Færre øvelser, færre deltagere og mindre arenaer i OL – er det realistisk?
Færre øvelser, færre deltagere og mindre arenaer i OL – er det realistisk?

Bærekraft i OL? Verre og verre!

Bærekraften til et OL-arrangement er middelmådig, og den blir stadig dårligere.

OL bør bli mindre, det bør gå på omgang mellom noen få byer, og det trengs en uavhengig kommisjon for å passe på at de er bærekraftige.

Anbefalingene kommer fra forskere midt i OL-smørøyet, ved universitetet i IOC-hjembyen Lausanne.

Radikale endringer

– Det må til radikale endringer i måten som lekene organiseres og gjennomføres på, mener postdok Sven Daniel Wolfe ved universitetets institutt for geografi og bærekraft.

I en artikkel i Nature Sustainability lager forskere fra Lausanne, Bern og New York en egen modell for å beregne bærekraft. Så bruker de modellen på alle sommer- og vinterlekene siden 1992.

Sven Daniel Wolfe og kollegene på universitetet i OL-hovedkvarterbyen Lausanne har laget en egen bærekraftsindeks og sett hvordan de olympiske lekene de siste 30 årene kommer ut.
Sven Daniel Wolfe og kollegene på universitetet i OL-hovedkvarterbyen Lausanne har laget en egen bærekraftsindeks og sett hvordan de olympiske lekene de siste 30 årene kommer ut.

Resultatet er at Salt Lake City i 2002 fremstår som mest bærekraftige OL i nyere tid, mens Sotsji i 2014 og Rio de Janeiro i 2016 er verstingene.

Lillehammer under snittet

Forskerne regner på både økologisk, økonomisk og sosial bærekraft. Alt fra nybygging til sosial sikkerhet og budsjettbalanse. – Interessentene i OL fremstiller lekene som rollemodeller for bærekraft. Analysen vår avslører at det ikke er tilfellet, skriver de i artikkelen.

I snitt er de olympiske lekene de siste 30 årene middels bærekraftige, med 48 poeng av 100 mulige. Lillehammer-lekene i 1994 kommer ut litt under gjennomsnittet, på en tiendeplass av de 16 arrangementene som er målt. Det skyldes først og fremst mye nybygging og dårlig økonomi.

– Nå trengs det modig nytenkning for å sikre at lekene er bærekraftige for alle, både økologisk, økonomisk og sosialt, sier Sven Daniel Wolfe i en e-post til forskning.no.

Faste OL-arrangørbyer

– Det er ingen grunn til at ikke lekene kan gjøres mindre, og det er ikke noen grunn til at de ikke kan rotere mellom en gruppe byer – for eksempel én til to per kontinent, sier han.

– Alt dette er beslutninger. Vi kan velge å fatte andre beslutninger. Men det er mye penger og makt involvert i den måten dette gjøres på, så det er ikke en enkel ting å endre, sier han.

Wolfe tror at det til syvende og sist kommer til å være et spørsmål om innbyggerne i OL-byene kommer til å forlange at ting blir gjort på en mer bærekraftig måte.

Ser ikke bedring

– Frem til flere begynner å se konsekvensene av den vanlige måten å gjøre ting på og begynner å forestille seg andre måter å være OL-vert på, så tror jeg vi kommer til å se mer av de samme bærekraftproblemene, sier han.

Forskerne tar til orde for en uavhengig kommisjon som kan granske OL før, under og etter et arrangement.

Sven Daniel Wolfe innrømmer at det er vanskelig å se for seg hvordan en slik kommisjon kan virke i praksis. Når OL-forberedelsene mangler demokratisk representasjon og arrangementet skjer arrangementet på tvers av politiske skillelinjer og landegrenser, er noe slikt vanskelig å få til i praksis.

– Tankevekkende

På Norges idrettshøgskole roser forsker Morten Renslo Sandvik kollegene i Sveits for å ha utviklet et nyttig sett med indikatorer som kan vurdere hvor bærekraftige store idrettsarrangement er.

– Trenden er et av de mest tankevekkende resultatene av studien. Forskningen tyder på at OL blir stadig mindre bærekraftig samtidig som IOC og de lokale arrangørene snakker stadig høyere om bærekraft, sier han til forskning.no.

Mindre arrangement

Sandvik mener at den mest effektive måten å gjøre OL mer bærekraftig på er å redusere størrelsen på arrangementet. Færre øvelser, færre deltagere og mindre arenaer med plass til færre tilskuere.

Samtidig er det grenser for hvor lite det økologiske og det sosiale fotavtrykket etter et gigantisk idrettsarrangement kan være, sier han.

Trenden er tankevekkende, synes NIH-forsker Morten Renslo Sandvik.
Trenden er tankevekkende, synes NIH-forsker Morten Renslo Sandvik.

– Forslaget om at OL bør gå på omgang mellom faste byer, er kanskje ikke realistisk i akkurat den formen. Men det minner om endringer IOC selv gir uttrykk for å ønske seg, sier Sandvik.

Radikalt i 2028

Han viser til at IOC oppfordrer arrangørene til å bruke de anleggene som allerede finnes i stedet for å bygge nye.

– Los Angeles 2028 baserer seg på en såkalt «radikal gjenbruksstrategi», der arrangøren tilsynelatende ikke skal bygge en eneste ny, permanent arena i forbindelse med lekene, forteller Morten Renslo Sandvik.

Referanse:

Martin Müller, Sven Daniel Wolfe, Christopher Gaffney, David Gogishvili, Miriam Hug og Annick Leick: An evaluation of the sustainability of the Olympic Games. Nature Sustainability, april 2021, doi: 10.1038/s41893-021-00696-5

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS