Det kan jo virke logisk: Dersom du tilbringer fritida med å plaffe ned folk og fe med maskingevær, kan det påvirke forholdet ditt til mennesker i virkeligheten.

Men hva vet vi egentlig om hvilken virkning dataspill har på oss?

Forskningen på feltet har spriket i alle retninger, og forskerne har vært dypt uenige. Et av problemene har vært at studiene har vært svært ulik virkeligheten.

Typisk: Studenter spiller skytespill i 15 minutter, hvorpå aggressiviteten deres måles umiddelbart etterpå. Kan resultatene fra slike øvelser si noe om hvordan spill påvirker en persons hverdagsliv over tid?

Nå har Simone Kühn fra det tyske Max Planck-instituttet og kollegaene hennes forsøkt å finne mer realistiske svar.

Spilte hver dag i to måneder

Forskerne undersøkte rundt 90 deltagere. De var ikke spillere på forhånd, og ingen av dem hadde erfaring med spillene forskerne brukte i undersøkelsen.

Kühn og co delte deltagerne opp i tre grupper: Den ene spilte voldsspillet Grand Theft Auto (GTA) hver dag i to måneder. Den andre gruppa spilte det ikke-voldelige spillet Sims daglig og resten spilte ikke i det hele tatt.

Både før og etter testperioden gjorde forskerne en omfattende rekke tester og spørreundersøkelser. De målte aggresjon, impulsivitet, humør, angst, depresjon, empati, evnen til mellommenneskelig kontakt og overordnede tankeprosesser, som evnen til å styre adferden og planlegge framover i tid.

Ingen forskjeller

Så hvilken effekt hadde voldsspillet på deltagerne?

Absolutt ingen.

Forskere fant ingen forskjeller – verken negative eller positive – mellom gruppene. Det var heller ingen forskjell innad i gruppene på målingene før og etter spilleperioden.

En tredje testrunde to måneder etter at deltagerne avsluttet spilleperioden ga samme resultat – altså ingenting.

Resultatene tilbakeviser sterkt de påståtte negative effektene av voldsspill, skriver Kühn og kollegaene.

Hvorvidt alle forskere og folk flest er enige i det, er en annen sak.

Tradisjon for mediefrykt

Det er verdt å merke seg at denne forskningen ble utført med voksne deltagere. Dermed må det flere undersøkelser til for å si om det samme gjelder for barn.

Og man skal ikke se bort ifra at diskusjonen kommer til å gå høyt i mange år til.

Allerede i 2010 argumenterte både norske og internasjonale forskere for at lite tyder på at spillene gjør særlig skade.

Men andre er uenige. Og i den offentlige debatten blir voldsspillene stadig trukket fram.

Senest for et par uker siden skrev Forbes at både USAs president Donald Trump og flere andre nevnte dataspill som mulig årsak til skoleskytinger, som den forferdelige episoden på Stoneman Douglas High School i Parkland, Florida.

Noe forskning har også vist at barn med visse personlighetstrekk ser ut til å påvirkes av voldspill.

Og så skal man så klart ikke glemme at vi har en flere tusen år gammel tradisjon for mediefrykt. I sin tid skal selv filosofen Platon ha hevdet at teater og dikt ødelegger ungdommen.

Historien tatt i betraktning, er nok dette neppe siste gang vi hører om saken.

Referanse:

S. Kühn, D. T. Kugler, K. Schmalen, M. Weichenberger, C. Witt, J. Gallinat, Does playing violent video games cause aggression? A longitudinal intervention study, Molecular Psychiatry, mars 2018.