Denne uka lanserte Det norske akademi sin digitale ordbok NAOB. De 230 000 oppslagsordene har vært tilgjengelig siden før jul, så språknerdene har allerede kost seg i en måned.

Ikke for å skryte, men et søk på «forskning.no» i fritekst gir 400 treff. Ingen av dem handler riktig nok om nettavisa du leser i akkurat nå, men vi er med blant ordbokas mange sitater og eksempler på praktisk bruk.

For eksempel ordet «bamsefar», som ordbokredaksjonen fant i artikkelen Ulv ga mer bær til bamsen, helt konkret i setningen «Det er ikke bare bamsefar som påvirkes av at bestanden av hjortedyr holdes nede.»

Nok selvskryt. Dette skulle handle om forskning, ikke forskning.no. Et søk på «forskning» gir 267 treff, inkludert siden som forteller at ordet er «verbalsubstantiv til forske, avledet med suffikset -ning» og at det betyr «det å forske; vitenskapelig gransking, undersøkelse (ofte som fellesbetegnelse for all vitenskapelig virksomhet)». Bare så vi ikke glemmer det.

Følelsene settes lett i sving når jeg klikker meg gjennom de 266 resterende og her er noen av mine helter og skurker:

De vakreste

Arboret. «Hage med trær og busker plantet for forskning og formidling av kunnskap», er den nøkterne beskrivelsen. Men ordet vekker også dufter fra kjente og ukjente arter og sender meg tilbake i historien til Carl von Linné og andre forskerpionerer?

Serendipitet. «Det tilfeldig å oppdage eller finne ut noe interessant, mens man leter etter noe annet.» Eksempelet NOAB trekker fram, er Alexander Flemings oppdagelse av penicillinet, da han kom tilbake fra ferie og så at soppen hadde gått til angrep på bakteriene hans. Vakrere kan ikke vitenskapen bli.

Grunnforskning. «Forskning som ikke tar sikte på praktisk anvendelse», høres kjedelig ut. Men dette er kunnskap for kunnskapens skyld, og kunnskap er det fineste i verden.

De morsomste

Bananflue. «Liten gulbrun flue med svarte bånd og røde øyne, brukt i genetisk forskning.» Forskernes beste venn og delaktig i fem eller seks nobelpriser.

Faglaborant. «Person som arbeider i industri, forskning, sykehus e.l., som har fått opplæring i å ta og analysere prøver og har bestått en fagprøve.» Og du vet hva faglaboranten gjorde da han kom til labyrinten? Han labba rundt’n.

• For to år siden: Norsk Ordbok er ferdig

De som kan misforstås

Forskningsfri. Dette er det forskerne liker aller best. Ikke fri fra forskningen, men tvert imot «tjenestefri for å drive forskning». Altså null undervisning, veiledning og administrasjon for å konsentrere seg hundre prosent om forskningen.

Forskningsopphold. Ikke opphold i forskningen, men et «opphold ved en fremmed, særlig utenlandsk, institusjon». En mulighet til å se seg om i verden og smake på lokale øl- og vinsorter.

Blindstudie. Har sjelden noe med blindhet å gjøre, men er gullstandarden for medisinsk forskning. «Forsøk hvor det er ukjent for forsøkspersonene og/eller forsøkslederen hvem som får virksomt middel og hvem som får placebo.»

De overvurderte

Fremtidsforskning. «Forskning hvor man gir prognoser for utviklingen i fremtiden basert på studier av prosesser og tendenser i nåtiden.» Tar stort sett feil. Bedrives stort sett av menn som hadde store skjegg lenge før hipsterbølgen kom.

Slektsforskning. «Undersøkelse av en slekts historie.» Hobby på eldre dager, altså. Ikke ordentlig forskning.

Forskningsbasert. Ordet krever at en avgjørelse er «basert på forskning» eller at noe er planlagt med «grunnlag i forskning». Det holder ikke med én enkeltstudie. Misbrukes ofte, særlig i skolepolitikken.

De selvhøytidelige

Tverrfakultær. Noe, et eller annet «som gjelder eller omfatter flere fakulteter (ved universitet eller høyskole)». Som om det akademiske honnøruttrykket «tverrfaglig forskning» ikke var svulstig nok.

Førsteforfatter. «Forfatter nummer én av en bok, en (vitenskapelig) artikkel e.l.» Handler om prestisje, om å være først blant mange «medforfattere», ikke om hvor god vedkommende er til å skrive. Har ingenting med Dag Solstad, Vigdis Hjorth eller Karl Ove Knausgård å gjøre.