Ofte er det en langdryg prosess å lære et nytt språk. De fleste har nok kjent på en følelse av frustrasjon i en språklæringsprosess. Kanskje sliter man med å uttrykke seg slik man ønsker på engelsk, kanskje får man ikke dreisen på tysk kasusbøyning, kanskje sliter man med uttalen av russisk.

Alt dette er vanlige problemer når det kommer til å lære seg et fremmedspråk eller andrespråk, kanskje spesielt om det skiller seg veldig fra det du selv er vokst opp med. Likevel er det mange som vil lære seg flere språk.

Hvor fort er det egentlig mulig å lære seg et nytt språk? I et forsøk på å finne ut av dette, har forskning.no tatt en prat med to språkforskere.

Hva vil det si å kunne et språk?

Aller først er vi nødt til å finne ut av noe annet: Når kan man egentlig et språk?

Det er visst ikke så lett å svare på, om man skal tro Hanne Gram Simonsen, professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo.

– Det er helt avhengig av hva du skal bruke språket til. Det er stor forskjell på å småprate og å gå inn i dype filosofiske diskusjoner, og man kan mestre mange sider av et språk uten å ha et spesialisert ordforråd på et gitt område. Det kommer også an på hva slags krav du stiller til deg selv, sier Simonsen.

Man kan ha ulik kompetanse på ulike språk, avhengig av hvor man har lært språket, hvordan man bruker det og ikke minst - hvem man snakker det med.

– Kan du snakke om følelser, for eksempel? Det er ikke alltid like lett på andrespråk. For det er ikke det du stort sett lærer hvis du lærer et nytt språk som voksen, sier Simonsen.

Det finnes et felles europeisk rammeverk for språk, som er ment å beskrive det nivået man ligger på. Denne skalaen består av seks trinn: A1 - A2, B1 - B2, C1 - C2. Den kan brukes til å vurdere hvor god man er til å forstå, til å skrive og snakke. A1 er dårligst, C2 er best.

Spørsmålet er om man kan et språk om man er på – for eksempel – A1-nivå.

Å få sagt det du vil

Hvorvidt man kan et språk eller ikke, kan kanskje kokes ned til nivået på din såkalte kommunikative kompetanse.

– Du må kunne ordforråd, du må kunne sette ordene sammen, du må kunne bøye dem... Du må også vite hvordan språket brukes i ulike sammenhenger, hva ulike ord assosieres med, ulike oppfatninger om språkbruk og hvordan ulike språkfunksjoner virker. Det er en ganske kompleks prosess, forteller Bente Ailin Svendsen.

Hun er professor i norsk som andrespråk og nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Oslo.

– Man kan kanskje si at om man ikke behersker alle disse språkferdighetene, så har man ikke tilstrekkelig kommunikativ kompetanse i en gitt situasjon, sier Svendsen, og bruker seg selv som eksempel.

– Når jeg står og stotrer på fransk, har jeg ikke tilstrekkelig kommunikativ kompetanse, uansett hvor mye jeg kan forstå. Jeg får ikke uttrykt meg slik jeg vil, rett og slett.

Dette kan avhenge fra situasjon til situasjon, og ikke minst fra person til person.

Kan ta flere år

Altså er det kanskje du selv som best vurderer om du kan et språk, ut ifra hva du selv trenger det til.

Plutselig er det ganske vanskelig å finne ut hvor fort det er mulig å lære et språk, fordi det avhenger av hvor godt du skal lære det, og – ikke minst – hvem som vurderer det.

Jim Cummins, professor emeritus ved Universitetet i Toronto, har vært sentral i forskningen som har blitt gjort på hvor lang tid det tar å lære et språk. Han anslår at det tar 1-3 år å lære seg det han kaller Basic Interpersonal Communicative Skills (BICS), eller grunnleggende, mellommenneskelige kommunikative egenskaper – om man øver nok.

Les også

Det er egentlig ikke typisk norsk å være god i engelsk

Han beskriver dette som det språket man bruker i uformelle situasjoner, for eksempel om en gruppe venner sitter på en kafé og snakker sammen.

Hvis man derimot sikter mot å lære seg et annet språk på et akademisk nivå, anslår Cummins at man trenger 5-7 år eller mer. Dette bekrefter også Hanne Gram Simonsen.

5-7 år er lang tid, og det er kanskje demotiverende å tenke at det tar så lang tid å lære et nytt språk. Da er det kanskje godt å huske på at man gjerne kan kommunisere fint på et språk selv om man ikke nødvendigvis er god nok til å skrive en akademisk tekst.

Strenge definisjoner

Ikke minst er det mulig at du er for streng mot deg selv når du vurderer hva du selv kan.

Svendsen tror nordmenn generelt har en ganske streng definisjon av hva det vil si å være tospråklig, og følgelig også av hva det vil si å kunne et språk.

– Når jeg foreleser om tospråklighet, pleier jeg alltid å begynne med et spørsmål. «Hvor mange er det som er tospråklige her?». Da er det relativt få som rekker opp hånden. Så bytter jeg over til engelsk og spør om det samme. Da skjønner mange at det er et slags tullespørsmål, begynner å tenke over at de fleste i Norge faktisk er tospråklige, forteller Svendsen.

Les også fra

Universitetet i Stavanger

Er det greit å bo i Spania uten å kunne spansk?

Hun tror at det hadde blitt oppfattet helt annerledes om de samme studentene hadde vært i England eller et annet engelskspråklig land. Da hadde de blitt oppfattet som tospråklige av de andre. Kanskje har det blitt så vanlig for nordmenn å kunne engelsk at man nærmest ikke tenker over det.

– Mange tenker nok at man må være født og oppvokst med to språk for å kunne kalle seg tospråklig, tror Svendsen.

Å bo i språket

Det finnes noen mennesker som er såkalte polyglotter. De kan, ifølge Bente Ailin Svendsen, ofte lære seg deler av et språk veldig fort, for eksempel som forberedelse til en ferie. Men dette er sjeldent.

Litt mer vanlig er det nok at man rett og slett har litt anlegg for å lære språk, såkalt språkøre.

Likevel burde det være mulig for de aller fleste å lære et nytt språk, såframt man er villig til å bruke litt tid og mentale krefter på det.

– Det beste er å lære slik som barn lærer språk, å «bo i språket». Hører du det rundt deg døgnet rundt blir det ikke så formelt. Det er bedre å være i Italia og lære italiensk der, enn å lære det i Norge, for eksempel, sier Simonsen.

Hun legger vekt på at motivasjon er en viktig faktor i enhver språklæringsprosess.

– Blir du tvunget til å lære det, kan det skape motstand.

Alder spiller inn

I tillegg er det mye annet som påvirker hvor raskt du kan lære et språk.

– Prinsippet er at jo yngre du er, jo bedre, sier Simonsen.

Hun forteller at dersom man skal lære seg et nytt språk etter puberteten, kan det være vanskeligere å lære seg å snakke som en innfødt. Spesielt uttale kan være vanskelig å få dreisen på.

Det ser også ut til at man lærer nye språk lettere om man allerede kan flere språk, og det kan skyldes at man har blitt vant til en viss tenkemåte. Kanskje har man lettere for å trekke paralleller og se likheter mellom ulike språk.

Avstanden mellom morsmålet ditt og språket du forsøker å lære, kan også spille en rolle.

– I en innlæringsperiode kan ett av språkene du allerede kan, komme i veien. Hvis du er ganske god i fransk, for eksempel, og skal lære italiensk, kan det oppstå noen problemer i starten. Men du får også mye gratis, for det er mange likheter mellom disse språkene, sier Simonsen.

Les også

Hva slags språk snakker romvesener?

Slike likheter kan man finne mellom mange språk. Norsk og tysk, for eksempel, er begge germanske språk (en undergruppe av indoeuropeiske språk), og har derfor mange lignende ord. Derfor får kanskje norske elever noe «gratis» når de lærer tysk, fordi de vil kjenne igjen en del av ordene. Likevel finnes det store forskjeller også mellom disse nære slektningene, som kan gjøre språklæring vanskelig.

Forskermåten

I arbeidet sitt er både Hanne Gram Simonsen og Bente Ailin Svendsen avhengige av å ha kunnskap om en del forskjellige språk, og har derfor lært seg mye om andre språks grammatikk.

Hvordan hadde de gått fram for å lære et nytt språk raskest mulig?

Svendsen skulle gjerne lært tysk, og sier hun ville begynt med å pugge ord, for så å gå over til grammatikk.

– Hvis jeg virkelig skulle ha fortet meg å lære det, så hadde jeg vært et halvt år i Tyskland samtidig som jeg gikk på språkkurs, sier hun, men påpeker at det tar lang tid å utvikle alle de delene som språkkompetansen vår består av.

Et stalltips fra henne er å gå i barndommen, så å si.

– Om man lærer et nytt språk kan det være veldig lurt å se på barne-tv, selv om man er voksen. Der bruker de litt enklere språk. Jeg har fransk barne-tv i bakgrunnen noen ganger, bare for å få litt input, sier Svendsen og ler.

Simonsens valgte metode ligner mye.

– Jeg hadde tatt et intensivkurs i det landet hvor språket snakkes, hvor man ikke får lov til å bruke sitt eget språk. Det er den kombinasjonsmåten jeg tror fungerer best: at man fordyper seg helt i språket i hverdagen, samtidig som man får formell opplæring, tror Simonsen.

Les også

Snakket tidligere briter amerikansk?

I dag høres briter og amerikanere veldig forskjellig ut når de snakker. Men slik har det ikke alltid vært.