De som hadde gener som tilsa at de burde komme seg tidlig opp om morgenen, var gjennomsnittlig 25 minutter tidligere opp og tidligere i seng. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Genene kan bestemme om du er et A- eller B-menneske
En kjempestudie har sett på sammenhengen mellom gener og folks indre døgnrytme.
Hvis man er typen som foretrekker å være lengre oppe om kvelden og sove lengre om morgenen, er det ikke spesielt morsomt å måtte tvinge seg opp tidlig.
Før ble det kanskje bare avfeid som latskap, men i arbeidet med å kartlegge genene våre, har det kommet fram flere forskjellige gengrupper som er med på å styre vår indre klokke. Uttrykket av disse genene kan variere stort mellom mennesker, og oppdagelsen av mekanismene som styrer døgnrytmen ble belønnet med en Nobelpris i 2017.
Det er også mulig å ta en blodprøve som sier noe om hvilken kategori man passer inn i.
Men hvor mye har genene å si, og hvordan påvirker egentlig disse forskjellige genvariantene søvnen til forskjellige mennesker?
Selvrapportering?
Nesten 700.000 mennesker har vært med på en diger studie for å se på sammenhengen mellom gener og døgnrytme, og resultatene er publisert i tidsskriftet Nature Communications. Dette er et bredt utvalg mennesker fra USA og Storbritannia.
Forskerne har hatt tilgang til genkartene til alle disse menneskene, som også har svart på spørsmål om sine egne søvnrytmer.
Forskerne er klar over at dette er problematisk, siden folk kan være litt unøyaktige når de skal rapportere om sine egne søvnvaner. Derfor fikk de en gruppe på nesten 85.000 mennesker til å ha på seg aktivitetsarmbånd som målte søvnvanene deres i tillegg til selvrapporteringen.
Med et så stort grunnlag mener forskerne de kan si noe om hvordan genene er med på å påvirke søvnen vår.
Genene kan påvirke når du sover
Alle disse menneskene har fått genomene sine kartlagt av enten UK Biobank eller det private selskapet 23andme, og samtykket i at det kan brukes til forskning.
Det har blitt gjort mye forskning på hvilke gengrupper som er med på å styre døgnrytme, så forskerne kunne bruke denne kunnskapen til å se hvordan søvnen ble påvirket. I tillegg har de funnet mange flere kandidater som kanskje er med på å påvirke søvnen.
De som hadde gener som forskerne knytter til å komme seg tidlig opp om morgenen, var gjennomsnittlig 25 minutter tidligere opp og tidligere i seng, sammenlignet med de som hadde genom med mest kveldsprofil.
Men forskerne fant bare en sammenheng med når på døgnet folk sov, ikke om denne søvnen var god eller dårlig eller hvor lenge den varte.
Er det døgnrytmen du blir tvunget inn som er skadelig?
Samtidig fant ikke forskerne noen sammenheng mellom det å ha kveldsgener og høyere BMI eller diabetes type 2. Men å være morgenfugl hadde en svak sammenheng med bedre mental helse, som forskerne kaller det.
Forskerne lanserer et interessant spørsmål til videre forskning, nemlig om negative helseeffekter ikke henger sammen med hva slags døgnrytme man har, men hva slags døgnrytme man blir tvunget inn i.
De er også klare på at døgnrytme er et sammensatt fenomen, og påvirkes både av gener og livsfaktorer som hva vi spiser og når vi jobber.
Referanse:
Weedon mfl: Genome-wide association analyses of chronotype in 697,828 individuals provides insights into circadian rhythms. Nature communications, 2019. DOI: 10.1038/s41467-018-08259-7
