En kvinne med hatt med det brasilianske flagget på holder et portugisisk flagg under en pilgrimstur i Portugal. (Foto: AP Photo, Francisco Seco, NTB Scanpix)
En kvinne med hatt med det brasilianske flagget på holder et portugisisk flagg under en pilgrimstur i Portugal. (Foto: AP Photo, Francisco Seco, NTB Scanpix)

Brasilianere føler seg diskriminert for språket sitt i Portugal

Brasilianske Tammer Castro dro til Portugal for å jobbe med doktorgraden sin. Der opplevde han en uventet diskriminering fra sine portugisiske språkfeller.

Publisert

Brasiliansk og portugisisk

Det er en del forskjeller mellom brasiliansk portugisisk (BP) og europeisk portugisisk (EP).

Disse går i stor grad på uttale og ordforråd, men også på hvor formelt språket er. BP er kjent for å være en del mindre formelt enn EP.

I Portugal uttaler man bokstaven S som en sch-lyd, som i ordet skjære. Brasilianerne, derimot, uttaler den som en tynn, skarp S, som i ordet sykkel.

Brasilianere har gjerne ganske åpen munn når de snakker, som gjør av vokalene deres blir rundere og åpnere. Portugiserne snakker gjerne mer «lukket».

Noen ting har forskjellig navn på BP og EP. En mobil, for eksempel, vil hete celular i Brasil, mens portugiserne vil kalle det en telemóvel.

– Det er stille diskriminering. Folk sier ikke noe rett ut, de bare behandler deg annerledes. Så fort du åpner munnen for å snakke, endrer uttrykket deres seg, sier Debora Baldelli.

Baldelli er fra Brasil, men bor i Lisboa på femte året og jobber med en doktorgrad om musikk. Diskrimineringen hun snakker om er noe flere brasilianere i Portugal opplever.

Debora Baldelli mener diskrimineringen av brasilianere foregår i det stille. (Foto: Privat)
Debora Baldelli mener diskrimineringen av brasilianere foregår i det stille. (Foto: Privat)

Baldelli opplever at diskrimineringen stort sett foregår i det stille, og forteller ikke om konkrete hendelser hun har blitt opplevd. Enkelte kommentarer får hun likevel høre.

– Det er vanlig å si at «Åh, er du brasiliansk? Du ser ikke sånn ut», som om det er et kompliment. Men det er jo ikke det, sier Baldelli.

Andre opplever at diskrimineringen er mer høylydt. Flávio Neubauer er en annen brasilianer som har bodd perioder i Portugal. Da han skulle forsvare doktorgraden sin, opplevde han at den eksterne sensoren avsluttet sin kritikk med å poengtere at avhandlingen var skrevet på brasiliansk-portugisisk

Tilpasser språket

Tammer Castro ble var på denne diskrimineringen da han gjorde feltarbeid til doktorgraden sin. Castro er opprinnelig fra det nordøstlige Brasil, men reiste til Portugal for å undersøke hvordan brasilianere tilpasser språket sitt når de flytter dit. De to variantene av portugisisk, den europeiske og den brasilianske, er nemlig ganske forskjellige.

Mens han snakket med brasilianere i Portugal, fant han ut at mange av dem opplever å bli diskriminert mot på grunn av språket. Dette overrasket ham, fordi brasilianere lærer at språket de snakker er portugisisk – om enn noe annerledes enn i Portugal.

Men portugiserne oppfatter ikke språket deres på samme måte, mener Castro, som er forsker i lingvistikk ved UiT – Norges arktiske universitet.

– Portugiserne tror ikke at vi snakker brasiliansk-portugisisk, de tror vi bare snakker feil, mener han.  

Tammer Castro ved Norges arktiske universitet ble overrasket over diskrimingeringen flere brasilianere blir møtt med i Portugal. (Foto: Privat)
Tammer Castro ved Norges arktiske universitet ble overrasket over diskrimingeringen flere brasilianere blir møtt med i Portugal. (Foto: Privat)

Generell diskriminering

Castro er likevel ikke sikker på om det utelukkende er språket som gjør at brasilianere blir diskriminert mot, og tror det kan skyldes generelle fordommer mot utlendinger.

Selv merket han at enkelte portugisere endret sin oppførsel mot ham etter å ha hørt ham snakke, men han er likevel klar på at han ikke opplevde å bli diskriminert.

– Kanskje er det fordi jeg driver med forskning. De fleste brasilianerne som er der jobber uten erfaring og har kanskje ingen utdanning. Det kan ha en påvirkning på portugisernes vurdering, tror Castro. 

Debora Baldelli opplever også at diskrimineringen i liten grad finner sted i universitetsmiljøer. Hun tror det hovedsakelig er personer uten høyere utdannelse som diskriminerer, fordi de ikke er vant til annerledeshet.

Mer diskriminering enn man trodde

Ifølge en studie fra 2009, utarbeidet av EUs byrå for grunnleggende rettigheter (FRA), sier 44 prosent av brasilianere som bor i Portugal at de har opplevd en eller annen form for diskriminering de siste tolv månedene. Dette var blant de aller høyeste tallene i hele studien. Likevel var det så godt som ingen av brasilianerne som anmeldte diskrimineringen til politiet, bare to av 100 tilfeller.

Studien sier ingenting om bakgrunnen til denne diskrimineringen.

Per 2015 bodde det drøye 160 000 brasilianere i Portugal. Hele 74 prosent av brasilianerne som ble spurt, sa at de opplever mye diskriminering i Portugal. Lignende resultater ser man i Spania, der latin-amerikanere er den gruppa som opplever mest diskriminering, ifølge EU-studien.

Da denne studien kom ut, uttalte Morten Kjærum, daværende leder av EU-byrået, at rapporten viste at det var enorme mørketall bak de offisielle tallene for diskriminering og rasisme i Europa.

– Offisielle tall som viser rasisme, viser bare toppen av isfjellet, sa Kjærum i en pressemelding.

Vanlig fenomen

Språkforsker Unn Røyneland ved Universitetet i Oslo er ikke overrasket over det Castro, Baldelli og Neubauer har opplevd.

Språkforsker Unn Røyneland mener det brasilianere opplever i Portugal, ikke er spesielt overraskende. (Foto: Silja Björklund Einarsdóttir/forskning.no)
Språkforsker Unn Røyneland mener det brasilianere opplever i Portugal, ikke er spesielt overraskende. (Foto: Silja Björklund Einarsdóttir/forskning.no)

– Slik er det også med spansk fra Spania og spansk fra Latin-Amerika. De latin-amerikanske variantene blir av mange ikke sett på som like rene eller bra nok, sier Røyneland. 

Hun har selv opplevd dette på kroppen. Etter å ha studert i Mexico, hvor hun lærte spansk, reiste hun videre til Spania. Der fikk hun streng beskjed om at spansken hun hadde lært i Mexico ikke kunne brukes, og at hun måtte endre talemåte. Hun rettet seg etter tilbakemeldingene og la om til Madrid-spansk.

Da hun senere kom tilbake til Mexico, fikk hun streng beskjed om at slik kunne man ikke snakke.

– Da bytta jeg tilbake, og har holdt meg til meksikansk-spansk siden, sier Røyneland og ler.

Like lett er det nok ikke for brasilianerne som møtes med påstander om at de snakker feil. For dem er det en større del av identiteten; de har tross alt vokst opp med språket.

Språk og fordommer

Også i Norge har man gjort forskjell på folk basert på hvor de kom fra.

– Man tillegger folk ulike personlighetstrekk ut fra dialekten de snakker. Det kan være både negativt og positivt, sier Unn Røyneland.

Det kunne være vanskelig for nordlendinger å finne bolig i Oslo. Her er en boligannonse fra Drammens Tidende 1. mars 1960. (Foto: Drammens Tidende)
Det kunne være vanskelig for nordlendinger å finne bolig i Oslo. Her er en boligannonse fra Drammens Tidende 1. mars 1960. (Foto: Drammens Tidende)

Hun forteller at det i Norge har blitt gjort flere undersøkelser av hvordan folk endrer på språket sitt når de flytter fra hjemstedet til byene. 

– Allerede på 70-tallet så man at bymålet tok over for bygdeformer, sier Røyneland.

En undersøkelse fra Vestfold på 1960-tallet viste hvordan hvalfangere skiftet over til bymål når de tok seg jobb på hvalfangerskutene, og at bygdejentene gjorde det samme når de flyttet til byen. Senere studier har vist at bygdefolk som flytter til byen i større grad beholder dialekten sin, men fortsatt er det slik at mange endrer på språket sitt.

Dette henger sannsynligvis sammen med at dialektene som snakkes i de store byene, tradisjonelt sett har blitt ansett for å ha høyere status enn dialektene fra omkringliggende områder. Bymål hadde generelt høyere status enn bygdemål, og Røyneland tror det fortsatt gjelder i dag.

Nordlendinger er blant dem som tidligere har opplevd diskriminering på grunn av dialekt. Blant annet finnes det eksempler på gamle boligannonser som presiserer at nordlendinger ikke er ønsket.

Røyneland mener det fortsatt er dialekter som oppfattes som upassende i visse situasjoner. I dagens Norge er det kanskje Østfold-dialekten som får gjennomgå mest.

I et innlegg hos NRK Ytring i fjor skrev forfatteren Ingeborg Moræus Hansen, som selv er østfolding, at Østfold-dialekten er en dialekt for hjemmebruk.  

Norsk er ikke feil dansk

For et par hundre år siden var de to variantene av portugisisk langt likere. Da conquistadorene, de portugisiske erobrerne, kom til Sør-Amerika på 1500-tallet, tok de også med seg språket sitt. Brasil ble etter hvert uavhengig, men beholdt språket til erobrerne. Uten en kolonimakt til stede, fortsatte språket å endre seg, uavhengig av den europeiske varianten.  

Siden da har språket i Brasil gjennomgått store endringer. I tillegg til å påvirkes av lokale språk som Tupi-Guarani, har brasiliansk fått impulser fra både afrikanske og europeiske språk, deriblant tysk og italiensk.

Selv om de fleste forstår at de to variantene av portugisisk er ganske ulike, synes de ikke nødvendigvis at de bør klassifiseres som to språk. Tammer Castro er blant dem som mener at brasiliansk-portugisisk med fordel kunne blitt gjort om til et eget språk.

– Jeg tror at forskjellene er så mange at det er riktig at man gjør brasiliansk til et eget språk, sier Castro.

Bare slik mener han det er mulig å unngå at noen mener brasiliansk portugisisk er «feil», og sammenligner det med forholdet mellom norsk og dansk.

– Etter at norsk ble et eget språk, separat fra dansk, kunne ikke danskene lenger si at nordmenn snakket feil norsk, mener Castro.

Det er likevel ikke alle som ønsker et skille. Verken Debora Baldelli eller Flávio Neubauer mener at brasiliansk bør regnes som et eget språk. De er enige om at portugisisk er et rikt språk, som drar nytte av mulighetene disse forskjellene tilbyr.