- Flere årsaker til dysleksi

Kan dysleksi forklares med én bestemt type svikt i hjernen? Eller er flere mekanismer involvert, slik at denne formen for lese- og skrivevansker bør beskrives som multisvikt?

Publisert
(Foto: iStockphoto)
(Foto: iStockphoto)

Norske forskere er uenige om hvordan dysleksi skal forklares: handler det bare om problemer knyttet til hvordan hjernen bearbeider lyder i språket, eller spiller andre prosesser i hjernen også en rolle?

Dyslektikere har svekket arbeidsminne, rapporterte forskning.no for noen dager siden.

En undersøkelse som involverte hjerneskanning av 13-åringer i Bergen viste lavere aktivitet i arbeidsminnet hos de som var dyslektikere.

Arbeidsminnet er knyttet til midlertidig lagring og bearbeidelse av informasjon. Det brukes blant annet til å huske enkeltord når man leser og forstår en setning.

- Hvis vi får aksept for at dyslektikere har svikt i arbeidsminnet i tillegg til lese- og skrivevansker, er det mulig å sette i gang tilrettelegging og tilby arbeidsminnetrening.

Det konkluderte Harald Beneventi ved Institutt for biologisk og medisinsk psykologi ved Universitetet i Bergen.

Monica Melby-Lervåg ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo mener det er lite som tyder på at dysleksi skyldes vansker med minne.

- Språkrelaterte minneoppgaver

Forskjellene i hjerneaktivitet trenger ikke bety at minneproblemer er en av årsakene til dysleksi, mener hun.

Problemet er at arbeidsminnet også handler om språk. Det blir derfor vanskelig å skille hva som er språkproblemer og hva som er minneproblemer.

- Oppgaver som tester arbeidsminnet er også språkrelaterte. Minneoppgavene krever fonologiske ferdigheter, som gjør at barn med dysleksi strever med dem, sier hun.

Fonologiske ferdigheter kan forklares som evnen til å arbeide med lydene i språket, som for eksempel evnen til å høre alle lydene i et ord og knytte dem til bokstaver.

Beneventi mener på sin side at dyslektikere kan ha mer enn bare lese- og skriveproblemer – for eksempel oppmerksomhetsvansker.

- Det er grunn til å vurdere om det finnes ulike undergrupper av dysleksi. Mine funn antyder at dysleksi ikke er en unik svikt, men gjerne en multisvikt som forklarer at man har disse vanskene, sier han.

Overveldende støtte

Harald Beneventi. (Foto: Alexander Foto)
Harald Beneventi. (Foto: Alexander Foto)

Beneventi og Melby-Lervåg er enige om at fonologiske vansker er den forklaringen på dysleksi som står sterkest på feltet.

- Det er bred enighet om at hovedårsaken til dysleksi er problemer knyttet til bearbeiding av lydstruktur i språket, sier Melby-Lervåg.

- Støtten i litteraturen er overveldende i retning av fonologisk svikt. Men det finnes alternative forklaringsmodeller, sier Beneventi.

Det har lenge vært kjent at dyslektikere gjør det svakere på oppgaver knyttet til arbeidsminnet.

I sin avhandling gjorde Melby-Lervåg en metaanalyse av 40 studier som undersøker denne typen minne hos dyslektikere.

Analysen viser at dyslektikere gjennomgående skårer dårligere på slike oppgaver.

- Språkrelaterte minneoppgaver

I tillegg kommer hjerneskanninger som den Beneventi har utført, som viser en forskjell i selve hjerneaktiviteten.
 
- Det ikke trenger å bety at det er arbeidsminnevanskene som fører til lesevanskene, sier Melby-Lervåg.
 
Sammen med Charles Hulme ved University of York har hun nettopp publisert en studie som undersøker årsaken til at dyslektikere har problemer på minneoppgavene.
 
- Vi hadde en hypotese om at årsaken til at dyslektikere strever på arbeidsminneoppgavene er at disse oppgavene også er språkrelaterte, og at de krever bearbeiding av fonologisk informasjon - som er kjernevansken hos dyslektikere, forklarer hun.

Monica Melby-Lervåg (Foto: UiO)
Monica Melby-Lervåg (Foto: UiO)

- Svært sterk støtte
 

I et eksperiment med 160 barn har hun testet denne hypotesen ved å se om trening av fonologisk bevissthet forbedrer prestasjoner på minneoppgavene.

- Resultatene fra eksperimentet var svært klare, sier hun.
 
- Når man trente fonologisk bevissthet, førte dette til en forbedring av prestasjonene på minneoppgavene, og på fonologisk bevissthet og lesing/staving. Det gjaldt både sammenlignet med ubehandlet og behandlet kontrollgruppe.
 
- Dette gir svært sterk støtte til at det er de fonologiske ferdighetene som minneoppgavene krever, som gjør at barn med dysleksi strever på disse oppgavene.
 
- Det støtter også at kjerneproblemet ved lesevansker er fonologiske vansker og ikke minnevansker.

Hva har de trent?

Beneventi sier han ikke har noen problemer med å akseptere at dyslektikere har en svikt i den delen av hjernen som har med fonologi å gjøre.

- Men jeg strever litt med dette begrepet fonologisk bevissthet. En del av definisjonene jeg har sett sier at det er evnen til å bevisst kunne lytte ut og manipulere språklyder og samtidig holde dem i korttidsminnet mens du løser oppgaver.

- Definisjonen på arbeidsminne går på å opprettholde og manipulere informasjon. Dette er jo overlappende med fonologisk bevissthet, sier han.

Beneventi mener at Melby-Lervåg ikke kan utelukke at når barna har trent på fonologisk bevissthet, så har de også trent arbeidsminnet.

- De burde kontrollert studien sin ved å gi arbeidsminnetrening og se på effekten på fonologisk minne, sier han.

Beneventi peker også på flere studier som dokumenterer oppmerksomhetsvansker hos dyslektikere.

- Det er vanskelig å forklare med fonetisk svikt. Men det er mulig å tenke i den retning at det henger sammen med korttidsminnet, sier han.

- Best mulig tiltak

Melby-Lervåg mener at det fra et praktisk pedagogisk perspektiv er svært viktig å avdekke årsaker til dysleksi, slik at man kan gi best mulig tiltak til barn som strever med slike vansker.
 
- Mange av arbeidsminnetreningsprogrammene som har vært lansert er svært ressurskrevende, både økonomisk og tidsmessig.

- Før slike programmer anbefales til praksisfeltet bør man være trygg på at arbeidsminnevanskene er en årsak til lesevanskene, og at det å trene arbeidsminnet overføres og forbedrer leseferdigheter, sier hun.
 
- Basert på de nevnte undersøkelsene er dette imidlertid lite sannsynlig. Det som gir best effekt er å trene på det barna strever med, altså fonologiske ferdigheter og sammenhengen mellom lyd og bokstav, sier Melby-Lervåg.

Undergrupper

Beneventi ser for seg at individuell tilpasning kan gi resultater.

- Siden dyslektikere gjerne har flere andre vansker og dette synes å være ganske sammensatt, mener jeg at barn vil profittere på en bred utredning om man oppdager at de strever med å lese og skrive, sier han.

Altså at man ikke bare utreder det man tradisjonelt tenker ligger til grunn for lese- og skrivevansker, men også ser på ting som arbeidsminnevansker og oppmerksomhetsvansker.

- Muligens multisvikt

- Dysleksi er muligens en multisvikt. Når man snakker om ulike former for vansker som dyslektikere kan ha, er det også mulig å tenke seg undergrupper hos dyslektikerne.

- Det finnes studier som har funnet belegg for at det eksistere dyslektikere med rene fonologiske vansker, og andre med vansker knyttet til oppmerksomheten, sier Beneventi.

- En annen måte å se det på er som vansker langs dimensjoner. Fonologisk kapasitet er én dimensjon, og arbeidsminnekapasitet er en annen dimensjon.

- Når mennesker er mer eller mindre gode eller dårlige langs disse dimensjonene, får man mange ulike kombinasjoner ut fra hvor store vanskene er, sier Beneventi.

Referanser:

Monica Melby-Lervåg og Charles Hulme; Serial and Free Recall in Children Can Be Improved by Training. Evidence for the Importance of Phonological and Semantic Representations in Immediate Memory TasksPsychological Science; 4. oktober 2010, doi: 10.1177/0956797610385355.

Harald Beneventi, Finn Egil Tønnessen, Lars Ersland og Kenneth Hugdahl; Executive working memory processes in dyslexia: Behavioral and fMRI evidence; Scandinavian Journal of Psychology; volum 51, utgave 3, ss. 192–202, juni 2010.