SE VIDEO: Folk forskning.no møter på gata i Oslo banner i tråd med det forskningen viser: De unge snakker mer om kjønnsorganer, avføring og sex enn de godt voksne, som typisk holder seg til religionen. Kvinner bruker oftere enn menn svakere uttrykk som «herregud». (Video: Ida Kvittingen og Lasse Biørnstad, forskning.no)

Norges første banneordbok: Slik banner vi

Trenger du inspirasjon til neste sinneutbrudd? Språkforsker samler edder og galle mellom to permer.

Published

– Faen i helvete. Drit. Inn i svartheiteste, sier hun.

Vi er på kontoret til en velrenommert professor ved Universitetet i Oslo.

Men nå strømmer styggedommen ut av henne.

– Og så har vi jo fuck og asshole. Nå er det veldig populært å banne med engelske ord, forklarer Ruth Vatvedt Fjeld, språkforsker som samler på banneord.

Det er den nye ordboka si hun ramser opp fra.

For første gang får vi nemlig en egen ordbok for banning her i landet.

Det er på tide, mener Fjeld.

– Disse ordene har ikke vært skrevet ned fordi de har vært tabu.

Nå er det veldig populært å banne med engelske ord.

Ruth Vatvedt Fjeld, språkforsker

Tusen stygge ord

I dag står en del banneord i vanlige ordbøker, men mange av dem finnes fortsatt ikke der.

Derfor har det blitt en tidkrevende jobb å finne fram til de 1000 ordene og uttrykkene som har fått plass i boka, som kommer til høsten. De aller fleste brukes i dag.

For å finne ordene har språkprofessoren bedrevet mye smuglytting.

– Jeg har vært en ivrig lytter på trikken og i lunsjen, blant venner og småunger. Jeg har utnyttet alle jeg kjenner, sier Fjeld.

Som også har sett en haug med episoder av dramaserien «Skam» og realityserien «Big Brother». Det er for å sjekke om og hvordan ordene blir brukt.

Se hvilke banneord professoren velger:

(Video: Ida Kvittingen / forskning.no)

Studerer «Skam»

Blant tenåringene i «Skam» er det mye engelsk. «Fy faen, de var jævlig nice!» Fuck/føkk og shit blandet med dritt og ræva. «Føkk den dritten.» «Har du sett på en ræva high school-film og tatt notater?!» «Herregud, serr, liksom?!»

Fjeld har dessuten trålet en stor database med 100 millioner ord fra blogger og andre folkelige kilder på nettet.

Og lusket rundt på debattsidene til VG.

– Der snakker folk rett fra levra. De banner friskt og freidig.

Som mangeårig språkkonsulent i NRK har hun for øvrig notert ned språklige overtramp på radio og TV.

Ordboka består dermed av et høyst personlig utvalg ord, farget av språkforskerens erfaringer. Men hun tror de fleste vil kunne finne noe å kjenne seg igjen i.

– Og når boka blir gitt ut, vil jeg gjerne be folk om å sende meg ord de ikke finner der. Så kan den bli mer dekkende etter hvert.

Tøffer seg med «Fuck you!»

Ordboka begynner med aftensang, en erstatning for helvete i uttrykket «inn i aftensangen». Og mye handler om nettopp religion.

– De vanligste banneordene er nok faen og herregud, sier Fjeld.

Selv utbryter hun gjerne «faen i helvete» når hun blir skikkelig sint, i tråd med andre på hennes alder. Men 70-åringen tøffer seg gjerne litt når det er ungdom til stede.

– Det hender at jeg også kan si «fuck you». Jeg synes at det mange ganger virker så tåpelig å være krampaktig ungdommelig, men jeg merker jo at det glir inn hos meg også, forteller språkprofessoren.

– Men det blir lenge til, håper jeg, at jeg begynner å snakke om motherfucker.

Banneordboka

Språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld deler banneordene inn i fem kategorier:

Gud – herregud, bevare meg vel, Jesus.

Djevelen – faen i helvete, tykje, steike.

Sex – fuck, kuk, fitte.

Ekskrementer – drit, shit.

Sykdom og død – pokker (av sykdommen kopper).

Dritt og sex

Avføring, kjønnsorganer og sex er gjengangere ved siden av Gud og djevelen.

Det er typisk også i nabolandene, ifølge danske videnskab.dk som har snakket med nordiske språkforskere. De forteller at unge banner mer om sex og avføring enn eldre, som helst holder seg til religionen.

Banningen kommer gjerne med en oppfordring om å stikke. Ofte antydes bare destinasjonen – å dra til helvete.

Sykdom er en ekstra kategori som Fjeld har tatt med. Pokker, av sykdommen kopper, er kanskje det mest kjente eksempelet.

– Jeg vurderte å slå den sammen med ekskrementer, men ekskrementer er kanskje enda mer avskyelige enn sykdom, sier Fjeld.

De aller verste

I ordboka graderer hun styrken på banningen fra én til tre, etter eget skjønn – selv om hun på dette punktet har latt seg inspirere av engelsk og amerikansk banneforskning.

– Det kan være nyttig for dem som ikke har norsk som morsmål å vite hva som er så stygt at de ikke bør si det. De får ikke hjelp av de vanlige ordbøkene.

Grad tre er verst. Ord som asshole havner der. Språkforskeren synes de engelske virker sterkere.

Mens Nora i Henrik Ibsens skuespill «Et dukkehjem» fra 1879 hadde så lyst til å si «død og pine», må dagens teateroppsetninger ty til «faen i helvete» for ønsket effekt. Men heller ikke det er snart sterkt nok.

– I framtida roper hun vel «fuck you!»

Skjønt unge som forskning.no snakker med synes fuck og shit er så vanlige ord at de knapt tenker på dem som banning.

Se hvordan de banner i videoen øverst i artikkelen.

Når språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld skal tøffe seg litt for ungdommen, hender det at hun sier «fuck you». (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)
Når språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld skal tøffe seg litt for ungdommen, hender det at hun sier «fuck you». (Foto: Ida Kvittingen, forskning.no)

Den skjulte banningen

Selv om den språklige likestillingen har kommet langt, bannet kvinnene mindre enn mennene i 2001, viser en studie som Fjeld nylig har gjort sammen med en kollega om hvordan deltakerne i realityserien «Big Brother» snakket den gangen. Fuck var i bruk allerede da, men ikke i nærheten av så mye som faen og jævlig.

Og kvinnene bruker oftere enn mennene svakere uttrykk som herregud. Det kan knapt regnes som banning i dag. Gubbanoa er heller ikke særlig stygt å si. Det er likevel å misbruke Herrens navn, synes Fjeld, som selv vokste opp i et kristent hjem.

– Det viser til Gud eller Noa fra Bibelen, sier hun.

Søren står for satan. I ordboka har hun tatt med mange slike erstatninger for de stygge ordene, det hun kaller skjult banning.

– Jeg mener det er banning. Tanken bak ordet er den samme. Man forskjønner det forbudte.

Mens språkforsker Ingrid Kristine Hasund ved Universitetet i Agder kaller uttrykk som «fy flate», gurimalla og faderullan for nestenbanning. Hun har skrevet bok om ordene særlig kristne tyr til når de skal lette på trykket, som du kan lese mer om i denne artikkelen hos Språkrådet.

Hvorfor banner vi?

Hvorfor banner vi? Blant annet fordi banning har en smertestillende effekt, ifølge engelsk forskning. Forskerne testet hvor lenge studenter orket å holde hånda i iskaldt vann. De greide det lenger om de bannet.

Forskerne tror banningen trigger kroppens naturlige svar på en akutt stressituasjon. Hjertefrekvensen økte da studentene bannet, noe som kan være et tegn på økt aggresjon. Da toner kroppen ned svakheter og smerteterskelen blir høyere.

Språkprofessor Gunnstein Akselberg ved Universitetet i Bergen (UiB) sier at vi mennesker trenger banningen. Han påpeker i en artikkel fra UiB at folk har bannet til alle tider – romerne snakket for eksempel mye om dritt.

Og du kan faktisk stole mer på en som banner, skal vi tro en amerikansk studie.

Forskerne oppdaget i alle fall at de som innrømmet å bruke flest banneord, også svarte ærligere da de ble utfordret i en løgntest.

Dessuten banner de mye i to av de tre mest hederlige amerikanske delstatene. De regnes som hederlige blant annet fordi de har lite korrupsjon og kriminalitet.

Ordets makt

Men banning handler også om makt, mener Fjeld.

Opposisjonelle typer tester grenser. De vet at det skaffer dem oppmerksomhet. Kanskje det er derfor partier som er vant til å være i opposisjon, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, banner mest. En masteroppgave avslører hvilke ord fra Stortingets talerstol som blir slått ned på. Dritt og forbanna er blant de forbudte ordene.

Vi banner når vi føler oss små og avmektige, sinte eller redde. Eller når vi frykter at vi skal miste den makten vi har.

Å lyse noen i bann var i riktig gamle dager en straff. Du ble utstøtt av samfunnet. Det var gjerne de som utfordret reglene i samfunnet som ble forvist.

Folk trodde også at de kunne kaste sykdom og død over andre.

Troen på ordets makt vises ved at bann har samme opphav som bønn, ifølge Norsk etymologisk ordbok. Tanken var at du ved å bruke visse ord kunne framkalle både det gode og det onde.

Banning eksisterte nok lenge før kristen tid, tror Fjeld. «Fordundre meg» kan for eksempel tenkes å vise til den norrøne guden Tors hammer som vikingene trodde dundret over himmelen når det tordnet.

Banning før i tida

Banneordene kan hjelpe oss med å forstå historien vår, mener en ekspert på gamle dager.

– Flere av banneordene kan fortelle om en forestillingsverden som peker hen på mytologiske oppfatninger som ellers er ganske ukjente, skriver Ronald Grambo i en e-post til forskning.no.

– Dermed er en slik banneordbok ikke bare språklig nyttig, men også opplysende med hensyn til gamle ideer om det hinsidige, om kristendommen og om eldgamle mytologiske ideer.

Folkloristen er pensjonert førsteamanuensis fra Universitetet i Oslo. Hans spesialfelt er blant annet folketro og folkediktning, og han har hjulpet Fjeld med gamle betydninger av ord.

«Å dra til Bloksberg» er et gammelt kraftuttrykk som Grambo trekker fram. Det viser til fjellet Bloksberg, eller Brocken, i Tyskland. Der samlet heksene seg, ifølge folketroen.

Trodde djevelen skulle komme

90-åringen har merket hvordan banningen har endret seg med årene.

– De vanligste banneordene i min barndom og ungdom må utvilsomt være «faen skjære meg». Dette er faktisk en oppfordring til djevelen selv om at han skal kastrere den som ytrer dette, forteller han.

– Ellers forekom relativt ofte ordet piskadausen, som betyr Guds pisking og død og hentyder til Jesu hudfletting og korsfestelse. Betterdø har jeg hørt ofte i Elverum der jeg kommer fra. Det betyr Guds bitre død.

Banning forsterker ikke bare budskapet. Den som banner krysser også bevisst linjen for det som er allment akseptert.

Men før kunne regelbruddet være mye mer alvorlig. Ordene framkalte ofte en høyst levende frykt, ifølge Grambo.

– I tidligere tider mente en at en ikke burde bruke ordet fanden/fan/fanken, for da kunne han dukke opp selv, og det ville ikke være hyggelig!

Da 90 år gamle Ronald Grambo var ung, sa folk gjerne «faen skjære meg» og «piskadausen». (Foto: Erik Henning Edvardsen/Wikimedia Commons, Lisens CC4.0)
Da 90 år gamle Ronald Grambo var ung, sa folk gjerne «faen skjære meg» og «piskadausen». (Foto: Erik Henning Edvardsen/Wikimedia Commons, Lisens CC4.0)

Har mistet kraft

Men i våre dager er det færre som tror at djevelen faktisk kommer om du kaller på ham, og ordet har mistet sin kraft.

– Det er snart ikke noe som er tabu lenger, sier Fjeld, som til og med har hørt uttrykket «forjævlig» i barne-TV.

Selve definisjonen på banning er jo at det er tabu. Er det noen kraft igjen i banningen når ingenting er hellig?

– Jeg tror mange i dag banner mest som et stilistisk grep eller for å være morsomme, sier Fjeld.

Hun vil ta vare på og skrive ned ordene før de eventuelt blir borte.

Mange av uttrykkene har gått inn i dagligtalen. Betydningsslitasje, kaller Grambo det når et ord blir så vanlig at det ikke lenger er stygt å si.

– Termen «å drite seg ut» er blitt så alminnelig at en hører den titt og ofte i TV og i radio og andre steder. I min oppvekst ville folk ha reagert på dette og ansett det som temmelig vulgært, skriver han i e-posten til forskning.no.

Så vanlige har en rekke banneord blitt at Fjeld foreslår å ta dem inn i den vanlige ordboka, sammen med en forklaring om i hvilken grad de er tabu.

Men noen av kraftsalvene forblir nok mellom to tabubelagte permer. Flere av de gamle uttrykkene har tålt tidens tann og fått plass i banneordboka hennes.

Steike brukes fortsatt. Det viser til det djevelen skal gjøre med den som havner i helvete. Og språkforskeren håper at tykje, et gammelt navn på fanden, ikke forsvinner.

Referanse:

Elsa Kristiansen og Ruth Vatvedt Fjeld: Use of the word fuck as accomodation strategy in the Norwegian Big Brother Show. 2018, ikke publisert ennå.