Mer lykke å hente

Født sånn eller blitt sånn? Ny forskning forteller at du kan være din egen lykkes smed.

Publisert
Ny studie viser at for mange av oss svinger lykkenivået livet gjennom. Arv og gener er ikke hele historien. (Foto: iStockphoto)
Ny studie viser at for mange av oss svinger lykkenivået livet gjennom. Arv og gener er ikke hele historien. (Foto: iStockphoto)

Ny studie basert på verdens største database i sitt slag viser at for mange av oss svinger lykkenivået livet igjennom.

Både psykologer, sosiologer og etter hvert økonomer forsker på hva som styrer lykke og tilfredshet med livet.

Lykkeforskning med en sterk biologisk komponent har lagt vekt på at noen mennesker tilsynelatende er lykkelige livet igjennom, uansett hva som hender – mens andre ikke er det.

Set-point-teori

Tvillingstudier er en del av grunnlaget for den såkalte set-point-teorien som sier at graden av tilfredshet med livet er et stabilt trekk hos voksne mennesker.

Teorien tilsier at dersom man for eksempel vinner i Lotto er man nok ganske lykkelig en stund, men etter hvert avtar lykkefølelsen og man er tilbake til det samme, gamle nivået.

Ifølge denne teorien kan mennesket sammenlignes med en termostatstyrt ovn som er programmert for én temperatur. Etter kortvarige opp- og nedturer kommer nivået av tilfredshet tilbake til et ”set-point”.

Bakgrunnen er genetiske variasjoner, inkludert personlighetsstrekk som formes og kommer til syne tidlig i livet.

Ikke stabilt

En ny studie peker imidlertid i motsatt retning. Basert på data fra Tyskland, indikerer den at mange mennesker slett ikke opplever samme lykketilstand hele livet, men i stedet rapporterer om store og tilsynelatende varige endringer.

Forskerne brukte data fra German Socio-Economic Panel (Sozio-oekonomische Panel - SOEP), der et stort antall voksne tyskere årlig rapporterer inn data om egen livssituasjon.

De regnet ut gjennomsnitt for deltagernes innrapporterte lykke over perioder på fem år.

Dette for å unngå antatt kortvarige opp- og nedturer av typen Lotto-gevinst og en mislykket ferie.

Deretter rangerte de personene innbyrdes etter lykkenivå.

Store skifter

Dersom lykken er gitt en gang for alle, skulle man regne med at alle ville holde seg på samme nivå i forhold til de andre.

Resultatet ble imidlertid at en stor andel skiftet rangering opp eller ned på lykkeskalaen. I løpet av to tiår klatret nærmere 40 prosent en fjerdedel opp eller ned på skalaen.

Vel ti prosent gjorde et hopp opp eller ned tilsvarende minst halve lykkeskalaen.

- Tilbakeviser

Dette er godt nytt for de som vil plassere lykke som en ny dimensjon i samfunnsplanlegging. Forsøk på å inkludere et brutto nasjonal lykke-budsjett i samfunnsplanleggingen i tillegg til tradisjonelle mål som brutto nasjonalprodukt (BNP) ville ikke hatt mye for seg om tilfredshet med livet bestemmes før fødselen.

Bruce Headey ved Melbourne Institute of Applied Economics and Social Research, Melbourne University i Australia, står sammen med en nederlandsk og en tysk kollega bak studien.

De mener at dataene tilbakeviser set-point-teorien, som må erstattes med en teori som kan forklare både stabilitet og endring.

Personlige valg

Hvilke faktorer er det som kan forklare endring i lykke? Forskerne slår fast at det de kaller personlige valg og mål for livet spiller en vesentlig rolle.

Personer som er ikke-materialistiske og prioriterer uegennyttige formål eller forholdet til egen familie er lykkeligere enn de som prioriterer egen karriere eller økonomisk suksess.

Slike prioriteringer oppfattes som resultat av personlige valg. Dermed blir de for Headey og hans kollegaer et vitnesbyrd om at man kan gjøre viktige livsvalg og endre sin skjebne.

Partnervalg

Forskerne har også prøvd å måle betydningen av partnervalg. De finner ingen støtte for det mange tror, at du blir lykkeligere jo mer partneren ligner på deg selv.

Likhet mellom partnere er her målt ut fra om de deler grunnleggende personlighetstrekk eller ikke. Det tyske panelets 2005-data inkluderer opplysninger om personlighet.

For øvrig bekrefter studien faktorer som er kjent fra tidligere forskning.

Én ytre faktor peker seg svært tydelig ut, og det er arbeidsledighet. Ingen andre faktorer er så markert negative.

Det gjelder for begge kjønn, men arbeidsledighet slår enda sterkere ut for menn enn for kvinner.

På den positive sida kommer at mennesker som øker graden av sosial deltagelse eller begynner å trene blir mer tilfreds.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences.

- Spennende

Lisa Vivoll Straume er stipendiat ved NTNU og forsker innenfor en tradisjon som kalles positiv psykologi.

Se forskning.nos omtale av positiv psykologi.

Hun mener at den nye studien fra de tre forskerne er viktig. Andre studier har vist lignende funn, sier Straume.

Det nye er at det brukes data som strekker seg over lang tid. Dermed kan man si noe om livskvalitet gjennom tiår.

- De utfordrer teorien om at den langsiktige livskvalitet ikke kan endres, fastslår Straume overfor forskning.no.

- Ikke motpol

Positiv psykologi kan oppfattes som en motpol mot set-point-teorien, med vektlegging av personlige valg og muligheten til å øke egen livskvalitet.

Straume mener imidlertid at dette ikke er riktig, og at det heller er snakk om ulike perspektiver som utfyller hverandre.

Set-point-teorien kan ikke forkastes, sier hun, og mener at den har stor relevans for mer enkle behov som sult, tørst og trøtthet.

Lykke er imidlertid mer komplekst og omfatter også behovet for ønske om personlig vekst og selvrealisering, som av og til må realiseres gjennom valg som er ikke er behagelige på kort sikt.

Ikke-materialistisk

Deler av konklusjonene passer godt med funn fra norsk forskning, sier Anders Barstad, sosiolog og forsker ved Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Dette gjelder blant annet tallene som viser at folk som er opptatt av materielle goder er mindre lykkelige enn andre.

- Dette går rett inn i debatt om betydning av hvilke mål man setter seg i livet. I Norge har Ottar Hellevik presentert resultater som viser at når kulturen endrer seg i materialistisk retning, så ser det ut til at folk blir mindre lykkelige, sier Barstad.

Forskning.no har tidligere skrevet om Helleviks forskning her og her.

Høna og egget

Samtidig peker Barstad på at resultatene som nå legges fram har noen svakheter. De viser at folks lykkenivå endres – men ikke hvor stor endringen er.

Tallene viser ikke direkte hvor mange som blir bare litt mer (eller mindre) lykkelige og hvor mange som opplever dramatiske endringer.

Barstad viser også til at man i slike studier ofte står i fare for å forveksle høna med egget. Er det for eksempel slik at man blir mer lykkelig når man har flere venner, eller får man flere venner fordi man er lykkelig?

- Varige tilbøyeligheter

Forsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet har forsket på årsaker til stabilitet og endring i livskvalitet. Hun arbeider blant annet med tvilling- og familiestudier, som har konkludert med at arv spiller en betydelig rolle for hvor lykkelig man er gjennom livet.

Forskning.no har tidligere skrevet om Nes’ avhandling.

Nes sier at det er mulig at de nye resultatene fra Tyskland ikke er fullt forenelige med resultatene fra hennes egen forskning.

- Jeg tror imidlertid ikke at vi kommer bort i fra at det finnes varige tilbøyeligheter som preger oss gjennom hele livet, sier Nes til forskning.no.

Mens den ferske studien baserer seg på egenrapportering av tilfredshet, har Nes i sin forskning i tillegg til dette brukt andre mål på livskvalitet.

- Viktige nyheter

Hun viser i likhet med Barstad til noen uklarheter i studien, men setter lit til funnene. Hun viser til at tallene også kan leses som at ganske mange av deltagerne rapporterer stabilt lykkenivå.

- Noen mennesker endrer seg betydelig. Mer enn 60 prosent endrer seg ikke så veldig mye, sier Nes.

- Den tyske undersøkelsen viser også at personlighet er viktig – men personlighet betyr kanskje noe mindre enn tidligere antatt. I tillegg viser den til konkrete faktorer som medfører endringer i lykke over tid. Dette er svært viktige nyheter, sier hun.

At vi kan velge vår egen lykke er et bedre utgangspunkt enn at vi er bundet av arv. Nes mener at forskningsresultater basert på arvelighet ofte feilpresenteres i media som noe uforanderlig.

Hun slår fast at arv legger føringer, men ikke bestemmer lykken vår.

Verdens største

Nes slår fast at German Socio-Economic Panel har en unik database. Panelet er verdens største datasamling i sitt slag, inkluderer årlige målinger og strekker seg helt tilbake til 1984.

Dette gir forskerne en unik mulighet til å følge menneskers livsprosjekt over tid.

Samtidig er det også muligheter for forskerne i norsk materiale, for eksempel fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Dette er data som Nes selv har brukt i forbindelse egen lykkeforskning.

Referanse:

Bruce Headey, Ruud Muffels og Gert G. Wagner: “Long-running German panel survey shows that personal and economic choices, not just genes, matter for happiness,“ Proceedings of the National Academy of Sciences, publisert online 4. oktober 2010. Tilgjengelig som open access.