Marinejegere er mer enn øksekastere

Marinejegere må være lagspillere og snakke godt sammen. Om kommunikasjonen ikke flyter, kan det ta liv.

Publisert

Tone Danielsen er uten stedsans og nattesyn, har høydeskrekk og er skuddredd. Da hun skulle være ute i felt med marinejegerne, fikk hun beskjed om at de ikke hadde plass for daukjøtt. Hun har både deltatt på Helvetsuka og vært korrekturleser i løpet av de 18 månedene hun har studert dem. (Foto: Privat)
Tone Danielsen er uten stedsans og nattesyn, har høydeskrekk og er skuddredd. Da hun skulle være ute i felt med marinejegerne, fikk hun beskjed om at de ikke hadde plass for daukjøtt. Hun har både deltatt på Helvetsuka og vært korrekturleser i løpet av de 18 månedene hun har studert dem. (Foto: Privat)

Marinejegerne har vært gjennom mange tøffe tak, både hjemme og i internasjonale operasjoner. 

Sosialantropolog Tone Danielsen har vært observatør i denne moderne krigerstammen, et miljø tidligere uberørt av antropologhender. Forskeren levde tett med krigerne i 18 måneder.

Hennes oppdrag i felt var ikke å se hvor gode disse barske mennene ble til å krige. Hun ville se hvordan kommunikasjonen mellom dem flyter og hvordan de tar vare på hverandre i krevende oppdrag.  

Machoidealer

Marinejegerkommandoen har ikke alltid vært flinke til å ivareta sine egne.

– Historiene som fortelles internt er om en tid da machoidealene rådet, da barske menn skulle tåle nesten hva som helst, forteller Danielsen.

Men fortellingene går også om ledere som ikke stod støtt i krisetider. Og om de som sluttet som operatører fordi de ikke orket mer, og ikke ble ivaretatt av fellesskapet da de trengte det. Fordi det ikke var rom for å vise følelser.

Forsvaret er i endring. Det gjelder også spesialstyrkene. Forskeren ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) ble bedt om å gjøre feltarbeidet av Marinejegerkommandoen selv, fordi de skulle gjennom en større omorganisering.

– Marinejegere er veldig hyggelige.  De vet at de er de tøffeste guttene i klassen, så de trenger ikke å tøffe seg. Derfor fins det ikke spradebasser der, i motsetning til de fleste andre arbeidsplasser, sier Tone Danielsen. (Foto: Privat)
– Marinejegere er veldig hyggelige. De vet at de er de tøffeste guttene i klassen, så de trenger ikke å tøffe seg. Derfor fins det ikke spradebasser der, i motsetning til de fleste andre arbeidsplasser, sier Tone Danielsen. (Foto: Privat)

– De innså at de var noe hjemmeblinde og trengte et blikk utenfra, for å se på sin egen organisasjon, sier Danielsen.

Spesiell, men likner på andre

Spesialstyrkene er lukkede miljøer, derfor har det vært lite forsket på dem tidligere.

Når forskeren tilbrakte et og et halv år sammen med dem, både under helvetesuka og andre tøffe øvelser, har hun fått et unikt innblikk i en kultur som er spesiell. Likevel er kunnskapen overførbar, mener hun.

Må tenke selv

– Min doktorgradsavhandling handler om profesjonsutdanning. Både utdanningen til å bli ballettdanser og lege likner på mange måte på det å bli utdannet til kriger. Du utdannes i et hierarkisk system, du må trene hardt og drilles på  tekniske operasjoner og kroppsliggjorte ferdigheter. Samtidig skal du hele tiden stille kritiske spørsmål og tenke selv.

Det er slutt på den tiden da marinejegerne bare var øksekastere. I dag er de høyt utdannet. Alle i ledelsen har en mastergrad, forteller Danielsen.

– Å bli en god marinejeger handler ikke bare om å klare å løfte tungt, gå langt eller å være våt og kald lenge. Det handler aller mest om å være psykisk sterk og ekstremt gode lagspillere.  

Spesialoperasjoner kan være svært krevende. Da er det viktig at jegerne samarbeider og kommuniserer godt. (Foto: privat)
Spesialoperasjoner kan være svært krevende. Da er det viktig at jegerne samarbeider og kommuniserer godt. (Foto: privat)

Norske forhold er så små at forskeren har kunnet se på hele avdelingen. Hun har dermed fått innsikt fra topp til bunn.

Adlyde eller avbryte?

Marinejegere lever i en hårfin balanse mellom å det å klakke sine offisershæler sammen og si: ”Ja vel, sjef” og si: ”Vent litt sjef, dette må vi snakke om”.

Begge deler er like viktig. Men når passer det ene og når passer det andre? Det er trolig en av de mest krevende øvelsene for en marinejeger å finne ut av, mener antropologen.

– Du har en kommando og en kontroll-linje å forholde deg til, samtidig som det er viktig å vite at alle usikkerhetsmomenter har kommet på bordet og blitt diskutert. Hvis du skal ut i krigen og ikke har tatt med alt du kan i planleggingsprosessen, kan du gjøre feil – og i verste fall dø.

Presis kommunikasjon er viktig

Kriteriene marinejegerne velges på er at de er smarte, psykisk robuste og at de er gode til å arbeide i team. I tillegg er de fysisk svært godt trent.

– Du kan trene nesten hver eneste 19-åring til å klare å bære utstyr langt. Men å kunne jobbe tett sammen med andre, er noe som ikke er like lett å øve opp, mener FFI-forskeren.

Et presist begrepsapparat hjelper godt for å få samarbeidet til å flyte. Men det blir ikke servert på et fat i Forsvaret. Militær terminologi er svært presis når det gjelder for eksempel våpenspesifikasjoner. Men de har ikke et like godt ordforråd når det kommer til kommunikasjon og samhandling.

Forskeren ga dem ordene

Antropologer har derimot begreper for dette.

– Dette har vært en av de viktigste bidragene mine til dem, å gjøre dem bevisste på hva de holdt på med og gi dem begreper for det de gjør, sier Danielsen.

Noen begreper fant hun hos dem selv. Begrepet matrosråd var noe flere brukte, men det var ikke godt etablert.

– Matrosråd er et godt begrep. Det sier noe om beslutningsformen, som er et slags stammeråd. For å sikre seg at alle argumenter kommer på bordet for å gjøre en best mulig beslutning, setter de seg ned og diskuterer vanskelige ting helt til de er ferdigdiskutert. Deretter tar de en beslutning. Dette gjøres på alle nivåer, noe som er uvanlig i hierarkiske organisasjoner. 

Danielsen forteller at forskere har funnet det samme egalitære systemet i spesialstyrkene i Storbritannia og USA. I Storbritannia kalles disse rådene for Chinese parlament.

Ingen raske løsninger

Ledelsen for Marinejegerkommandoen trodde de skulle få en rapport i hånda når forskeren var ferdigforsket, der de kunne lese hva som fungerte bra og dårlig. Så kunne de fikse det som ikke fungerte så bra. 

Men slik ble det ikke. De fikk en rapport, men det var ingen kjapp oppskrift.

– Antropologer tar ikke beslutninger for andre, men holder opp et speil slik at de som studeres kan se egen praksis i relieff. En viktig del av jobben var derfor gjort lenge før analysene er skrevet, i og med vi hadde et tett samarbeid underveis.

I dag er det kun menn som er spesieloperatører i Norge. Det fins kvinner i Marinejegerkommandoen, men ikke som krigere. (Foto: Privat)
I dag er det kun menn som er spesieloperatører i Norge. Det fins kvinner i Marinejegerkommandoen, men ikke som krigere. (Foto: Privat)

Men feltarbeid gir ikke bare akademisk innsikt. Det setter seg i kroppen og hjertet, sier Danielsen.

En soldats død

En av de dagene under feltarbeidet som var sterkest for Danielsen, var en dag da MJK skulle trene bording av skip. Da falt en av soldatene fra stigen, og ned i gummibåten der Danielsen satt.

Hans død var det tøffeste hun var vitne til under oppdraget.

– Det å stå i en organisasjon under en sorgprosess gjør at du kommer veldig tett på og ser helt andre ting av kulturen enn du ellers ville sett. En militær avdeling  som ikke klarer å håndtere kriser blir dysfunksjonelle, mens de klarer å komme seg igjennom krisa, styrkes.

Lite psykiske problemer

Marinejegerkommandoen er en av de avdelingene i norsk forsvar som har vært mest i strid. Krig er kaotisk og setter militært personell under høyt press. Forskning fra amerikanske kampavdelinger viser at svært mange får psykiske problemer.

I Marinejegerkommandoen er det få som får mentale problemer.

Danielsen mener at mye gjøres riktig i dag.

– Marinejegerne lærer å vente, og de lærer å avbryte. De lærer å koble på, men også å koble av igjen. De trener kontrollert aggresjon og har systemer for debrifing og defusing. De har oppskvær, som handler om å vaske båter, pusse våpen og skvære opp seg imellom.

På denne måten får ikke konflikter gro, og folk får luftet seg.

– Dette er nyttig for den enkelte i hverdagen, men det har fremfor alt en viktig operativ effekt, mener forsvarsforskeren.