For å hindre diskriminering gjør mange brasilianere i Portugal en innsats for å lære seg europeisk portugisisk, skriver Tammer Castro.

Brasil er et land uten et språk

Kronikk:

Brasilianere tror de snakker portugisisk. Men noen av dem blir fortalt at de snakker en «ødelagt dialekt», full av grammatiske feil.

11.12 2016 04:00

I mange år har bølger av brasilianere flyttet utenlands for å søke etter bedre livsvilkår. Mange av oss velger Portugal, fordi det ikke er behov for å lære et nytt språk. Etter ankomst finner brasilianere ut at den språklige barrieren mellom brasiliansk og europeisk portugisisk er mer enn aksentdistinksjoner, og strekker seg inn i den sosiale konteksten. Dette skaper flere ubehagelige situasjoner.

Som en del av min doktorgradsforskning har jeg vært aktivt engasjert i det brasilianske samfunnet i Portugal, for å prøve å undersøke hva som foregår etter at de er utsatt for denne nye språklige virkeligheten. Som en brasilianer som har bodd i USA i store deler av mitt liv, og vært bosatt i Norge de siste fire årene, var jeg spesielt nysgjerrig på de sosiale følgene av å være en utvandrer når språkbarrieren skal være lavere.

Blir diskriminert for å snakke et språk som ikke finnes

Det viser seg at brasilianere i Portugal ikke er fremmed for mange av de problemene som du finner i innvandrermiljøer overalt. Mange av det jeg har snakket med forteller at de hadde blitt diskriminert for å snakke brasiliansk, som teknisk sett ennå ikke er kategorisert som et språk. I Brasil lærer vi faktisk at språket vi snakker er portugisisk. Derfor er det nødt til å bli forvirring når vi hører at mange av de som er fra Portugal bruker ordet brasiliansk for å referere til det språket som brukes i Brasil.

Forskjellene mellom brasiliansk og europeisk portugisisk har fått en del av den portugisiske befolkningen til å behandle brasiliansk portugisisk som en ødelagt variant av sitt eget språk. De sier det ikke er «riktig portugisisk», som den typen som snakkes i Europa.

For å hindre diskriminering og for å lette deres integrering i samfunnet gjør mange brasilianere i Portugal en innsats for å lære seg europeisk portugisisk. Det samme skjer med mange nordlendinger etter at de flytter til Oslo – det er en forsvarsmekanisme for å hindre fordommer.

Andre hevder at de ikke skal måtte endre måten de snakker på. Portugisisk er portugisisk, enten du er i Brasil, Portugal, Afrika eller Asia. Men alle brasilianere som deltok i min studie viste at de hadde fått en viss innflytelse fra europeisk portugisisk, enten de hadde gjort en bevisst innsats for å lære det eller ikke.

Når et morsmål blir utsatt for et annet språk hver dag, i mange år, er det nødt til å bli påvirket. Det er tilfellet med de fleste språk. Kanskje særlig når to språk er så like og på samme tid så forskjellige, som europeisk og brasiliansk portugisisk.

For et offsielt skille mellom brasiliansk og portugisisk

Selv er jeg ikke helt uenig med portugiserne. Jeg er faktisk veldig i favør av et offisielt skille mellom brasiliansk og portugisisk, siden de to systemene gradvis har utviklet seg i ulike retninger. I den skandinaviske sammenhengen klarer nordmenn, svensker og dansker fortsatt å forstå hverandre, til tross for at de snakker forskjellige språk.

Den største forskjellen er at siden norsk, svensk og dansk er politisk definert som tre språk, er det ikke mulig å hevde at svensk er «feil dansk».

Inntil denne oppdelingen blir offisiell, vil dette være et følsomt tema for det brasilianske samfunnet i Portugal. De blir fortalt at de ikke snakker det eneste offisielle språket i landet sitt, men snarere en ødelagt dialekt, full av grammatiske feil. Hvis brasiliansk blir et offisielt språk, ville brasilianske innvandrere i Portugal i det minste slippe å høre at de ikke kan snakke sitt eget språk.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.