Mobilen hacker hjernen

Å taste et ukjent nummer på mobilen kan føles bra eller dårlig. Forklaringen er at knappene også knyttes til bokstaver, og ord kan aktiveres ubevisst.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

Vi både ringer og skriver meldinger med mobilen. Norske ungdommer sender i gjennomsnitt over 12 private sms-meldinger om dagen, ifølge Norsk mediebarometer 2009.

Hva slags konsekvenser har denne stadige tekstingen? Blant annet en ubevisst kobling mellom nummer og bokstaver, ifølge en tysk undersøkelse.

- Velg nummer med omhu

Når du taster bokstavene til ordet “nyte” på mobilen, trykker du samtidig på talltastene 6983.

Et telefonnummer med den tallkombinasjonen vil sannsynligvis gi mobilbrukere en mer positiv assosiasjon enn et nummer som for eksempel inneholder 26478 (“angst”).

Firmaer bør derfor velge sine telefonnumre med omhu, mener Sascha Topolinski ved University of Würzburg.

54323 - liebe

Topolinski har eksperimentert med 198 av studentene på universitetet hvor han jobber.

I det ene forsøket valgte han ut et sett tallsekvenser som korresponderte med positive eller negative ord på tysk.

Det var for eksempel 54323 (“Liebe” - kjærlighet) og 373863 (“Freund” - venn), eller 7245346 (“Schleim” - slim) og 26478 (“Angst” - frykt).

Mobilene som ble brukt i de tyske forsøkene hadde knapper med bare tall. (Foto: Sascha Topolinski)
Mobilene som ble brukt i de tyske forsøkene hadde knapper med bare tall. (Foto: Sascha Topolinski)

Testpersonene brukte mobiler som bare hadde tall på tastene, og de fikk beskjed om hvilke tallsekvenser de skulle trykke inn.

Etter hver inntasting, rangerte de hvor behagelig det hadde vært å trykke inn tallene.

Likte positive numre bedre

Alle deltagerne trodde de var med i en undersøkelse som handlet om ergonomi. Debrifingen etterpå viste at ingen av dem ante at tallene kunne knyttes til ord.

Likevel viser resultatene at de foretrakk å taste numre som var knyttet til positive ord, heller enn de som kunne kobles til negative ord.

- Preferansen var 20 prosent større for positive numre, sammenlignet med negative numre. Det er en statistisk sett pålitelig forskjell, sier Topolinski til forskning.no.

Raskere gjenkjenning

I et annet forsøk ble testpersoner bedt om å taste inn tallsekvenser, og deretter identifisere ord på en dataskjerm. De var flinkere til å identifisere ordene som lå skjult under den foregående tallsekvensen.

- Jo mer erfarne de var som mobilbrukere, desto raskere var de til å kjenne igjen ordene bak tallene de hadde tastet inn, sier Topolinski.

Dette viser at inntastingen av tallene trigget en ubevisst aktivering av betydningen av ordene i forsøkspersonenes hjerner.

- At de likte positive numre bedre enn negative numre, er også en sterk indikator på at betydningen av konseptene må ha blitt aktivert.

- For å føle at kjærlighet er behagelig, mens slim er ubehagelig, må underbevisstheten hente ut betydningen av ordene, sier Topolinski.

Selv med negative ord

Et tredje forsøk gikk ut på å få forsøkspersonene til å taste telefonnumre til bestemte firma, for eksempel et dating-byrå, en eiendomsmegler eller en finansrådgiver.

Numrene inneholdt tallsekvenser som korresponderte med ord som enten passet firmaet eller ikke. For eksempel inneholdt nummeret til dating-byrået enten sekvensen 54323 (“Liebe” - kjærlighet) eller 72528 (“Salat” - salat).

Forsøkspersonene fikk høre en ferdiginnspilt melding på en telefonsvarer, og etterpå rangerte de firmaene etter hvor attraktive de opplevde dem.

Når nummeret kunne kobles til et ord som passet firmaet, ga testpersonene en høyere rangering.

Det gjaldt selv om det var snakk om negative ord. En begravelsesagent fikk for eksempel høyere rangering med telefonnummer 534243 (“Leiche” - lik).

Embodiment

Topolinski knytter funnene sine til et begrep i psykologien kalt “embodiment”, eller kroppsliggjøring.

Det handler om at bestemte kroppsbevegelser eller kroppsfornemmelser kan få deg til å tenke på bestemte ting.

For eksempel vet vi at det å knytte neven gir folk assosiasjoner til makt.

Andre forskningsresultater viser at fysisk varme kan gjøre deg mer positivt innstilt.

Les mer: Fysisk varme smelter følelsene

- Dypt motorisk minne

Topolinski mener effekten med mobiltelefonene åpner en ny dør for forskningen på dette feltet, men kan ikke si nøyaktig hvilke mekanismer i hjernen som er i sving.

- Vi vet fra andre arbeider at hjernen simulerer alle de forventede sansefornemmelsene som vil resultere av enhver handling. Å skru opp volumet gjør at vi forventer høyere musikk. Når vi taster på en mobiltelefon, henter hjernen fram alle effektene tasten har, ikke bare tallet, sier Topolinski.

- De hundrevis eller tusenvis av tekstmeldinger jeg har tastet inn, har dannet et dypt motorisk minne, sier han.

Motorisk kode

- Dette kan utnyttes som en egen måte å kommunisere på. Konsumenten, den som ringer telefonnummeret, tror hun ringer et nummer uten mening. Men uten at hun er klar over det, kan nummeret kode for eller kanalisere en skjult beskjed, sier han til forskning.no.

- Det utsøkte er at denne beskjeden ikke formidles via sansene, men blir overlevert via hånden og håndens bevegelser, fordi samsvaret mellom tall og ord er knyttet til hvordan brukeren håndterer mobilen, sier Topolinski.

(Foto: Colourbox.com)
(Foto: Colourbox.com)

Han beskriver dette som en slags motorisk kode som kan prentes inn i muskelsystemet og utnyttes for å fremkalle ulike ideer.

- Veldig spennende

Nils Jostmann er forsker ved University of Amsterdam, og har tidligere dokumentert hvordan det å holde noe tungt får mennesker til å tenke at noe er viktig.

Les merTyngde får deg til å tenke

Jostmann syns Topolinskis funn er veldig spennende, og tror det kan være snakk om sterke effekter i individuelle tilfeller.

- Det er vel slik at folk som sender tekstmeldinger ofte, har lært en ny måte å skrive på. Skriving kan forstås som en kobling mellom bestemte fingerbevegelser og mening, sier han til forskning.no.

- Jeg vil tro at hvis Topolinski hadde kjørt denne undersøkelsen for 100 år siden, blant mennesker som ofte brukte morsealfabetet, ville han funnet at de han instruerte til å banke bestemte rytmiske mønster, ubevisst ville aktivert ord knyttet til bankingen, sier Jostmann.

- Tenker med hele kroppen

Han understreker at hjernen er fleksibel og tilpasningsdyktig.

- Det tillater andre måter å kommunisere på, om nødvendig. For eksempel når vi møter mennesker som ikke snakker vårt eget språk, eller når vi kommuniserer med veldig små spedbarn.

- Generelt antyder embodiment-perspektivet at hjernen ikke er uavhengig av feedback fra kroppen. Vi tenker ikke bare med hjernen, men med hele kroppen, sier Jostmann.

Referanse:

Sascha Topolinski; I 5683 You : Dialing Phone Numbers on Cell Phones Activates Key-Concordant Concepts; Psychological Science; 26. januar 2011; DOI: 10.1177/0956797610397668

Lenker:

Association for Psychological Science: Pressemelding

Julius-Maximilians-Universität Würzburg: Pressemelding

SSB: Norsk mediebarometer 2009 (PDF)