Det er forsket mye på om voldelige dataspill gjør oss mer aggressive, men forskere har ennå ikke kunnet vise noen sammenheng. Men hva med andre følelser og trekk? Kan man for eksempel lage et dataspill som styrker barns empati ? Forskere fra University of Wisconsin–Madison har i alle fall prøvd.
De lagde et spill for å bruke det i forskningen sin, og spillet har fått navnet Crystals of Kaydor.
- Vår langsiktige ambisjon med dette arbeidet er at dataspill skal kunne bli brukt til noe bra. Hvis spillindustrien og forbrukere tar dette til seg, så kan man potensielt lage dataspill som endrer hjernen på en måte som støtter gode egenskaper heller enn dårlige egenskaper, sier professor i psykologi Richard Davidson i en pressemelding fra universitetet. Davidson har ledet studien.
Trente på å lese ansiktsutrykk
Romskipet ditt krasjlander på en fremmed planet. Her bor det romvesener som snakker et uforståelig språk. Spilleren må samle nok deler til å reparere romskipet gjennom å gjøre oppgaver for de innfødte. Kommunikasjonen foregår ved å angi hvilke følelser romvesenene viser, og på en skala vise hvordan følelsene endrer intensitet. Spilleren skal også svare med passende ansiktsuttrykk.
For å teste om dette spillet faktisk gjorde barn og ungdom mer empatiske, rekrutterte forskerne 74 deltakere i alderen 11 – 14 år. Omtrent halvparten ble instruert til å spille Crystals of Kaydor i to uker, mens den andre halvparten skulle spille det kommersielt tilgjengelige spillet Bastion. Før og etter spillingen gjennomførte deltakerne empatitester og forskerne skannet hjernene deres ved hjelp av fMRI.
Så endringer i hjernen
Resultatene viste at det hadde skjedd noe i hjernen hos de som spilte Crystals of Kaydor. fMRI-bildene viste at deltakerne hadde fått flere forbindelser i hjernenettverk som er forbundet med empati. Hos de som spilte Bastion kunne man ikke se slike endringer.
Spillernes empati ble også målt ved hjelp av en test. Her skulle de se på videoer av personer som forteller om hendelser i livet sitt, og angi hvor sterke følelser som var i sving. På denne testen var resultatene etter spillingen mer blandet. Hos noen av Crystals of Kaydor-spillerne så forskerne en styrking av nettverket som er knyttet til regulering av følelser, disse scoret bedre på empatitesten i etterkant av forsøket. De andre gjorde det ikke.
Bedre kontroll på følelsene er koblet til empati ved at man tåler å sette seg inn i andres situasjon.
Lett spill
Forskerne vedgår at oppgavene i spillet er for enkle å løse. De foreslår dette som mulig grunn til at ikke flere gjorde det bedre på empatitesten. De tror at spillet kan gjøres vanskeligere ved å ta med mer subtile følelser og ansiktutrykk.
«Selv om denne forskningen er på et tidlig stadium, så viser resultatene at dataspill kan brukes for å forbedre empati-relatert hjernefunksjon hos unge gjennom smart bruk av spillmekanikk (..)», skriver forskerne.
- En av nøkkel-utfordringene i fremtidig forskning er å finne ut mer om hvilke barn som har størst fordeler av denne typen trening og hvorfor, sier Davidson.
Annen studie viser null effekt av dataspill
Denne forskningen skiller seg fra en annen studie, hvor det ikke ble funnet noen som helst effekt av dataspilling.
I studien, som ble publisert tidligere i år, deltok 90 personer som var delt inn i tre grupper. En gruppe spilte det voldelige spillet Grand Theft Auto hver dag i to måneder, en gruppe spilte The Sims og en gruppe spilte ikke dataspill i det hele tatt. Før og etter testperioden gikk deltakerne gjennom en rekke tester som målte aggresjon, impulsivitet, humør, angst, depresjon, empati, evnen til mellommenneskelig kontakt og mer.
Resultatene viste at spillingen hadde null effekt på deltakerne. De ble hverken mer aggressive eller mer empatiske.
Det er kanskje ikke så rart at hverken The Sims eller GTA styrket deltagernes empati, men om hjernen kan endres som følge av dataspill hvorfor så man da ikke noen som helst effekt?
Fant ikke endring i adferd
Gerit Pfuhl er Førsteamanuensis ved UiT – Norges arktiske universitet. Her underviser og forsker hun på nevrovitenskap og kognitiv psykologi. Pfuhl synes det er spennende at forskerne har utviklet et spill som er ment til å trene sosial ønsket adferd.
- Jeg tror det kan være et stort potensial i denne metoden som handler om å bruke videospill til å trene empati, uten at det skjer på en belærende måte.
Men forskerne klarer ikke å bevise at dette er mulig.
- Det finnes videospill som trener forskjellige ting som matematiske ferdigheter eller språk. Det man ikke har klart å vise, er at dataspill kan trene adferd. Heller ikke denne studien viser dette. De finner kun en styrkning i det kognitive nettverket som er involvert i å sette seg inn i en annens situasjon. De trener en «muskel» og finner ut at den blir litt bedre, sier Pfuhl.
Hun forklarer at man skiller mellom den kognitive og følelsesmesssige biten i empati. Det kognitive handler om å forstå andre, det følelsesmessige handler om at du føler med den andre personen. Begge deler er viktig for empati. Psykopater har for eksempel ofte en god forståelse av hvordan andre har det, men de tar det ikke innover seg. Autister har det som regel motsatt.
- Spillet viser en mulig forbedring i den kognitive delen av empatien, men ikke den affektive, sier Pfuhl.
For å finne ut om spillet virkelig kan gjøre ungdommene mer empatiske måtte forskerne også ha studert testpersonenes adferd i etterkant av eksperimentet, for eksempel ved å ha kontakt med lærere deres og se om det var noen endringer i hvordan de opprørte seg.
Kan bli nyttig
Pfuhl sier at videospill bare er et annet medium for å fortelle historier med moral.
- I gamle dager lærte man unge å forstå andre personer og ta deres perspektiv med eventyr og fortellinger. Videospill er bare en annet teknologisk medium.
Men det er et effektivt opplæringsmedium fordi man får tilbakemelding med en gang. Pfuhl tror barn og unge kan ha nytte av spill som Crystals of Kaydor, dersom spillet gjøres vanskeligere.
- Vi er best på å lese emosjoner i 40 – 50 årene, etter å ha hatt massevis av erfaringer. Selv om «alle» nok vil oppnå å forstå seg godt på den emosjonelle verden etter hvert, så kan det godt være at et slik spill kan akselerere prosessen og bidra til at ungdommene blir litt raskere modne. Eller man kan potensielt lage dataspill som kan brukes nesten som «medisin» for barn som er litt forsinket i sin emosjonelle utvikling.
Allerede brukes det noe lignende for å trene personer som har autisme til å bli bedre på å lese mennesker. Dette er ikke dataspill men videoer, og oppgavene løses sammen med en fagperson.
Pfuhl sier at en enkelstudie er en enkelstudie, og at det er alltid ønskelig at andre forskere ved andre universiteter repliserer funnene.
- Men jeg synes det blir spennende å følge med disse forskerne og andre som jobber med dette videre, legger hun til.
