Bakgrunn: Helse: Liv og død

Hvor lenge lever vi? Hva dør vi av? Hvor syke er vi? Og hvem røyker mest og minst? Her presenteres nøkkeltall rundt helse, liv og død.

Publisert

 

Et langt liv

Forventet levealder er en ofte brukt indikator på befolkningens helsetilstand.

En nyfødt gutt kan i dag forvente å bli 78,2 år, ei jente 82,7. Dette er en markant økning siden perioden 1946-1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år.

På 1950- og 1960-tallet var forskjellen i levealder mellom menn og kvinner økende, hovedsakelig fordi hjerte- og kardødeligheten blant menn økte.

De siste ti årene er denne forskjellen blitt mindre.

.

 

Norske kvinner ikke lenger eldst

Tidligere hadde norske kvinner den høyeste forventede levealderen i verden, men i dag kan kvinner i en rekke land regne med å leve lenger:

På toppen finner vi japanske kvinner, med en forventet levealder på nesten 86 år. Men også mange andre (blant annet søreuropeiske) kvinner blir nå eldre enn sine norske søstre.  

Kjønnsforskjellene i levealder synes å følge et slags nord-sør mønster: Islandske og svenske kvinner lever bare fire år lenger enn mennene, mens spanske, franske og portugisiske kvinner lever om lag sju år lenger.

På samme måte som det er store internasjonale forskjeller i levealder, er det også markerte regionale forskjeller i Norge; for eksempel kan kvinner i Sogn og Fjordane forvente å leve i nesten 84 år, mens en kvinne i Finnmark kan forvente å leve i knapt 81 år.


 

 

Hva vi dør av

Før, under og like etter andre verdenskrig var fortsatt tuberkulose og andre infeksjonssykdommer viktige dødsårsaker, men disse har spilt liten rolle etter 1960.

Samtidig fikk hjerte- og karsykdommer større betydning, og på begynnelsen av 1970-tallet sto disse for mer enn halvparten av dødsfallene. Deretter er deres betydning redusert noe. Kreftdødsfallene, derimot, har økt i hele perioden, særlig for menn.

Når det gjelder voldsomme dødsfall, har omfanget vært relativt stabilt i etterkrigsperioden.

Men mens det tidligere var drukningsulykker og ulykker i fiske og skipsfart som preget statistikken, er det i dag fallulykker, trafikkulykker og selvmord som dominerer, selv om antallet slike dødsfall har sunket de siste årene.

 

 

Sykefravær

Sykefraværet var økende fram til 2003. Etter en nedgang i 2004 har det nå stabilisert seg. Kvinner har en høyere sykefraværsprosent enn menn, og det er særlig det legemeldte sykefraværet som er høyere, noe som henger sammen med at dette også inkluderer fravær i forbindelse med svangerskap og fødsel.

 Færre dagligrøykere

Siden begynnelsen av 1970-tallet har andelen dagligrøykere sunket betraktelig:

Andelen menn som røyker har sunket fra over 50 til 21 prosent. For kvinner var andelen lenge stabil i overkant av 30 prosent, men har nå sunket til 22 prosent. Ytterligere 10 prosent oppgir at de røyker av og til.

Parallelt med nedgangen i andelen menn som røyker, har det de siste årene vært en økning i andelen som snuser: om lag 10 prosent av menn i alderen 16-74 oppgir at de snuser daglig og 5 prosent snuser av og til.

Mens snus tidligere var mest brukt av eldre menn, er det i dag mest utbredt blant yngre menn. Blant kvinner er det fortsatt svært få som bruker snus.

 

 

Kilde:

Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk:
http://www.ssb.no/norge/