Det viser en ny analyse utført av forskerne Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen i Statistisk sentralbyrå. 

De har sett på arbeidstidsfordeling og kjennetegn ved kvinnene som jobber like mye som, eller mer enn, partneren.

Analysen omfatter over 2000 gifte/samboende kvinner i alderen 25-54 år. Når forskerne ser på par der begge hovedsakelig er yrkesaktive, og der mannen har en arbeidstid på minst 35 timer, finner de at

• 42 prosent av kvinnene jobber omtrent like mye som partneren sin
• 8 prosent av kvinnene jobber mer enn partneren sin
• 50 prosent av kvinnene jobber mindre enn partneren sin.

Høy utdanning gir oftere likedeling

– Kvinner med lang universitetsutdanning jobber oftere enn dem med kort utdanning like mye som, eller mer enn, partneren sin, forteller Kitterød.

Andelen som jobber mindre enn partneren er her 38 prosent, mot hele 57 prosent blant kvinner med ungdomsskolebakgrunn.

– Det er også et tydelig mønster at kvinner med god helse oftere enn dem med nedsatt helse jobber minst like mye som partneren sin, legger Rønsen til.

Barn har stor betydning

Kvinner med barn i husholdningen jobber sjeldnere like mye som partneren sin enn kvinner uten barn, mens barn i husholdning har lite å si for kvinner som jobber mer enn partneren.

Det er en viss tendens til at unge kvinner i alderen 25–34 år oftere enn de litt eldre jobber minst like mye som partneren.

– Andelen kvinner med likedeling av arbeidstiden varierer forholdsvis lite mellom landsdelene, men Agder-fylkene skiller seg ut ved at bare 43 prosent av kvinnene der jobber minst like mye som partneren, opplyser Kitterød.

I Nord-Norge gjelder dette hele 61 prosent.

Ledere jobber ofte mer

Blant kvinner som er selvstendig næringsdrivende og har en partner som er ansatt, jobber hele 31 prosent mer enn partneren sin.

Når kvinnen er leder, men ikke mannen, jobber hun like mye som han i 51 prosent av tilfellene og mer enn han i 15 prosent av parene.

– Analysen viser også at arbeidstiden er likere fordelt når kvinnen jobber i privat sektor og mannen i offentlig sektor, eller når begge jobber i det offentlige, enn når bare han, eller begge, jobber i privat sektor.

– Menn som jobber i privat sektor har altså ofte en partner som jobber mindre enn dem selv, utdyper Rønsen.

Syke- og hjelpepleiere jobber oftere mindre

Forskerne ser tydelige spor av det kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Når de ser på forskjeller mellom yrkesgrupper, finner de at kvinner som er syke- og hjelpepleiere oftere jobber mindre enn partneren enn kvinner i andre yrkesgrupper.

Det samme gjelder kvinner som jobber i kontor-, salg- og serviceyrker.

– Dette gjenspeiler blant annet at deltid er utbredt i disse yrkesgruppene. Kvinner jobber også sjeldnere like mye som partneren når mannen har en lederstilling eller er akademiker, forklarer SSB-forskerne.

For mye med to fulle jobber?

Sett i lys av at det er stor etterspørsel etter arbeidskraft i yrker som ofte er dominert av kvinner, mener forskerne det er viktig å studere fordelingen av yrkesarbeidet blant par.

– Når kvinner etter hvert tar lengre utdanning enn menn, og den offentlige tilretteleggingen for å kombinere barn og jobb blir stadig bedre, kan vi kanskje vente at flere kvinner jobber minst like mye som partneren sin.

– Det er imidlertid mye som tyder på at mange synes det er for strevsomt med to fulle jobber, sier Kitterød. 

Når mange menn arbeider langt mer enn vanlig fulltid, kan det bli slitsomt for kvinner å ha full jobb samtidig som de har hovedansvaret hjemme.

Forskerne påpeker også at mange par nå har forholdsvis høy inntekt og ikke trenger to fulle jobber av økonomiske grunner. Redusert arbeidstid for en av partene er da nærliggende for å få en mindre travel hverdag.

Forskerne presiserer også at resultatene er basert på undersøkelse foretatt i en høykonjunkturperiode. De utelukker ikke at i perioder med lavkonjunktur kan en del par ufrivillig måtte basere seg på kvinnelig hovedforsørger, fordi den tradisjonelt mer mannsdominerte private sektor har større risiko for å nedbemanne.

Bakgrunn:

Analysene er basert på undersøkelsen LOGG – livsløp, generasjon og kjønn 2007.

Referanse:

Ragni Hege Kitterød og Marit Rønsen: Når jobber hun minst like mye som han? i tidsskriftet Samfunnsspeilet 1/2010.