Middelaldrende menn som sover lenge om morgenen, sitter mer i løpet av dagen enn menn som står opp tidlig, ifølge ny finsk forskning.
(Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Er du A-menneske eller B-menneske? Det kan påvirke hvor mye du rører på deg.
Middelaldrende menn som står opp seint, sitter også mer i løpet av dagen enn andre, ifølge ny finsk forskning.
Opp om morgenen eller seint i seng? Enten du er A- eller B-menneske, kan det være bestemt av genene dine.
Tidligere forskning viser at det er en del fordeler med å være morgenfugl. De er gladere, får bedre karakterer, er mer samvittighetsfulle og har mindre risiko for depresjon.
B-mennesker på den andre siden scorer i snitt lavere på planlegging, har mindre orden og er mindre strukturert, skal vi tro denne saken på forskning.no.
Det kan virke som vi ikke har så mye valg. Enten er du A-menneske eller så er du B-menneske. Men norsk forskning fra 2013 viser faktisk at de fleste av oss er ganske fleksible.
– To av tre av oss er i den nøytrale gruppen. Vi er ganske fleksible og kan relativt enkelt tilpasse oss til søvnvariasjoner i hverdagsrutinene våre, sier Tove Irene Dahl på Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø i denne saken fra 2013 på forskning.no.
Nå stiller den nye finske studien seg i rekken av de som viser fordeler ved å være A-mennesker.
Den bekrefter at B-menneskene er mindre aktive i løpet av en dag, enn A-menneskene.
30 minutter mindre
Ifølge de finske forskerne utgjør forskjellene cirka en 30 minutters gåtur for menn og en 20 minutters gåtur for kvinner.
De undersøkte også hvor store forskjeller det var på sitting i løpet av en dag.
I gjennomsnitt sitter menn som er B-mennesker 30 minutter mer enn menn som er A-mennesker.
Målte aktiviteten med aktivitetsklokke
Studien er en del av doktorgradsavhandlingen til Laura Nauha ved Universitetet i Oulu i Finland.
Hun har brukt det som kalles Nord-Finland-kohortene, som tilsvarer Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) i Norge. Dette er pågående undersøkelser som inkluderer informasjon om helsa til tusenvis av barn og voksne.
Nauha fulgte deretter opp totalt 2239 menn og 2917 kvinner da de var 46 år.
De ble utstyrt med aktivitetsklokke slik at forskeren kunne følge med på hvor mye de beveget seg og hvor mye de satt i løpet av en dag.
Forsøkspersonene ble også bedt om å fylle ut et spørreskjema med spørsmål om døgnrytme.
Hvorfor er B-mennesker mindre aktive?
Dette er en såkalt observasjonsstudie. Det betyr at forskerne ikke kan si med sikkerhet at B-mennesker beveger seg lite fordi de er B-mennesker. Altså at døgnrytmen er årsaken til mindre aktivitet. De har kun sett at det er en sammenheng mellom B-mennesker og mindre aktivitet sammenlignet med A-mennesker.
Studien forklarer heller ikke hvorfor det er sånn.
Det finnes likevel noen mulige forklaringer:
B-mennesker må gjerne opp tidlig om morgenen, selv om det strider mot deres indre klokke. Det kan påvirke formen resten av dagen, og gjøre dem mindre motivert til aktivitet. For lite søvn kan føre til store problemer, som du kan lese mer om i denne saken på forskning.no.
I tillegg har kanskje B-menneskene mer energi på kvelden når det har blitt mørkt, og alle treningssentre er stengt.
Laura Nauha mener uansett at studien hennes kan bidra til at B-menneskene følger med på hvor mye de beveger seg.
– B-mennesker må kanskje jobbe litt hardere for å sikre seg at de får trent nok, sier hun i denne saken i The New York Times.
Referanse:
Laura Nauha m.fl: Chronotypes and Objectively Measured Physical Activity and Sedentary Time at Midlife. Scandinavian Journal of Medicine and Science in Sports. August 2020. DOI:10.1111/sms.13753. Sammendrag.
