Til tross for sterk satsing på barnehager og skolefritidsordninger i perioden 1991-2005, økte den faktiske arbeidstiden til sysselsatte mødre med bare en knapp time i gjennomsnitt. Blant mødre med barn i alderen 0-2 år var det en svak nedgang.
Det har vært et viktig mål i norsk familiepolitikk å legge til rette for at både kvinner og menn skal kunne kombinere familie- og yrkesarbeid, og at kvinner skal delta i yrkeslivet på linje med menn, også mens de har små barn.
SSB-forskerne Ragni Hege Kitterød og Randi Kjeldstad har i sin analyse av Arbeidskraftundersøkelsene imidlertid funnet beskjeden økning i mødres yrkesarbeid. Små endringer i faktisk arbeidstid
- Ser vi på den avtalte arbeidstiden, finner vi en klar økning i mødres ukentlige arbeidstid. Men ser en på den faktiske arbeidstiden, endrer bildet seg, sier Kitterød.
Ved å se på alle sysselsatte mødre under ett, fant forskerne følgende:
Det var en økning på knapt en time fra 1991 til 2005 i den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden.
Blant mødre med barn i alderen 0-2 år var det en svak nedgang fra 17,3 timer i 1991 til 16 timer i 2005. Dette har blant annet sammenheng med utvidelsen av foreldrepermisjonen. Langt flere var borte fra jobb hele undersøkelsesuka i 2005 enn i 1991.
Blant mødre med eldre barn var det en viss økning i den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden, fra 23,8 til 25,4 timer for dem med barn i alderen 2-3 år, og fra 25,4 til 26,3 timer for dem med barn i alderen 7-15 år.
Andre målemetoder gis samme konklusjon
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Forskerne har også studert endringer i mødres faktiske arbeidstid ved å se på gjennomsnittet for alle mødre, ikke bare de sysselsatte. Da fanger de også opp økningen i andelen sysselsatte. Målt på denne måten fant forskerne at:
Mødre med barn i alderen 0-15 år brukte i gjennomsnitt om lag 19 timer per uke til yrkesarbeid i 2005, og dette var vel to timer mer enn i 1991.
Mødre med de minste barna hadde en gjennomsnittlig arbeidstid på omtrent 11,5 timer per uke både i 1991 og 2005.
- Økningen i andelen sysselsatte oppveies her av at flere av de sysselsatte er borte fra arbeid med foreldrepermisjon. For mødre med større barn var det imidlertid en klar økning i den gjennomsnittlige faktiske arbeidstiden.
- Dette skyldes først og fremst at flere var sysselsatte, men også en svak økning i faktisk arbeidstid blant de sysselsatte, forklarer Kitterød.
- Sett i lys av den sterke satsingen på barnehager og skolefritidsordninger i perioden, er imidlertid økningen i mødres faktiske arbeidstid ganske beskjeden, avslutter Kitterød.
