Antikken midt iblant oss

Ny teknologi, eldgamle fortellinger: Dataspill er antikkforskernes nye yndling.

Publisert
God of War – en reise i gresk mytologi. (Foto: (Skjermdump fra spillet))
God of War – en reise i gresk mytologi. (Foto: (Skjermdump fra spillet))

Du er Kratos, en fryktinngytende kriger fra Sparta. Du sprer redsel over hele det antikke Hellas – blant mennesker, guder og monstre. 

Og kjemper du lenge og godt nok, vil jomfrugudinnen Athene til slutt belønne deg:

Du blir en av gudene på Olympen. Selveste krigsguden.

Har alt å by på, til alle tider

God of War er ett av verdens mest populære dataspill. Det foregår i en action-preget og voldelig mytisk verden, der spilleren beveger seg blant alle antikkens mytologiske vesener, i landskap vi kjenner igjen fra sagn og klassisk litteratur.

– De antikke mytene har alt å by på: fantasi, action, romantikk, heltemot, kamp og død. Alle kulturytringer har til alle tider brukt stoff fra antikken, enten det har dreid seg om musikk, litteratur eller bildekunst.

– Nå er det dataspillene. Noe veldig nytt interagerer med noe veldig gammelt. Det er interessant og komplekst, og utfordrer vår forestillingsevne, sier Thea Selliaas Thorsen.

Hun er postdoktor i latin og gresk ved NTNU og arbeider vanligvis med antikkens litteratur. Nå kaster hun også et blikk på hvordan den klassiske litteraturen og mytene brukes i moderne dataspill.

– Dette er et nytt forskningsfelt innenfor klassiske fag. Og det er et felt i vekst, slår Thorsen fast.

Tett på virkeligheten

God of War. Rome: Total War. The Rise of the Argonauts. Dette er bare noen av de mange dataspillene som tar utgangspunkt i fakta, fiksjon og myter fra antikken. 

Slik antikkens helter gjorde, inngår du strategiske allianser, skaffer deg våpen og overnaturlige ferdigheter, stjeler kvinner og dreper uhyrer. Du utkjemper slag og bygger byer, slåss mot løver og løser gåter.

Rome: Total War er et populært strategispill der spilleren deltar i historisk fiktive kamper fra de siste århundrene før Kristi fødsel. (Foto: (Skjermdump fra spillet))
Rome: Total War er et populært strategispill der spilleren deltar i historisk fiktive kamper fra de siste århundrene før Kristi fødsel. (Foto: (Skjermdump fra spillet))

Romerne skal ifølge Thorsen på mange måter ha æren for å ha oppfunnet både krig og kjærlighet. Strategispillene foregår derfor mest i romertiden.

Grekerne hadde de saftigste gudefortellingene, og den greske antikken danner bakgrunnen for de fleste spillene om guder, helter og mytologiske skapninger.

– Dette er fantasy-sjangeren. Likevel ligger mange av spillene veldig tett på «virkeligheten», i den forstand at de er imponerende historisk korrekte, sier Thorsen.

– Det er lagt stor vekt på å få bakgrunnen riktig. Geografien, arkitekturen, de historiske faktaene, de historiske personene: Alt skal stemme med det vi vet.

– Det er et artig paradoks: I den virtuelle verden kan man oppheve alle naturlover og gjøre hva som helst. Samtidig er idealet å komme så nær virkeligheten som mulig!

Lær gammelgresk av Zevs

Nettopp denne historiske presisjonen bidrar til en ekthet som klassiskforskerne mener vi bør og kan dra nytte av.

– Det ligger enorme læringsmuligheter i disse spillene, sier Thorsen.

– De er morsomme og spennende, men samtidig bygd pedagogisk opp: Vanskelighetsgraden øker, men du blir premiert for å samle kunnskap og ferdigheter. Man kan tenke seg både historie-, religions-, arkitektur- og språkundervisning gjennom slike spill.

Hun tror at dataspillene i dag er den den viktigste innfallsvinkelen til antikken, for unge mennesker. 

– Dataspill er en del av deres kulturbakgrunn. Jeg har selv hørt studenter si at det var spillene som først trigget deres interesse for antikken og satte dem på sporet av klassiskstudiet.

Alle kulturuttrykk er interessante

At blodet flyter friskt og voldsnivået er skyhøyt i mange av spillene, bekymrer ikke forskerne noe videre.

– At spillene skal være dekadente og skadelige? Nei, vi beskjeftiger oss lite med den siden av saken, slår Thorsen fast.

– Alle menneskelige kulturelle uttrykk er interessante for forskerøyet. Vi er mer opptatt av hvilke forestillinger om fortida som dannes her. Hva som gjør oss villige til å akseptere noe som en historisk setting. Hva som skal fortelles, og hvordan det blir fortalt.  Forholdet mellom virkelighet og virtualisering. Slike ting.

Dataspill er i ferd med å bli et internasjonalt forskningsfelt for klassiskforskere. Selv håper Thorsen at hun snart får noen studenter som kan ta dette videre.

– Det er mange aspekter å se på, både estetiske, historiske og kulturelle: Hvordan utformes skurke- og helterollene? Hvordan kommer kjønnsrollene til uttrykk? Hvordan framstilles ulike kulturer? Hvordan beveger spillene seg i tid? Det er like mye å si om dataspill som om alt annet, avslutter Thorsen.