Den brasilianske vektløfteren Fernando Reis ble tatt for doping allerede før OL og kom ikke til Tokyo. Årets OL er ekstra dopingutsatt fordi kontrollene har vært helt fraværende i perioder.(Foto: Damir Sagolj, Reuters/NTB)
De fleste som doper seg, avsløres ikke før om mange år
Bare hver fjerde dopede medaljevinner tas under selve OL.
134 utøvere er tatt for doping etter at de tok OL-medalje. Bare 26 prosent av dem ble avslørt i OL.
De andre ble tatt i ettertid. Noen ble avslørt på grunn av tester forut for OL, men de aller fleste – 57 prosent – ble tatt da dopingprøvene deres ble hentet frem igjen og analysert på nytt flere år senere.
Nesten sju år
I gjennomsnitt tok det nesten sju år før doperne ble tatt. Først og fremst skyldes det at Den internasjonale olympiske komité, IOC, hentet frem igjen prøvene fra i Athen i 2004, Beijing i 2008 og London i 2012.
I mellomtiden hadde dopingjegerne fått bedre metoder. Det er blitt enklere å avsløre anabole-androgene steroider. 90 prosent av de prøvene som viste seg å være positive likevel, inneholdt da også akkurat disse stoffene.
Friidrett og vektløfting
Friidrett og vektløfting er verstingene i dopingsammenheng. 64 av de positive prøvene var det friidrettsutøvere som hadde avgitt; 62 av dem kom fra vektløftere.
Ti brytere og tre syklister er også på listen. Når summen er høyere enn 134, er det fordi ikke alle som ble sjekket på nytt, hadde havnet på seierspallen.
To tredjedeler av de positive prøvene kommer fra utøvere fra fire tidligere sovjetrepublikker: Russland (41), Hviterussland (22), Ukraina (14) og Kasakhstan (13). Det femte landet på oversikten over de største dopingsynderne er Tyrkia med åtte tilfeller.
Forhåndstesting
Alexander Kolliari-Turner er i ferd med å ta doktorgraden sin på doping og anabole steroider ved University of Brighton. Tallene hans stammer fra OL i årene 1968 til 2012. Han mener at hvis det skal være mulig å ta flere av dem som doper seg raskere, trengs det testing på forhånd.
– Mer målrettet testing utenom konkurranser vil øke mulighetene, sier han til forskning.no.
– Vi har et eksempel på at det nettopp har hendt i vektløfting. En medaljekandidat ble tatt og får ikke konkurrere i Tokyo. Han ble tatt for å bruke veksthormon, som er en notorisk vanskelig substans å avdekke, sier han.
Kolliari-Turner snakker om den brasilianske supertungvekteren Fernando Saraiva Reis, som også tidligere har vært suspendert for doping.
Vil lagre mer
Fremdeles er det dopingmetoder som er veldig vanskelige å oppdage, peker den britiske forskeren på.
– Det viktigste hinderet er finansiering til å bedre testene. Jeg ønsker meg også økte bevilgninger til de internasjonale forbundene slik at de kan lagre prøvene og teste dem på nytt, sier han.
– I øyeblikket er det bare IOC som gjør dette. Hvis vektløftingen hadde gjort det samme, for eksempel, tror jeg mange medaljevinnere ville ha vært tatt, sier Alexander Kolliari-Turner.
Annonse
Mister jubeløyeblikket
Kommunikasjonsleder Halvor Byfuglien i Antidoping Norge er enig i at det er et viktig virkemiddel å kunne hente frem igjen prøvene og teste dem på nytt. Samtidig er det langt fra ideelt at avsløringene kommer så sent.
I oppkjøringen til dette OL har det vært enklere enn på lang tid å lure systemet. Det ville vært naivt å si noe annet.
Halvor Byfuglien
– Vi skulle gjerne sett at de rene utøverne fikk det øyeblikket som det er å juble for en olympisk medalje. Å få medaljen i posten i bakkant er ikke den samme opplevelsen, sier han til forskning.no.
Dessuten er den økonomiske gevinsten av OL-gull stor. – Mange utøvere har mistet både øyeblikket og pengene, sier Byfuglien.
– Grunnen til at vi har denne muligheten for retesting av prøver, er at vi hele tiden utvikler nye analysemetoder, sier han.
Etterretning og tips
Nå ser han hvordan etterretning og klassiske politimetoder blir stadig viktigere for å ta dopingjukserne:
– Det er klare begrensninger i det tradisjonelle testarbeidet. De som virkelig ønsker å lure systemet, de finner smutthull selv om dopingarbeidet prøver å tette hull, sier han.
I Norge fører tips og innspill fra varslere til en stor andel av dopingavsløringene. – Det er viktig at vi legger til rette for tips og innspill, gjerne gjennom anonyme varslingskanaler, og at det oppleves som trygt, sier Byfuglien.
OL i Tokyo er ekstra dopingutsatt. Derfor fryses det også ned ekstra mange prøver i sommerens OL. I fjor vår stoppet kontrollene brått, og i flere perioder har det vært tatt svært få tester, ifølge antidoping.no.
– I oppkjøringen til dette OL har det vært enklere enn på lang tid å lure systemet. Det ville vært naivt å si noe annet, sier Halvor Byfuglien.
Slått av dopere
Halvor Byfuglien trekker frem Frode Estil. Langrennsløperen fikk gullmedaljen tilsendt etter at Johann Mühlegg ble tatt for juks under OL i Salt Lake City.
Estil tok VM-gull i stafett i 2001 etter at det finske laget ble tatt for doping. Nettavisen mener at han er snytt for enda flere gull: Estil har OL-sølv bak dopingdømte Jevgenij Dementjev og to VM-sølv bak dopingdømte Andrus Veerpalu. Dementjev og Veerpalu ble ikke tatt for doping i mesterskapene, derfor står de fremdeles som vinnere.
– Frode Estil fikk aldri oppleve det å juble der og da for en olympisk gullmedalje, sier Byfuglien.
Halvor Byfuglien trekker frem Frode Estil. Langrennsløperen fikk gullmedaljen tilsendt etter at Johann Mühlegg ble tatt for juks under OL i Salt Lake City.