 – av teleskopet Pan-STARRS 1 på Hawaii.

Dette teleskopet sveiper over store himmeldyp på leting etter blant annet asteroider og kometer. Det fant også ‘Oumuamu i 2017.

• Les mer om asteroider: Asteroider er en blandet flokk

Går feil vei

Mysteriet med 2015 BZ509 var at den går feil vei rundt Sola. Feil – i forhold til hva? I forhold til å si alle de andre planetene, månene og asteroidene.

De og Sola ble laget av den samme skyen av gass og støv for over fire milliarder år siden. Skyen snurret sakte rundt, og solsystemet overtok rotasjonsretningen til skyen.

Men innvandreren går i bane fra øst mot vest – ikke fra vest mot øst sånn som Jorda, Månen og de andre planetene og månene.

Kjempenes månehoff

Først trodde astronomene at det kom av forstyrrelser fra planeten Saturn, den med ringene.

Kjempeplanetene Jupiter og Saturn er som solsystemets konge og dronning. Med store tyngdekrefter drar de masse småplaneter og måner inn i sitt hoff.

2015 BZ509 blir også dradd mellom kreftene til Jupiter og Saturn, men kjempeplanetene har ikke skylden for den rare rotasjonen.

• Les også: Da planetene bombet månen

Dragkamp mellom stjerner

En gruppe britiske astronomer med Fathi Namouni i spissen har beregnet banen til den mystiske asteroiden – helt tilbake til da solsystemet ble dannet av den roterende gasskyen.

De fant ut at den hadde rotert samme vei hele tiden. Altså kunne den ikke komme fra den roterende gasskyen. Den måtte komme utenfra.

Trolig er den ikke den eneste. Sola og de andre nabostjernene så sitt første lys over fire milliarder år siden – i en het og tett kosmisk fødestue.

De nyfødte stjernene halte og dro i hverandres solsystemer med sterke tyngdekrefter. Dragkampen ble et kosmisk gi og ta av småplaneter. Og vår sol fikk altså 2015 BZ509.

Referanse:

“An interstellar origin for Jupiter’s retrograde co-orbital asteroid”, F. Namouni & H. Morais, Monthly Notices of the Royal Astronomical Society: Letters (2018 (DOI: 10.1093/mnrasl/sly057).