Nyfødte skiller mellom lette og krøkkete lyder

Betyr det at mennesker er født med helt spesifikke språkevner? Forskerne blir ikke enige.

Publisert
Nyfødthjernen reagerer ulikt på lettflytende lyder og lyder som høres mer krøkkete ut, ifølge studien. Er dette et tegn på at vi mennesker har et biologisk og helt spesifikt grunnlag for språk? (Foto: Ingeborg Øien Thorsland / NTB scanpix)
Nyfødthjernen reagerer ulikt på lettflytende lyder og lyder som høres mer krøkkete ut, ifølge studien. Er dette et tegn på at vi mennesker har et biologisk og helt spesifikt grunnlag for språk? (Foto: Ingeborg Øien Thorsland / NTB scanpix)

Hvilke lyder foretrekker du? ’akr’ eller ’aker’? ’lbif’ eller ’blif’? Mest sannsynlig foretrekker du de to siste variantene, 'aker' og 'blif'.

De flyter bedre. Konsonantene er lettere å skille fra hverandre når de står ved siden av en vokal.

Også to dager gamle babyer skiller mellom de lettformelige lydene og lyder som er mer krøkkete. Det tyder en studie av hjerneaktiviteten til disse smånurkene på, som er publisert i tidsskriftet PNAS.

Over hele verden, finner vi flere av de lettformelige lydene, enn av de med konsonanter plassert ubeleielig etter hverandre.

Det at nyfødte reagerer på språklydene i tråd med hvilke preferanser vi voksne også har, kan tyde på at vi mennesker har helt spesifikke medfødte rammer for språk, mener forskerne som har testet lydene på de nyfødte barna.

Det er språkprofessor ved Universitetet i Oslo Rolf Theil uenig i.

- Innenfor lingvistikken har vi en eldgammel debatt gående om hvor mye av språkstrukturen som er medfødt, sier han.

Medfødt språkevne hos mennesker?

Som oftest finnes det ulike synspunkter og forskerfløyer innenfor et forskningsfagfelt, og all forskning bør leses med det i mente.

Theil trekker fram uenigheten om språkets medfødte grunnlag. Det hører med til historien at han tilhører motsatt side av diskusjonen enn forskerne bak den nye studien gjør.

I den nye studien, har disse forsekerne undersøkt hjerneaktivitet hos nyfødte italienske barn mens de lot de små nurkene lytte til ulike ordkombinasjoner, av typen 'lbif” og ”blif”.

De så at babyene, til tross for at de antakelig ikke har hatt mulighet til å tilegne seg en preferanse enda, skilte mellom lyder på en måte som er i tråd med det voksne foretrekker.

”Funnene våre antyder at det finnes forløpere til disse universelle prinsippene i den nyfødte hjernen, sier forskerne. Dette samsvarer med at det finnes biologiske lingvistiske begrensninger på hvordan vi lærer språk”, skriver de i artikkelen i PNAS.

Rolf Theil er professor i lingvistikk. (Foto: Universitetet i Oslo)
Rolf Theil er professor i lingvistikk. (Foto: Universitetet i Oslo)

Det er her, ved den siste tungt formulerte setningen, at Rolf Theil værer et innlegg i fagdiskusjonen.

Unikt for mennesker?

Noen mener at det vi har av medfødte språkevne bygger på allmenne fysiske og psykiske trekk ved mennesket.

Dette kan for eksempel være plasseringen av strupehodet, hjernes kapasitet og evnen til å kontrollere pusten.

Andre mener at vi mennesker har en detaljerte medfødte evner som er spesielt knyttet til språk.

Dersom de mer generelle fysiske og psykiske evnene våre kan forklare at vi har den typen språk som vi har, betyr det samtidig at mennesket ikke har noen spesielle medfødte språkstrukturer.

Det er dette synspunktet som Rolf Theil selv heller mot.

- Finnes flere mulige forklaringer

Forskerne bak den nye studien tar funnene sine til inntekt for at det finnes biologisk særegent ved oss som kan forklare at vi har språk på en annen måte enn dyr - uten at de har grunnlag for å gjøre dette, mener han.

- Først og fremst er det slik at funnene ikke står i konflikt med en slik hypotese.

- Det finnes andre mulige forklaringer, som de ikke nevner i det hele tatt. Disse forskerne har ikke vurdert om vi kan ha å gjøre med et mer allment fenomen.

For å bevise at vi her har å gjøre med noe særegent for mennesker, burde vi også gjøre det samme forsøket med dyr, mener Theil.

Reagerer på hørbarhet?

Kjellrun Tora Englund forsker på hvordan voksne snakker til de minste barna. Englund er førsteamanuensis ved NTNU, på Psykologisk institutt.

Hun er enig med Theil i at man her trenger et dyreeksperiment for å avgjøre om resultatene viser spesifikke medfødte trekk ved menneskers grunnlag for å lære språk.

Forskere har tidligere funnet at chinchillaer kan høre forskjell på lyder, selv om de ikke kan menneskespråk. Elefanter har vist seg å høre forskjellen på ulike språk - som de riktignok kan ha hørt fra før.

Det er vanskelig å kontrollere at lydene som de nyfødte reagere på ikke bare rett og slett er mer hørbare enn de andre, mener Englund.

- Det at hjerneaktiviteten hos disse barna er annerledes ved mer hørbare språklyder enn andre mindre hørbare språklyder, er ikke overraskende og kan ikke uten videre føres tilbake til medfødte prinsipper for språk, sier hun.

Babyer kan plukke opp noe språk allerede når de ligger i magen. Fire dager etter fødselen er det vist at nyfødte kan skille mellom tonen i en setning på morsmålet sitt og setningstonen i et fremmedspråk.

Hvor mye av grunnlaget for menneskespråk ligger klart i denne ferske babyens hjerne? (Foto: Colourbox)
Hvor mye av grunnlaget for menneskespråk ligger klart i denne ferske babyens hjerne? (Foto: Colourbox)

Forskerne bak studien i PNAS tror ikke at dette kan ha spilt inn på resultatene, på grunn av dempingen magen gir til lydene som er aktuelle.

Språktendens med unntak

Rolf Theil har ingen innvendinger mot resultatene av studien i seg selv, som viser at nyfødte skiller mellom lyder i språket - lyder som samsvarer med hvilke som er mye og lite brukt i verdensspråkene.

- Uten tvil har slike preferanser formet språkene i verden, sier han.

Men han er uenig i er at disse preferansene for enkelte lydsammensetninger nødvendigvis er unike språk – eller for mennesker.

Det at alle verdens språk har flere av de lett formelige, eller hørbare, lydene og færre av de vanskelig formede lydene er kjent. Men det finnes unntak fra hovedregelen om lett formelige lyder, både i levende og utdødde språk.

Eksempler er det russiske ordet lgun, som betyr ’løgner’ og det greske ordet ktíma, som betyr ’eiendom’.

- Norrønt hadde mange eksempler, men ikke flere enn vi finner i språk som blir snakket i dag. Norrøne eksempler er vatn, akr og vápn, som alle uttales som en stavelse.

- De moderne norske formene vatn, åker og våpen er alle tostavelsesord, sånn at de bedre er i samsvar med preferansene, sier Theil.

- Kan mye bruk av lite foretrukne lyder utgjøre en risiko for at språket dør ut?

- Nei, på ingen måte. Dette er bare allmenne tendenser, og språk kan endre seg både i strid med og i samsvar med hørbarhetsprinsippet. De norrøne ordene vatn, akr og vápn kom av de urnordiske variantene watna, akrar, og wápna, som var mer i samsvar med hørbarhetsprinsippet.

Referanse:

D.M.Gómez et.al. Language universals at birth. PNAS, 31. mars 2014.