Annonse
Blir du røsket ut av søvn på grunn av alarmtonen din, kan det gjøre deg mer groggy og trøtt om morgenen.

Voldsomme og stressende alarmtoner kan gjøre deg trøttere om morgenen

Lydene som vekker deg kan påvirke hvor groggy du er om morgenen, ifølge ny studie.

Publisert

Trøtt om morgenen? Det kan hende klokkealarmen din har skylden.

Nå viser ny forskning at høylytte, repetitive alarmtoner sannsynligvis gjør oss mer morgentrøtte.

– Du skulle tro at det å starte dagen med «beep beep beep» ville bidra til en kjapp oppvåkning og gjøre oss klare til dyst. Men vår studie viser at melodiøse alarmtoner er mer effektive, sier Stuart McFarlane, forsker ved RMIT University i Australia i en pressemelding.

Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLoS ONE.

Morgentåke

Noen av oss er mer omtåket om morgenen enn andre. Forskerne kaller dette for «sleep inartia» og mener at måten vi våkner på, kan påvirke oss i hele fire timer etterpå.

For dem som må tidlig opp

Forskerne mener resultatene kan bety mye for de som trenger å gjøre viktige ting om morgenen og som er avhengig av rask oppvåkning, for eksempel skiftarbeidere og ambulansepersonale.

Det viser seg at flere av oss våkner ganske forvirret.

– Det er spesielt viktig for de som jobber i farlige situasjoner rett etter at de har våknet, som brannmenn og piloter, men også for vanlige folk som plutselig befinner seg nødsituasjoner og må handle raskt, sier McFarlane.

Og hvem vil vel ikke være mer våken om morgenen? Dette er godt nytt for alle som føler seg groggy og sløve om morgenen og som likevel må haste av gårde til jobb, skole eller barnehage.

Men studien har sine begrensninger.

Viser ikke forskjell på A- og B-mennesker

Resultatene er basert på en nettbasert undersøkelse der 50 personer har loggført hva slags lyder de våkner til. Deretter har de selv rangert hvor søvnige og omtåket eller våkne og opplagte de er på en standardisert skala utviklet av forskerne.

Forskerne har altså ikke selv overvåket personene i undersøkelsen og kan derfor ikke si med sikkerhet at morgentretthet er direkte knyttet til alarmtone. Denne formen for studie kalles en observasjonsstudie og bør som regel sees i sammenheng med andre studier for å si noe sikkert.

– Et annet problem er at forskerne ikke har tatt forbehold om personene er morgen- eller kveldmennesker, sier søvnforsker Elisabeth Flo til forskning.no.

Hun forsker selv på søvnproblemer og døgnrytmer ved Universitetet i Bergen og har lest den nye studien.

– Hvis for eksempel en av deltakerne foretrekker å være lenge oppe om kvelden og stå seint opp, vil hun sannsynligvis ha mer trøbbel med å stå opp om morgenen. Dermed setter hun på en kraftig alarm for i det hele tatt å våkne, sier hun.

– Denne personen er naturligvis mer trøtt om morgenen og vil dermed rapportere at hun føler seg mer omtåket.

Så det er slett ikke sikkert at en «snillere» alarmtone vil vekke B-menneskene mer effektivt. Det vet vi altså ikke før det blir gjort nye studier.

Den lette søvnen

– Hva er så den beste måten å våkne opp på?

– Den beste måten å våkne opp på, er utvilt, sier Flo.

Hun sier at jo nærmere vi kommer vår egen naturlige oppvåkning, jo bedre. Og den kommer etter nok søvn og en god rutine med faste tidspunkt for å stå opp om morgenen.

Likevel er det enkelte søvnstadier det er lettere å våkne opp fra enn andre.

– For eksempel er det mer behagelig å dukke opp fra lett søvn enn dyp søvn, sier Flo.

Les mer om de ulike søvnstadiene her:

De tradisjonelle søvnstadiene

En klassisk søvnsyklus beveger seg gjennom fem stadier.

  1. Våken – Hjerneaktivitet består av stort sett rask aktivitet, som er høyere enn 12 Hz (svingninger per sekund) som endres til mellom 8–12 Hz når vi lukker øynene.
  2. Døsing – Fortsatt våken, men med langsommere aktivitet: 4–7 Hz.
  3. Lett søvn – lavfrekvente bølger og fenomenet søvnspindler oppstår.
  4. Dyp søvn – Hjerneaktivitet preget av lavfrekvent aktivitet ved 1–2 Hz.
  5. REM-søvn – Hjerneaktiviteten ligner en blanding mellom våken og døs med samtidig forekomst av raske øyebevegelser. Det er her vi drømmer.

Den perfekte morgensangen

McFarlane og kollegaene er selv klar over begrensningene og etterlyser mer forskning. De vil nemlig finne den ultimate oppvåkningen. De mener det må være mulig å komme opp med den perfekte kombinasjonen av melodi og rytme.

– Vi tror at «beep beep beep» kan forstyrre og forvirre hjerneaktiviteten vår når vi våkner, mens en mer melodiøs lyd som for eksempel Beach Boys' Good Vibrations eller The Cures Close to Me kan hjelpe oss med overgangen fra søvn til våken tilstand på en mer effektiv måte, avslutter Adrian Dyer, også en av forskerne bak studien.

Referanse:

Stuart J. McFarlane: Alarm tones, music and their elements: Analysis of reported waking sounds to counteract sleep inertia. PLoS ONE. Februar 2020. DOI: 10.1371/journal.pone.0215788.

Powered by Labrador CMS