Norsk språkforsker mener at noe av det sterkeste du kan si i dag er ordene «fittetryne» og «fitte». Tradisjonelt var ikke det å nevne et kjønnsorgan regnet som banning. Tidligere gikk det mye mer på forestillinger om Gud og djevelen, forteller hun.
Norsk språkforsker mener at noe av det sterkeste du kan si i dag er ordene «fittetryne» og «fitte». Tradisjonelt var ikke det å nevne et kjønnsorgan regnet som banning. Tidligere gikk det mye mer på forestillinger om Gud og djevelen, forteller hun.

Banner folk mindre enn før?

Bruken av bannskap har gått kraftig ned i Storbritannia, viser ny studie.

Er det tullete å forske på banning?

– Nei, sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo.

Hun har brukt utallige timer på å smuglytte på folks samtaler på trikken og andre steder.

I tillegg har hun sett på haugevis av norske dramaserier og realityserier og trålet blant annet blogger på og debattsider på nettet etter bannskapen.

Dette resulterte blant annet i Norsk Banneordbok som kom i 2018. Denne skrev forskning.no om.

forskning.no møtte Inger Vitalini på gata i Oslo. Hun har mange venner i Nord-Norge og mener bestemt at folk nord i landet banner mer enn andre steder. Hun banner selv også av og til. –Når jeg blir irritert og forbanna så sier jeg både det ene og det andre, men bare til meg selv. Mest faen, egentlig. Det er bare en måte å ta ut frustrasjon på.
forskning.no møtte Inger Vitalini på gata i Oslo. Hun har mange venner i Nord-Norge og mener bestemt at folk nord i landet banner mer enn andre steder. Hun banner selv også av og til. –Når jeg blir irritert og forbanna så sier jeg både det ene og det andre, men bare til meg selv. Mest faen, egentlig. Det er bare en måte å ta ut frustrasjon på.
Benjamin Jørgensen mener at litt bannskap er greit. – Det krydrer språket på en måte. Selv banner han litt av og til. – Men ikke foran barna mine. Hvis jeg skulle glippe og sier «faen», så sier de tydelig fra: «Nå brukte du et stygt ord, pappa»
Benjamin Jørgensen mener at litt bannskap er greit. – Det krydrer språket på en måte. Selv banner han litt av og til. – Men ikke foran barna mine. Hvis jeg skulle glippe og sier «faen», så sier de tydelig fra: «Nå brukte du et stygt ord, pappa»
Nora Schrøder tror at vi banner mindre nå enn før. – Jeg tror vi har fått et mer akademisk språk og et større ordforråd enn før. Jeg banner av og til. Særlig hvis jeg slår meg selv. Da sier jeg gjerne «faen». Men jeg bruker ofte også «herregud», hvis det regnes som et banneord, da.
Nora Schrøder tror at vi banner mindre nå enn før. – Jeg tror vi har fått et mer akademisk språk og et større ordforråd enn før. Jeg banner av og til. Særlig hvis jeg slår meg selv. Da sier jeg gjerne «faen». Men jeg bruker ofte også «herregud», hvis det regnes som et banneord, da.

Viktig del av kulturhistorien

Språkforskere har begynt å interessere seg stadig mer for bannskap de siste tiårene.

Fjeld mener at dette er en viktig del av kulturhistorien.

– Banning har gjennom historien vist et vesentlig skille mellom hva som er riktig og feil, godt eller dårlig, sa hun til Dagbladet da boka kom ut.

Mye mer «fuck»

Nå har hennes britiske kolleger funnet ut at briter banner vesentlig mindre enn før.

De har sammenliknet to såkalte talspråkkorpus, som er en samling av autentisk tale. Det ene korpuset er fra 1994 og det andre fra 2004. De har valgt ut 16 banneord og sett på hvor ofte disse blir brukt.

Funnene deres viser at det er betydelig mindre banning i 2014 enn tjue år tidligere. Nedgangen var på nærmere 30 prosent.

Forskerne finner også ut at de mest brukte saftige ordene ikke er de samme lenger.

I 1994 var det mest brukte britiske banneordet «bloody». I 2014 hadde «fuck» overtatt med glans. «Bloody» falt med hele 80 prosent.

Ikke tilsvarende studie i Norge

Ruth Vatvedt Fjeld forteller at vi ikke har noen tilsvarende studie av frekvens i Norge.

Dette er komplisert og arbeidskrevende å studere. Dessuten er opptak i et talespråkkorpus kanskje ikke ideelt. Når du sitter og skal snakke om et tema og det blir gjort opptak av det du sier, er det kanskje ikke da du velger de saftigste ordene, skriver hun i en epost til forskning.no.

I hennes egen forskning har hun brukt norsk talespråkkorpus med tale fra 2004 til 2006. Da var «faen» det mest brukte ordet med «herregud» på andreplass.

Sistnevnte regnes knapt som et banneord lenger, mener språkforskeren.

I norsk har vi det fine korpuset fra realityserien «Big Brother» fra 2001. Der er det ikke så mye «fuck», men mye mer «faen», skriver hun.

Vanligere å banne på engelsk

Å banne på engelsk blir mer og mer vanlig her i Norge, og «fuck» griper om seg også her, forteller Fjeld.

– Dette gjelder over hele verden og det kommer fra amerikansk fengselsslang, det språket som innsatte bruker seg imellom. Dette har bredt seg via militæret og inn i allmennspråket.

– Dessuten bruker norske ungdom ordet «shit» mye mer enn britiske. I engelsk er dette et mer tabu ord å si enn det er i norsk.

Kanskje oppleves ikke «faen» så sterk lenger her i Norge? spekulerer språkforskeren.

«Fittetryne» griper om seg

I hennes egen forskning finner hun at «fittetryne» og den typen ord øker. Det gjør også bare «fitte», som kanskje er noe av det sterkeste vi kan si i dag.

Tradisjonelt er ikke det å nevne et kjønnsorgan regnet som banning. Tidligere gikk det mye mer på forestillinger om Gud og djevelen, forteller Fjeld.

– Men de fleste har vel mista trua på den dikotomien i vår tid.

De britiske forskerne finner også at menn fortsatt banner mer enn kvinner, men at forskjellene har blitt mindre på de tjue årene som er undersøkt.

Bannskapen er mest utbredt blant folk i tjueårene. Deretter avtar den kraftig inn i tredveårene. Forskerne forklarer det med at når vi blir foreldre blir vi mer tilbakeholdne med saftige gloser i nærvær av våre barn.

Kilde:

Robbie Love: Swearing in informal spoken English: 1990s–2010s, Text and talk, august 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS